Uthavner er små samfunn som vokste frem langs kysten av Agder i seilskutetiden. De hadde en funksjon som nød- og natthavn for passerende seilskuter, og de fleste som bosatte seg i uthavnene livnærte seg av losing, sjøfart og servicefunksjoner rettet mot passerende seilskip. I dag er uthavnene særegne og godt bevarte kulturmiljø.
Uthavner i verdensklasse er tittelen på en strategi som ble vedtatt av både Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder i 2016. Samtidig ble det startet et prosjekt med samme tittel, og som ble styrt av de to fylkeskommunene i fellesskap.
I dag er ikke Uthavner i verdensklasse lenger et prosjekt, men en langsiktig satsing i Agder fylkeskommune. Navnet er likevel beholdt og viser til fylkeskommunens arbeid med å bevare, formidle og tilrettelegge for ny bruk og verdiskaping i uthavnene. Denne satsingen er forankret i Regionplan Agder 2030.
Uthavner i verdensklasse har hatt som mål å tilrettelegge for en langsiktig, bærekraftig og helhetlig forvaltning av uthavnene. Agder fylkeskommune har hatt en bred og tverrfaglig tilnærming. Tiltak har vært rettet mot både forvaltningen, huseiere, håndverkere med flere. Som eksempel kan vi nevne at vi har arbeidet sammen med kommunene for å få nye og oppdaterte reguleringsplaner som gir tydelige rammer for bruk og vern i uthavnene. Vi har også jobbet for å få et felles kunnskapsgrunnlag som kommunene m.fl. kan bruke i sitt arbeid (for eksempel landskapsanalyse, veileder for regulering og kompetanseheving gjennom diverse kurs). Vi har også hatt kurs for huseiere og deltatt på informasjonsmøter m.m.
Uthavnene har også potensiale for regional verdiskapning. Vi har flere ganger fått verdiskapningsmidler fra Riksantikvaren som har vært brukt i ulike prosjekter for å skape aktivitet, nye opplevelser og ny næring i uthavnene.
For mer informasjon om ulike tiltak, se følgende historier: Kommunene, huseierne og prosjekter og verdiskaping.
Langs kysten av Agder finnes mange små kystsamfunn med høy verneverdi. Alle disse er likevel ikke uthavner. I et forsøk på å konkretisere og geografisk avgrense prosjektet "Uthavner i verdensklasse" har vi satt opp noen kriterier / kjennetegn på hva en uthavn er og hva som skiller den fra øvrig tett og gammel trehusbebyggelse langs kysten av Agder. For at noe skal anses som en uthavn må det oppfylle følgende kriterier:
I tillegg har vi vurdert historiske kilder og sett på forhold som antall loser på stedet, tollstasjon, befolkningsvekst m.m. En del uthavner kan sjekke av på samtlige kriterier, mens andre har hatt en mer blandet funksjon der for eksempel fiske og landbruk har vært like viktige næringsveier som losing og sjøfart.
På denne siden har vi tatt med de viktigste uthavnene, men dette er likevel ingen fasit. Det er også flere uthavnsområder vi kunne skrevet om og som vi vil vurdere å skrive om på et senere tidspunkt, som for eksempel Skjernøysund, Narestø og Sandøya/Borøya.
Uthavnene utgjør et sammenhengende kulturmiljø. Det betyr at hver og en uthavn, med sin identitet og sin historie, er viktig, men samlet er uthavnene enda viktigere. Samlet forteller uthavnene historien om Agders rolle i internasjonal sjøfart. Dette er grunnen til at vi gjerne vil ha med oss alle uthavnene og er opptatt av å sikre de en koordinert og helhetlig forvaltning.
Uthavnene har utviklet seg ulikt i perioden etter seilskutetiden, og dette har naturligvis satt sitt preg på kulturmiljøet. Noen uthavner kan ha spilt en historisk viktig rolle, men har gjennomgått så store forandringer at kulturmiljøet ikke anses som like verdifullt i dag.
Du kan ta kontakt med et av våre regionale bygningsvernsenter.
Det finnes noen tilskuddsordninger som kan være aktuelle for de som ønsker å sette i stand et kulturminne i en uthavn.
Nei! Norge har i dag 8 steder på UNESCOs liste over verdensarv, og uthavnene er ikke en av disse.
I 2016 ble strategien “Uthavner i verdensklasse” vedtatt, med mål om en langsiktig og bærekraftig forvaltning av uthavnene. Av den fremgår det også at det skal tilrettelegges for at uthavnene på sikt skal kunne søkes inn på UNESCOs liste over verdensarv. Målsetningene er også videreført i Regionplan Agder. Dette betyr at man regionalt anser uthavnene for å representere en historie og en kultur som går ut over nasjonale grenser. På den måten utgjør uthavnene en felles arv for menneskeheten, tatt i betraktning den betydningen uthavnene har hatt for europeisk skipsfart og handel.
Å komme inn på verdensarvlisten er en lang og omstendelig prosess. I Norge er klima- og miljødepartementet øverste ansvarlige myndighet for oppfølgingen av verdensarven i Norge, mens Riksantikvaren og Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for å følge opp verdensarvkonvensjonen. Riksantikvaren koordinerer samarbeidet mellom direktoratene. Første steg på veien for uthavnene, vil være å komme inn på nasjonal tentativ liste over steder Norge kan tenke seg å nominere. Denne listen ble sist revidert i 2011 og uthavnene er ikke på listen. Det er usikkert når listen skal revideres, og hvorvidt uthavnene er en aktuell kandidat. Det er også flere ytre faktorer som gjør at en eventuell nominasjon er krevende og preget av stor usikkerhet. I dag arbeides det for eksempel for å få flere ikke-vestlige land inn på listen (Europa er overrepresentert).
En forutsetning for å bli nominert er både å kunne vise til en faglig sterk søknad som dokumenterer uthavnenes betydning og symbolverdi, samtidig som vi må kunne vise til en forbilledlig forvaltning og en bred folkelig oppslutning. Dette betyr at i forkant av en eventuell søknad er det nødvendig med en bred prosess, der både fordeler og ulemper blir nøye vurdert.
Les mer om verdensarv og Norges 8 inskripsjoner på verdensarvlisten.