29 år etter "Surt liv på det blide Sørland" Hvordan står det til i Agder nå?

På oppfordring fra KS Agder har fylkeskommunen laget en sammenstilling av data basert på indikatorer i rapporten «Surt liv på det blide Sørland» fra 1993. Sammenstillingen må ikke forveksles med at den er laget i rapport form. Det er laget en PowerPoint-fil med statistikker som er hentet inn fra Statistisk Sentralbyrå, Nav og Folkehelseinstituttet. Presentasjonen med alle statistikker kan lastes ned. 

I 1993 satte rapporten «Surt liv på det blide Sørland» en støkk i egdene med sin dokumentasjon av levekårsutfordringene i landsdelen. Rapporten har fått status som referansepunkt for utviklingen av levekårene på Agder.  

Nå har Agder fylkeskommune, på oppfordring fra KS Agder, gjort samme øvelse nesten tre tiår senere. Arbeidet er gjort med noe bistand fra NAV Agder og samtale med Helge Røed.  – Vi har hentet inn data fra Statistisk Sentralbyrå, Nav og Folkehelseinstituttet, og prøvd så godt det lar seg gjøre å sammenstille nyeste data på de samme områdene som 93- rapporten tok opp, sier Oddmund Frøystein, rådgiver i analyseavdelingen.  

Presentasjon med alle statistikker.  (PDF, 3 MB)

 Hva viser tallene?  

Resultatene viser at landsdelen fortsatt har store utfordringer. – Vi må se dette i øynene, og handle sammen, sier folkehelsedirektør Vegard Nilsen. 

Sammenlikning med resten av landet viser blant annet for Agder:

  • Det er høyest andel uføre i landet. 
  • Det er høyest andel mottakere av ulike Nav-ytelser som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ledighetstrygd, og enslig forsørgertillegg. 
  • Det er høyest andel brukere av beroligende midler, smertestillende og sovemedisiner.
  • Det er høyest andel sykefravær med over åtte ukers varighet. 
  • Det er noe lavere levealder enn landsgjennomsnittet.
  • Andel kvinner som jobber 80 prosent eller mer har økt, men Agder ligger likevel klart under landsgjennomsnittet. 

 Folkehelsedirektør Nilsen kaller det en stor samfunnsutfordring:

– På flere av de viktige indikatorene er vi fortsatt på bunn. Jeg lurer på hva det er i vårt miljø og vår kultur som gjør at en høyere andel sørlendinger har behov for beroligende midler og sovemedisiner enn i resten av landet. Og hvorfor havner flere her enn andre steder utenfor arbeidslivet?

–  Vi har forsøkt å ta tak i problemene, men denne sammenstillingen av data viser at vi på viktige områder ikke har lykkes. Men jeg er optimist, og har troa at vi minst kan komme opp til et gjennomsnittlig norsk nivå innenfor uførhet, slik vi eksempelvis har gjort innenfor spedbarnsdødelighet. Nå må vi alle brette opp ermene, avslutter Vegard Nilsen.

Til toppen