Trafikksikkerhetskonferansen 2020

Trafikksikkerhetskonferansen 2020 ble arrangert 13. februar i Kristiansand. 

Gjennomgående tema for dagen var sammen om et felles ansvar.

Trafikksikkerhetskonferansen er et årlig arrangement og et viktig regionalt samlingspunkt for alle som jobber med trafikksikkerhet i fylket vårt. I år var fokuset rettet mot at 2020 markerer slutten på̊ mange krevende omorganiseringer – og viktigheten av å samhandle for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i Agder.

Fylkesordfører ønsket velkommen

Konferansen ble innledet av fylkesordfører i Agder, Arne Thomassen, som la vekt på hvor viktig det er at alle aktører som jobber med trafikksikkerhet i Agder samles. Fylkeskommunen har økt bevilgningene til trafikksikkerhet på fylkesvegnettet og bedt om kartlegging av skolevei og ulykkesbelastede strekninger. Fylkesordføreren berømmer fylkeskommunens gode samarbeidspartnere i trafikksikkerhetsarbeidet. I 2019 var det åtte drepte i Agder. Selv om antallet er halvert på 10 år, er det fremdeles åtte for mange.  

Hvor langt har vi kommet og hva er fremtidens utfordringer?

Arild Ragnøy, sjefingeniør i Trafikksikkerhetsavdelingen i transport og samfunnsdivisjonen i Statens vegvesen, har vært sentral i FoU-programmet BEST. BEST står for Bedre sikkerhet i trafikken, og skulle få frem ny kunnskap om hvilke trafikksikkerhetstiltak som vil være mest effektive i fremtiden. Ragnøy viste at antallet drepte i Norge var på sitt høyeste i 1970, med 560 mennesker. Nå ligger Norge lavest på statistikken over drepte i trafikken per 100 000 innbyggere i Europa. På landsbasis ligger Oslo lavest når man måler antall drepte pr. million innbyggere, mens Agder ligger «midt på treet». Ragnøy påpekte at trafikksikkerhet er ferskvare, og at det trengs tøffe tiltak fremover for å få tallene på antall drepte og hardt skadde ytterligere ned. Ragnøy mener det er viktig å fremsnakke hverandres felles innsats. 

Sammen om trafikksikkerhetsarbeidet i Agder

Klikk for stort bildePå bildet ser du f.v.: Hans Martin Skovly, Bodil Rønning Dreyer, Leiv-Egil Thorsen og Marit Bech Olsen. Agder fylkeskommune v/Lasse Moen Sørensen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Leiv Egil Thorsen leder avdeling for forvaltning og samfunnssikkerhet i Agder fylkeskommune. Agder fylkeskommune har en Strategiplan for trafikksikkerhet, og politikerne skal snart vedta en handlingsplan for trafikksikkerhet. Thorsen viser at ungdom lenge har vært den mest risikoutsatte gruppen i Agder, men at tallene på drepte og hardt skadde har gått kraftig ned og er nå på nivå med aldersgruppene 35-44 og 45-54. I Agder har vi mange tiltak og prosjekt vi er stolte av: Nullvisjonen, Trafoen og 18pluss, Myra sykkelgård og ambassadørprosjekt i videregående skole. 

Kristin Siewers fra Risør videregående skole fortalte om skolens erfaringer med trafikksikkerhetsambassadører. Hun forteller at det har vært viktig å forankre prosjektet i skolens ledelse og elevråd. Elevene har hovedansvar for å gjennomføre tiltakene. De får en godtgjørelse per tiltak og attest fra fylkeskommunen etter endt skoleår. Siewers forteller at det er rift om rollen som ambassadør. 

Bodil Rønning Dreyer er direktør for trafikant og kjøretøy i Statens vegvesen, og understreket i sitt innlegg at deres viktigste fokus er å bidra til trygge trafikanter og sikre kjøretøy. Omorganiseringen i Statens vegvesen skal bidra til å styrke vegvesenets rolle som samfunnsaktør som ivaretar sektoransvaret for trafikksikkerhet, fremkommelighet, klima og miljø - både regionalt og nasjonalt. Hun trekker frem at vi sammen må vi ta ansvar for å ferdes trygt og følge regler, slik at alle kommer trygt frem. Fremdeles er Nullvisjonen  en ledestjerne for alt arbeid inne trafikksikkerhet - slik den har vært siden 2000.

Hans Martin Skovly er leder for kriminalitetsforebygging i Agder politidistrikt. Hans innlegg omhandlet de store endringene i arbeidsmetoder som har skjedd siden 1990-tallet i Politiet. Kriminalitetsforebygging skal i dag være Politiets primærstrategi, og et av saksområdene er alvorlige trafikklovegbrudd. Det gjøres svært mye godt trafikkforebyggende arbeid, men dette arbeidet bør koordineres og systematiseres enda bedre enn i dag. Skovly reflekterer over om politiet jobber nok kunnskapsbasert til å kunne treffe med forebyggende tiltak? Er det mulig å vite hvem som kommer til å gjøre lovbrudd og skape fare for andre?    

De gode eksemplene

 Kristian Damstuen er rådmann Nord-Aurdal kommune, som i 2019 ble kåret til årets trafikksikkerhetskommune av Samferdselsdepartementet. Damstuen snakket om hvordan en kommunedelplan kan være et verktøy til bedre trafikksikkerhet. Kommunedelplanen er 12-årig, med sterkt fokus på holdningsskapende og forebyggende tiltak. Han trekker frem følgende suksesskriterier:

  • Tydelig ansvarsfordeling - noen holder tak - holder trykket oppe.
  • Helhet, samarbeid og systematikk.
  • Stort politisk engasjement.
  • Definerte forventninger til alle virksomheter, spesielt barnehage og skole.
  • Oppgradert og gjennomarbeidet plan, med gode rulleringsrutiner.

Egil Mølland fra Iveland kommune viste hvordan kommunen har brukt tilgjengelige ressurser på trafikksikkerhet i Agder i prosessen med å bli sertifisert som trafikksikker kommune. Han understreket betydningen av god politisk forankring som igjen bidrar til entusiasme og gjennomføring. Dette har ført til at hele kommunen har fokus på trafikksikkerhet i tilnærmet alle ledd. Det har vært tilgang til populære kurs for seniorsjåfører, oppslag på kommunens hjemmesider, deltakelse fra ulike grupper av kommunens virksomhet på Trafoen, utvikling av retningslinjer for reiser og besøk fra Nullvisjonen Agder for å nevne noe. Dette skaper holdningsendringer blant innbyggerne!

Trafikksikkerhet og folkehelse

Odd Mjåland, dr.med. og overlege ved Oslo universitetssykehus presenterte tall fra ulykker knyttet til sykkel. I Agder og nasjonalt mangler det kunnskap om  trafikkulykker knyttet til sykkel. Det finnes store mørketall i den nasjonale statistikken over hardt skadde, som er basert på politiregistrerte ulykker. Mjåland har hentet frem og analysert tall på personer som er skadd i sykkelulykker mellom 2012 og 2015 fra Sørlandet sykehus i Kristiansand. Tallene viser at små og moderate skader er hyppigst og at eneulykker dominerer. Om lag 10 prosent hadde alvorlige skader, og rus og manglende hjelmbruk er den største utfordringen.   

Vegard Nilsen, fylkesdirektør for folkehelse i Agder, avsluttet dagen. Nilsen slår fast at kun ti prosent av folkehelseutfordringene løses av helsesektoren. Det kan være en viktig strategi i det forebyggende arbeidet å gjøre tiltak som treffer mange (massestrategien) i stedet for de få risikoutsatte (høyrisikostrategien), fordi man når flere og effekten dermed vil bli større. Det er også viktig innenfor det forebyggende arbeidet å iverksette flere tiltak samtidig for å få effekt. Til sist må man alltid være bevisst på om man forebygger symptomer eller det grunnleggende problemet.

Presentasjoner fra innledere

 
Til toppen