Mot en forsterket frivillighet på Agder

Et styringsdokument for samarbeid og samspill mellom fylkeskommunen, kommunene og frivilligheten har vært savnet på Agder. Til alles glede er ventetiden snart over; en frivillighetsstrategi for Agder er nå utarbeidet og på høring. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Syv mennesker i et Teams-møte. Fotografi. - Klikk for stort bildeReferansegruppa, fra venstre: Astrid Marie Lund Gilje (rådgiver i Agder fylkeskommune), Tore Berntsen (styreleder i Agder fylkeskystlag), Ingunn Ulvestad, (frivillighetskoordinator i Lindesnes kommune), Øyvind Nyvoll (seniorrådgiver i Agder musikkråd), Runo Nygård (rådgiver i Agder idrettskrets), Marianne Hafte (daglig leder i Flekkefjord frivilligsentral), Ragnhild Angell Wennberg (fylkessekretær for Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Agder). Astrid Marie Lund Gilje, Agder fylkeskommune.

 Høsten 2020 startet arbeidet med en frivillighetsstrategi for Agder. Strategien skal tilrettelegge for frivilligheten og være et verktøy for samskaping i regionen. Samskaping er en viktig suksessfaktor for å jobbe målrettet mot felles mål. Strategien vil være veiledende for kommunene, frivilligsentralene og de frivillige organisasjonene i dette arbeidet.

Det kan bli bedre

– Frem mot 2030 må vi bygge videre på det som er bra og rette søkelyset mot det som kan bli bedre, sier Astrid Marie Lund Gilje, rådgiver i Agder fylkeskommune.

En sterk frivillighet fremmer gode levekår, og det er nettopp det som er visjonen for frivillighetsstrategien. Denne ambisjonen forutsetter en sterk, selvstendig og mangfoldig frivillighet på Agder, noe som også er hovedmålet for strategien. Den frivillige sektoren betyr mye for trivsel, velferd, demokrati og deltakelse. Kort sagt skal strategien forebygge utenforskap.

– En tydelig strategi vil bidra til at vi sammen kan nå hovedmålet i Regionplan Agder 2030 om å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 – et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, sier Gilje.

FNs bærekraftmål og frivillighetsmeldingen

I tillegg til at frivillighetsstrategien er i tråd med Regionplan Agder 2030, legger FNs bærekraftmål og frivillighetsmeldingen viktige føringer for strategien. Fellesnevneren for måloppnåelse er samarbeid på tvers, noe som kan forankres i bærekraftmål nr. 17: «Samarbeid på tvers». 

– Ved å styrke frivilligheten kan vi styrke samarbeidet om felles mål, forteller Gilje.
Videre er Regjeringens melding til Stortinget: «Meld.St.10 Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig» grunnlaget for frivillighetspolitikken. Den gir føringer og favner bredt innenfor frivillighetens ulike roller i samfunnet lokalt, regionalt og nasjonalt. Frivillighetsmeldingen skal bidra til en selvstendig frivillighet. 

FNs bærekraftmål nr. 17

Meld. St. 10 (2018-2019) Frivilligheita - sterk, sjølvstendig, mangfaldig

Fem satsingsområder

Frivillighetsstrategien har et åtteårig perspektiv med et handlingsprogram som løper over fire år. Det første handlingsprogrammet er utarbeidet parallelt med strategien og skal være utgangspunktet for oppstart av prosjekter.

Satsingsområdene:

  1. Kommunal frivillighetspolitikk: Tilrettelegging og samspill.
    Innen 2025 har alle kommunene på Agder vedtatt egen frivillighetspolitikk.
  2. Økonomi: Forenkling og frihet.
    Innen 2030 opplever frivilligheten på Agder det som enkelt å søke, ta imot og rapportere på offentlig støtte. Det er balanse mellom driftsstøtte og prosjektstøtte, og det er enkelt å finne informasjon om andre støtteordninger.
  3. Rekruttering og deltakelse: Kompetanseløft og synlighet.
    Innen 2030 skal alle på Agder, uansett alder, kjønn, etnisitet, inntekt, funksjonsnivå eller interessefelt, ha mulighet til å delta i frivillig virksomhet.
  4. Lokaler: Tilgjengelighet og forutsigbarhet.
    Innen 2030 skal frivilligheten på Agder oppleve det som enkelt å finne tilgjengelige lokaler til sine aktiviteter.
  5. Møteplasser: Dialog, informasjon og koordinering.
    Innen 2030 skal Agder være ledende på samhandling og samarbeid mellom og på tvers av frivillig og offentlig sektor. 

Satsingsområdene baserer seg på flere innspillsrunder med ulike aktører. Fremover er den interne arbeidsgruppen og den eksterne referansegruppen involvert i høringsrunden og i arbeidet med utarbeidelse av endelig forslag til strategi. 

– Arbeidsgruppen reflekterer den gode bredden i Agder fylkeskommune, og den eksterne referansegruppen reflekterer mangfoldet av organisasjoner, kommuner og frivilligsentraler. Fylkeskommunen skal være en regional utviklingsaktør som henter ut det beste av alle aktører, forteller Gilje. 

Frivillighetsstrategien for Agder 2022-2030, samt handlingsprogram for perioden 2022-2026 er på høring frem til 15. september 2021.

Frivillighetsstrategi for Agder 2022-2030