Agder fylkeskommunes første klimabudsjett på plass

Fylkestinget vedtok onsdag et eget klimabudsjett for 2021.

Klikk for stort bildeLadestasjon for elbil på Rysstad i Valle. Julia Marie Naglestad   Et klimabudsjett er et styringsverktøy for å nå klimamålene og synliggjør hvor mye utslippene må ned, presenterer tiltak for å redusere utslipp, fordeler ansvaret for gjennomføring og sikrer at tiltakene følges opp. Klimabudsjettet skal være en del av det ordinære økonomi- og budsjettarbeidet, og utarbeides årlig. 

I Regionplan Agder 2030 er det vedtatt en målsetting om å redusere de direkte utslippene av klimagasser på Agder med minst 45 prosent innen 2030. For å nå klimamålene, har fylkestinget vedtatt at det skal innføres klimabudsjett fra 2021.

Bedre oversikt og systematisk klimaarbeid

For å lykkes med å nå klimamålene for Agder er et viktig verktøy på vei mot klimamålet fylkeskommunens eget klimabudsjett.

Klikk for stort bildeKlimarådgiver Anne Kristin Peersen i Agder fylkeskommune Agder fylkeskommune  – I et klimabudsjett får man oversikt over klimatiltak de ulike virksomhetene/avdelingene i fylkeskommunen jobber med eller planlegger i økonomiplanperioden. Og nettopp det å få oversikt over hvilke tiltak som monner i tonn CO2 og hva som skal prioriteres, er noe av hensikten med å ha et eget klimabudsjett.  Ikke minst sikrer det at vi jobber systematisk med våre klimatiltak, at vi virkelig får «fokus» på arbeidet gjennom at tiltakene kobles mot økonomiarbeidet.

På den måten kan klimabudsjettet bli et viktig styringsverktøy for fylkeskommunen og bidra til prioriteringer, nødvendige diskusjoner rundt budsjettmidler og konkrete reduksjoner i klimagassutslipp, forteller klimarådgiver Anne Kristin Peersen.

Langt fram til målet

Et vanlig budsjett har gjerne en øvre ramme for hvor mye penger som kan brukes. På samme måte setter klimamålene en øvre ramme for hvor mye klimagasser som kan slippes ut. Klimabudsjettet er verktøyet vi bruker for å vise hva som skal til og hvordan vi ligger an for å nå målsettingen om å kutte utslippene av direkte klimagasser med 45 prosent innen 2030.

Peersen forteller om stort engasjement og involvering knyttet til utforming av fylkeskommunens første klimabudsjett. Vi har nå nettopp lagt frem vårt første klimabudsjett for 2021. Her er det mange gode klimatiltak og aktiviteter, men de utgjør en liten del av nødvendig utslippsreduksjon for å nå klimamål for Agder. Summen av tallfestet tiltak og aktiviteter vil likevel være viktige bidrag for å redusere utslipp i Agder. Men for å nå vedtatte mål og bidra til de store utslippskuttene må det enda sterkere virkemidler og et bredt spekter av tiltak i alle de 25 kommunene i Agder i årene fremover.

Fakta klimabudsjett Tips til gode klimatiltak Grønne løsninger

Økonomiplan med klimabudsjett 2021-2024 (PDF, 3 MB) 

De største utslippskildene

Klimarådgiveren forteller at de største direkte utslippskildene på Agder knytter seg til veitrafikk, sjøfart, anleggs-og landbruksmaskiner, jordbruk og industri (Miljødirektoratets utslippstatistikk). Ser vi bort fra kvotepliktig sektor, utgjør mobilitet (veitrafikk, sjøfart og anleggs- og landbruksmaskiner) 64 % av Agders totale direkte utslipp. Fylkeskommunen har derfor stilt seg bak visjonen om Electric Region Agder (ERA): «Verdens første helelektriske samfunn på 100 % ren energi innen 2030». En visjon som er resultatet av et samarbeid med mer enn 50 regionale aktører. Visjonen skal nås ved å erstatte forbrenningsmotorer med motorer som går på elektrisitet (eller hydrogen). Dette betyr elektrifisering innenfor alle områder som; personbiler, vare- og tungtransport, og sjøtransport. En slik helhetlig satsing innenfor elektrifisering (batteri og hydrogen) er nødvendig for å nå målsettingen som er vedtatt.

I tillegg til elektrifisering, blir det også viktig å satse på samordnet areal- og transportplanlegging for å redusere transportbehovet, få i havn byvekstavtale og tiltakspakken for nå nullvekstmålet og erstatte bilreiser med gå, sykkel og kollektivt. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, karbonfangst på forbrenningsanlegg og sirkulær økonomi i regionen blir også viktige satsningsområder. Og ikke minst må industrien ta sin del av ansvaret for å få til ressurseffektivitet og reduksjon i klimagassutslipp.

I tillegg til satsingsområder i regionen nevnt over har vi Klimaveikartet Agder som er utarbeidet i samarbeid mellom fylkeskommunen, kommuner og industrien og er også et verktøy som kan bidra til at vi når målet om lavere utslipp vedtatt i Regionplan Agder 2030. Klimaveikartet beskriver tiltak som er gjennomførbare for små, store og mellomstore kommuner, samt industrien. Veikartet skal inspirere til å komme i gang med tiltak som bidrar til at vi når klimamålene.

Vi må jobbe sammen

– Når vi skal kutte så mye som vi har mål om, innenfor sektorer listet opp over må vi ha et bredt spekter av tiltak og alle må være med å ta et ansvar.  Det krever innsats fra Agders innbyggere og næringsliv, et aktivt og godt samarbeid mellom kommunale og statlige myndigheter, og samarbeid på tvers av fylkeskommunens egne virksomheter. Ingenting peker seg ut som enkelt, da hadde vi gjort det for lenge siden. Litt av nøtten som skal knekkes, er å gjør dette sammen. Som fylkeskommune har vi begrenset handlingsrom. En viktig rolle vi som fylkeskommune må legge til rette for fremover, er å være fasilitatorer for å utløse konkrete tiltak hos andre samfunnsaktører som ønsker å kutte utslipp.

Alle må feie for egen dør

Mange av tiltakene i Klimabudsjettet er rettet mot å redusere klimafotavtrykket i egen virksomhet. Miljøfyrtårnsertifisering av samtlige enheter i fylkeskommunen brukes til å måle og gjennomføre tiltak for å redusere virksomhetens reiser, avfallsrutiner og energiforbruk. Vi skal minst ta vår del av utslippsreduksjonene som kreves og dersom alle andre også gjør det når vi målene i Regionplanen og Parisavtalen.

Hvem eier tiltakene i kommunens klimabudsjett?

-Det er viktig at tiltakene er organisasjonens tiltak, ikke klimarådgiverens tiltak. Det er først når organisasjonen og de som skal gjøre jobben tar ordentlig tak at jobben blir gjort på en god måte.

Betydningen av samarbeid mellom kommunene og næringslivet

Anne Kristin Peersen peker også på samarbeidet med kommunene og næringslivet som en suksessfaktor for fylkeskommunens klimaarbeid. Her blir forumet for Klima og miljø som etableres  i den nye samhandlingsstrukturen på nyåret, viktig. Sammen med Klimapartner Agder blir forumet sentrale arenaer for klima og miljø som vil bidra til å styrke den  regionale gjennomslagskraften og Agders nasjonale og internasjonale posisjon.

Det går fremover

Den økende oppmerksomhet rundt klimaspørsmål, øker også engasjementet i og rundt fylkeskommunen. -Vi diskuterer ikke lengre om vi skal gjøre noe, men hva og hvordan vi skal gjøre det, og det viser at ting har beveget seg fremover. Det er fortsatt politiske diskusjoner, men vi opplever at flere er enige om målet og hensikten. Klimastreiker og Paris-avtalen har her også vært viktig.

Betydning av hva hver enkelt av oss kan bidra med i klimaomstillingen

I følge FNs klimapanel må vi kutte 45 prosent klimagassutslippene innen 2030 for at vi skal nå klimamålet om å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 ˚C. Politikerne, fylkeskommuner, kommuner og store private selskaper må ta ansvar for at målet skal nås, men vi som enkeltpersoner må også være med om vi skal klare det.

– Det er store forskjeller blant folk når det gjelder klimautslipp. En av de tingene som påvirker utslippet ditt mest er inntekten din. Har du høyere inntekt har du som regel høyere forbruk – og dermed høyere utslipp. Vi som bor i et rikt land bør i tillegg kutte mer enn snittet, avslutter Anne Kristin Peersen.

Fakta klimabudsjett Tips til gode klimatiltak Grønne løsninger

Økonomiplan med klimabudsjett 2021-2024 (PDF, 3 MB) 

Til toppen