Gå til møtet (zoom)

Arrangementet er åpent for alle.
Målgruppe: Ansatte i kommuner og private virksomheter; HR ansatte, ledere innen helse og omsorg, politikere og andre som er opptatt av heltidsutfordringen.

Norge har en høy yrkesdeltakelse blant kvinner, men sammenlignet med andre vestlige land har vi utfordringer knyttet til at svært mange kvinner jobber i bransjer hvor deltid er normen. Å gi alle reelle mulighetene til å jobbe i fulle stillinger er et viktig virkemiddel for å gjøre arbeidslivet mer likestilt.

Titusener av arbeidstakere jobber mindre stillinger, men ønsker seg heltid. Flertallet av dem er kvinner. Det kan være mange grunner til å redusere arbeidstida. Kanskje har du småbarn, eller tar deg av gamle foreldre? Det er ikke alltid lett å få hverdagen til å gå opp. Men det er også mange som ønsker seg heltid uten å få det.

Det følger av ny § 14-1 b at hovedregelen i arbeidslivet er heltid. Bestemmelsen stadfester målsettingen om å gjøre heltid til den nye normen i arbeidslivet.

På landsbasis ble det færre kvinner som jobber deltid det siste statistikkåret. Andelen er som jobber heltid er lavest i helse og omsorg, med 40 prosent heltid.

I varehandel har mer enn hver tredje ansatt deltidsstilling, i hotell og restaurant gjelder dette omtrent halvparten.

Andelen kvinner som jobber deltid i Norge, gikk ned fra 37,3 prosent i 2020 til 36,6 prosent i 2021. I Agder gikk andelen kvinner i deltidsjobb ned fra 46,5 prosent til 46 prosent i 2021.

Det har lenge vært kjent at antallet eldre vil øke sterkt og føre til sterk økning i etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Parallelt med denne utviklingen, bremses veksten i tilgjengelig arbeidskraft før den stopper helt opp.

For å øke andelen heltidsstillinger er kommunenes utlysningspraksis et viktig tema, samtidig som en jobber for å minske uønsket deltid. Imidlertid viser utviklingsbildet at det ikke er mulig å bemanne seg ut av alle utfordringer som helse- og omsorgstjenesten kommer til å stå overfor. Helt uavhengig av det fremtidige økonomiske handlingsrommet, er det personelltilgangen som begrenser tjenestene og hindrer dem i å utvikle seg videre med dagens innretning.

Navnet Tørn kommer av det engelske ordet «turn» som betyr vending, vridning eller sving. For å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste må det gjøres en vending eller vridning av dagens helse- og omsorgstjenester. I Tørn-prosjektet gjøres det forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Forsøkene skal bidra til en mer bærekraftig sektor ved å øke heltidsandelen og andelen ansatte med formell helsefaglig kompetanse.