Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, men framtidsoptimismen er høy

Unge og aleneboende sliter mest. En av tre studenter er ensomme. Men framtidsoptimismen er likevel høy, viser en spørreundersøkelse fra Agder og tre andre fylker i november-desember i år.

I perioden 18. november–4. desember ble i overkant av 58 000 nordmenn invitert til en omfattende spørreundersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse. Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Agder, Nordland og Vestland.

Klikk for stort bilde 

Over 26 000 har svart på undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 44 prosent.

Resultatene viser at:

  • Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest.
  • Blant studenter er én av tre ensomme.
  • Én av fire er ikke fornøyd med livet.
  • Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende.
  • Tross økning i psykiske belastninger, kommer Agder best ut i undersøkelsen
  • Framtidsoptimismen er likevel høy, særlig blant unge.

– Selv om tilstandsbildet totalt sett er litt dystert, ser det litt lysere ut for Agder sammenlignet med Oslo, Bergen, Vestland og Nordland.

Det er rimelig å anta at variasjon mellom fylker og byer henger sammen med variasjon i smittetrykk og påfølgende lokale smittevernstiltak. Tross at noen kommuner, og deler av Agders befolkning er hardt rammet av epidemien, har store deler av Agder vært forskånet for de mest inngripende smittevernstiltakene, sier rådgiver Oddmund Frøystein i analyseavdelingen i Agder fylkeskommune.

– Ta en ekstra telefon i jula

– Nå som vi går mot jul må vi være klar over at det nærmest blir som å sette et forstørrelsesglass på samfunnet. De som har det fint får det enda bedre i jula, og de som har det vanskelig får det enda vanskeligere. Dette gjelder også på ensomhetsfeltet. Derfor oppfordres alle til å ta en ekstra telefon, dra på et ekstra besøk eller sende en ekstra invitasjon til noen de vet trenger det spesielt. Å bli sett og inkludert er noe alle mennesker elsker. Ensomhet er et økende problem under denne epidemien, noe denne undersøkelsen viser sier Vegard Nilsen, direktør for folkehelse i Agder fylkeskommune.

Ensomheten øker, men minst i Agder

For de fire fylkene som deltok i undersøkelsen, var andelen ensomme betydelig høyere i november-desember enn det FHI har målt tidligere. Andelen ensomme er høyest i Oslo og lavest i Agder med henholdsvis 23 og 17 prosent. De geografiske forskjellene henger høyst sannsynlig sammen med mengden av lokale smitteverntiltak. Før pandemien var 14 prosent av befolkningen i Norge ensomme, se rapport: Livskvalitet i Norge 2019. Som i tidligere undersøkelser ser vi en klar aldersforskjell: de yngste skårer klart høyere enn de eldre.

Klikk for stort bildeAndel og gjennomsnittsskår på ensomhet i Oslo, Bergen, Vestland u/Bergen, Agder og Nordland. Ganges estimatet for ensomhet med 100, får man prosent, for eksempel blir 0,2 det samme som en andel på 20 %. Heltrukne streker for hver søyle viser usikkerheten i estimatet. Diagram: FHI  Ensomheten blant studenter og skoleelever er høy. I denne gruppen er andelen nå i november-desember på 33 prosent. Se figur 2. Andelen er også høyere blant de som ikke er i arbeid – arbeidsledige, uføre eller permitterte.

Å være i arbeid enten heltid eller deltid er for de fleste en beskyttende faktor for ensomhet. Allikevel viser resultatene at andelen ensomme blant dem på hjemmekontor er nesten 22 prosent, og høyere enn blant dem som er fysisk til stede på arbeidsplassen.

Klikk for stort bildeAndel ensomme etter om man er i arbeid, er skoleelev/student, uten arbeid, permittert, sykemeldt eller ufør eller på sosial stønad. Ganges estimatene i figuren med 100, får man prosent. For eksempel vil 0,2 tilsvare 20 %. Heltrukne streker for hver søyle angir usikkerhet i estimatet. Diagram: FHI.  Deltakerne i Agder og Nordland deltok også i folkehelseundersøkelser det siste året før koronapandemien (for Agder se lenke, folkehelseundersøkelsen i Agder 2019). Derfor har FHI hatt muligheter til å følge endringer i livskvalitet og psykisk helse for de samme personene fra før pandemien til november–desember 2020. 

Oppfølgingsundersøkelsene i Agder og Nordland tyder på at det foreligger en klar økning i ensomhet, se figur 3. For gruppen som har deltatt på alle tre måletidspunkter - før korona, i juni og november-desember ser vi en økning fra juni for begge kjønn og i alle aldersgrupper.

Klikk for stort bildeSkår ensomhet på skala fra 0-10, 0 ikke ensom, 10 svært ensom. Figuren viser resultater for personer som har besvart spørsmålet på alle tre måletidspunkter. Diagram: FHI  

Økningen som observeres fra juni, kan ha sammenheng med varigheten av smittevernrestriksjonene. Resultatene tyder på at ensomheten er situasjonsbetinget. FHI antar derfor ensomhetsnivået igjen vil synke med retur til mer «normale» forhold.

Hvor fornøyd er folk med livet?

I folkehelse- og koronaundersøkelsene inngår en rekke spørsmål om sider av livskvaliteten, blant annet ett spørsmål om tilfredshet med livet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden?

Analyser fra undersøkelsen viser at andelen som oppgir å være lite fornøyd med livet går opp fra 16 prosent i 2019 til 24 prosent i november-desember 2020.

Figur 4 viser utviklingen i gruppen som deltok på alle tre undersøkelsene i Nordland og Agder.

Klikk for stort bildeGjennomsnittskår fornøydhet med livet på skala fra 0-10, 0 ikke fornøyd, 10 svært fornøyd. Figuren viser resultater for personer som har besvart spørsmålet på alle tre måletidspunkter. Diagram: FHI  

 

Som for ensomhet viser også resultatene for fornøydhet med livet en geografisk variasjon, se figur 5. Folk er mer fornøyd med livet i Agder en de tre andre fylkene i november-desember undersøkelsen.

Klikk for stort bildeGjennomsnittsskår på fornøydhet med livet i Oslo, Bergen, Vestland u/Bergen, Agder og Nordland. Diagram: FHI  For mer utfyllende omtale av resultatene fra undersøkelsene se: FHI sine sider om undersøkelsen her:
Livskvalitet og psykisk helse under koronaepidemien

Til toppen