Blomstrende vegkanter på fv. 3566 ved Færvik i Arendal Arne Heggland, Statens vegvesen

Engknoppurt

Men dette har en forhistorie – det var nemlig planen at det skulle se slik ut!

Gang- og sykkelvei på strekningen Færvik-Sandum ble planlagt for ca 10 år siden, og registreringene viste at veien gikk gjennom et kystlandskap med en svært så rik flora av planter. Toppmassene med frø og røtter ble tatt vare på og lagt tilbake på de ferdige veiskråningene. Metoden som er benyttet kalles naturlig revegetering fra stedlige toppmasser.

Naturlig lokal flora

Dette er standard metode for alle vegprosjekter til Statens vegvesen og Agder fylkeskommune når vi bygger veg gjennom områder som er egnet for det. Uten innblanding av næringsrik kulturjord og uten sprøytesåing av tradisjonelle frøblandinger.

Da veien var ferdig bygd april 2013 så det ganske grått og trist ut, men

Ormehode

snart spirte det. Nå, 7 år etter, ser en resultatet på det ferdig etablerte anlegget. Veiens sideareal bugner av planter i alle farger.

Mange arter

Prestekrage i hvitt og gule rundskolm er kanskje de aller vanligste artene midt i juni. Men en rusletur i veikanten viser at det er langt flere. Her er tette felt med reinfann, bergmynte (oregano), blodstorkenebb, engtjæreblom, smalkjempe, rødkløver, kystgrisøre, engknoppurt, storblåfjær, ormehode og mange flere. Også en og annen litt uvanlig plante som lakrismjelt spirer villig i veikanten.

Viktig for pollinerende insekter

Slike veikanter er en fryd for øyet. De er det moderne landskapets svar på fortidens slåtteenger. Og de leverer! Ja  de leverer faktisk viktige tjenester til oss; blomstene gir nemlig mat til pollinerende insekter – små krabater som gjør

Kystgriseøre

den viktige jobb det er å bestøve villplanter, hageplanter og kommersielle avlinger. Flere av plantene vi finner i denne veikanten står på lista over «pollinatorvennlige planter». Blant annet  rundskolm og rødkløver.

Plantene blomstrer ved ulikt tidspunkt. Engtjæreblom er blant de tidligste. Framover i juni står prestekragene på høyden, mens f.eks. bergmynte (oregano) og engknoppurt kommer senere på sommeren. Stadig nye slag vil altså blomstre på «vei-enga», og gi næring for insekter og være til fryd for de veifarende. 

Prosjekt til etterfølgelse

Prosjektet ble planlagt av Statens vegvesen på oppdrag fra Agder fylkeskommune.  Færvik-Sandum er et eksempel til etterfølgelse – fagfolk med kompetanse på biologi, ytre miljø og landskap var inne i planleggingsprosessen.

Prosjektet blir også fulgt opp med riktig skjøtsel. I områder med slike artsrike veikanter utsettes nå slåtten til seinsommeren, slik at plantene får blomstre ut og sette frø. Kun siktsoner og særlig høyvokst vegetasjon slås på førsteslåtten.

Tekst og foto: Arne Heggland, Statens vegvesen 

Simonstø 2013 til venstre - og 2020 til høyre.