Fjorårselgkalv på innmark. Espen Åsan

Våren 2021 har Faun naturforvaltning AS hatt oppdraget med å undersøke elgens matfat i hele Agder. 544 områder skal undersøkes, og alle kommuner blir besøkt. Seks personer har jobbet intensivt siden april, og feltundersøkelsene er straks unnagjort. Målet er å finne ut om størrelsen på elgbestanden er bærekraftig med tanke på mattilgang.

– Vi er ferdig med feltarbeidet i de fleste kommuner, men litt arbeid gjenstår i Kvinesdal, Vennesla, Evje og Hornnes og Sirdal. Vi ligger godt an med hensyn til fremdriftsplanen, og vi håper å bli ferdig i løpet av neste uke, sier Morten Meland, prosjektleder i Faun Naturforvaltning AS. Han forteller videre om et godt samarbeid med lokale krefter.

 – Vi opplever at det har vært et godt samarbeid med både kommuner og grunneiere, og vi har fått god hjelp underveis. Vi tror mange ser frem til å se resultatet av arbeidet vårt, sier Meland.

Teller antall beitede fjorårsskudd

Elgbeitetaksering innebærer å undersøke hvor stor andel av fjorårsskuddene på utvalgte plantearter som har blitt  beitet i løpet av vinteren. I Agder undersøkes nå skuddene på rogn, osp, selje, furu, bjørk, gran og eik. Ved å taksere et tilstrekkelig antall tilfeldig utvalgte prøveflater vil man kunne få et øyeblikksbilde av hvordan beitetrykket er på kommune- og fylkesnivå.
– Vi skal i gang med å analysere resultatene så fort feltarbeidet er unnagjort. Jeg tør derfor ikke si så mye om hva feltundersøkelsene har vist. Men vi kan likevel avsløre at det i enkelte områder fremdeles ser ut til å være et beitetrykk som ikke er bærekraftig for elgens beiteplanter. Dette gjelder spesielt de mest næringsrike beiteplantene som rogn, osp og selje. Andre steder har vi blitt overrasket over at beitetrykket ser ut til å være lavere enn forventet, sier Meland.

Morten Meland Faun Naturforvaltning AS

Bedre kunnskapsgrunnlag

Viltforvalter Bård Andreas Lassen i Agder fylkeskommune har stått for koordineringen av kommunenes deltakelse i prosjektet. Han sier at elgbeitetakseringer gir viktig kunnskap for den videre forvaltningen av elgen i Agder. 

– Innenfor elgforvaltningen er det hundre meninger om det meste, og mange har ofte gjort seg opp en mening ut fra hva de har hørt fra andre eller hva de har sett i nærheten av der de bor eller jakter. Noen av meningene bærer preg av å være rein synsing og gjetting, og det er derfor fint å få gjennomført en systematisk undersøkelse etter en standardisert metode. For oss som er opptatt av kunnskapsbasert forvaltning, er slike undersøkelser gull verd. Forhåpentligvis vil kunnskapen også tas i bruk av de mange dyktige viltlagene rundt om i fylket, sier Lassen.

Lassen forteller at det i 2017 ble gjennomført en regional elgbeitetaksering i Vest-Agder, og at det derfor finnes noe kunnskap om beitesituasjonen fra før. Resultatene den gang viste at det fremdeles var overbeite i mange kommuner. Nye undersøkelser i år gjør det mulig å se hvordan situasjonen har utviklet seg de siste fire årene. I Aust-Agder finnes det imidlertid lite kunnskap om elgens beitetrykk, og Lassen sier at han spesielt ser frem til å få resultatene derifra. 

– Jeg opplever at mange av viltforvalterne i kommunene har et sterkt ønske om mer kunnskap om beitesituasjonen lokalt. Elgbeitetaksering i Aust-Agder har vært etterspurt lenge, og det er derfor fint at våre politikere ønsket å gjennomføre dette for hele Agder i år. Jeg ser frem til å få litt oppdatert kunnskap på bordet også i Aust-Agder, sier Lassen.

Viltforvalter i Agder fylkeskommune, Bård Andreas Lassen. Privat

God mat på brannflater

I tillegg til å gjøre gjennomføre en regional elgbeitetaksering for hele fylket, har Faun Naturforvaltning AS undersøkt de tidligere brannflatene på Mykland i Froland. Meland forteller at funnene derifra er interessante.

– I områder som har vært utsatt for skogbrann vil det i årene etter brannen vokse opp mye god mat for elgen. Som forventet fant vi et lavere beitetrykk ved Mykland enn i resten av Froland kommune. Dette kan tyde på at elgene som holder til i området har hatt gode dager med god tilgang på mat. Det ser vi også på slaktevektene fra dette området. De ligger nemlig noe høyere enn i Froland ellers, sier Lassen.

Mindre jakt gir mer elg

Etter mange år med kraftig overbeite og stadig mer skrante elger på 1990- og 2000-tallet måtte noe gjøres. Det var rett og slett for mye elg for maten som var tilgjengelig. For å bedre situasjonen ble elgbestanden gradvis redusert gjennom jakt. Siden midten av 1990-tallet har elgbestanden i Agder blitt redusert med opp mot 70 prosent. 

– Dessverre har vi ikke sett de ønskede effektene i form av økning i slaktevekter og bedre kalveproduksjon. Et lite lyspunkt er likevel at den negative trenden ser ut til å ha stoppet litt opp, sier Lassen. 

Han forteller videre at det flere steder er ønske om mer elg, og at elgbestanden nå ser ut til å øke igjen som følge av for lite jakt. 

– Mange jegere mener at de ser for lite elg, og de vil gjerne ha mer elg i sitt område. De har derfor avstått fra å jakte slik at bestanden skal vokse igjen. Det store spørsmålet er jo om beitesituasjonen tillater dette. Lave slaktevekter og lav produksjon av elgkalver tyder på at elgen fremdeles sliter mange steder i Agder, og elgforskerne mener at dette blant annet skyldes begrensninger i mattilgang. Dersom dette stemmer, er det neppe riktig medisin å øke elgbestanden nå, sier Lassen.

Lassen understreker at det kan være store forskjeller mellom kommunene, og at det enkelte steder kan være mulig med noe mer elg uten at man risikerer overbeite.

Beite på furutre. Espen Åsan

Anbefaler mer hjortejakt

Lassen mener at de som ønsker mer jakt bør bruke tid på hjortejakt. 

– Vårt råd er at elgbestanden fremdeles holdes lav slik at beitetrykket kommer ned på et bærekraftig nivå. De som ønsker flere dyr å jakte på, kan heller bruke tid på hjortejakt. Hjortebestanden i Agder har eksplodert de siste årene, og snart felles det mer hjort enn elg i fylket. Bestandsveksten for hjort ser likevel ikke ut til å avta, og på sikt kan dette medføre negative konsekvenser som for eksempel økt beiteskader på skog og innmark og flere påkjørsler i trafikken. Vi trenger derfor økt felling av hjort slik at bestandsveksten ikke kommer ut av kontroll, avslutter Lassen.

Endelige resultater i desember

De endelige resultatene fra elgbeitetakseringen i Agder vil være klare i desember 2021. Takseringen finansieres gjennom et spleiselag der Agder fylkeskommune dekker 75 prosent av kostnadene, mens kommunene dekker 25 prosent. 

Kontaktperson:

Bård Andreas Lassen, Agder fylkeskommune, mob. 99 64 07 39. 
Morten Meland, prosjektleder fra Faun Naturforvaltning AS, mob. 917 14 321.