29 år etter "Surt liv på det blide Sørland". Hvordan står det til i Agder nå?

I 1993 satte rapporten «Surt liv på det blide Sørland» en støkk i egdene med sin dokumentasjon av levekårsutfordringene i landsdelen. Rapporten har fått status som referansepunkt for utviklingen av levekårene på Agder.  

Nå har Agder fylkeskommune, på oppfordring fra KS Agder, gjort samme øvelse nesten tre tiår senere.

Arbeidet er gjort med noe bistand fra NAV Agder og samtale med Helge Røed.  – Vi har hentet inn data fra Statistisk Sentralbyrå, Nav og Folkehelseinstituttet, og prøvd så godt det lar seg gjøre å sammenstille nyeste data på de samme områdene som 93- rapporten tok opp, sier Oddmund Frøystein, rådgiver i analyseavdelingen.  

Sammenliknet med resten av landet har Agder blant annet:

• Høyest andel uføre i landet

• Høyest andel mottakere av ulike Nav-ytelser 

(uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ledighetstrygd, enslig forsørgertillegg) 

• Høyest andel brukere av beroligende midler, smertestillende og sovemedisiner

• Høyest andel sykefravær med over åtte ukers varighet

• Noe lavere levealder enn landsgjennomsnittet

• Andel kvinner som jobber 80 prosent eller mer har økt, men Agder ligger likevel klart under landsgjennomsnittet. 

Folkehelsedirektør Nilsen kaller det en stor samfunnsutfordring:

– På flere av de viktige indikatorene er vi fortsatt på bunn. Jeg lurer på hva det er i vårt miljø og vår kultur som gjør at en høyere andel sørlendinger har behov for beroligende midler og sovemedisiner enn i resten av landet. Og hvorfor havner flere her enn andre steder utenfor arbeidslivet?

–  Vi har forsøkt å ta tak i problemene, men denne sammenstillingen av data viser at vi på viktige områder ikke har lykkes. Men jeg er optimist, og har troa at vi minst kan komme opp til et gjennomsnittlig norsk nivå innenfor uførhet, slik vi eksempelvis har gjort innenfor spedbarnsdødelighet. Nå må vi alle brette opp ermene, avslutter Vegard Nilsen.