5.1 Tillit og kommunikasjon mellom yrkesfiskere, forvaltning og forskning
Det virker å være en generell følelse av at yrkesfiskere som gruppe har lite tillit hos myndighetene og ilegges lite verdi i forvaltningen. En fisker sier at selv om han skjønner at de ikke kan kontaktes i forhold til alle avgjørelser som skal tas så hadde det vært fint om man kunne ha hatt en dialog med fiskerne over tid.
I forhold til torsken anser flere fredningsområder for å være lite effektivt ettersom de oppfatter at det er andre grunner til at torsken er forsvunnet. Det påstås at forvaltningen gjør tiltak i fiskeriet fordi det er en enkel løsning fremfor å håndtere de andre problemene som kan påvirke torsken, som forurensing, redusert vannkvalitet, fritidsfiske, økte temperaturer, og predasjon fra skarv og sel. En fisker mener man må ta tak i disse utfordringene samtidig som man lager et bevaringsområde om man mener alvor med at man vil styrke torskepopulasjonene langs kysten. Flere fiskere har ikke sett noen dokumenterte effekter av marint vern og etterspør dette.
Mange av de vi snakket med opplever at deres kompetanse og erfaringsbaserte kunnskap ikke verdsettes av forskning og forvaltning. Flere stiller spørsmål ved Havforskningsinstituttets metoder.
Flere fiskere skulle ønske det var bedre kommunikasjon mellom forskere og fiskere ettersom fiskerne sitter på mye erfaring og kunnskap. Flere foreslo tettere samarbeid med forskere i forhold til bestandsovervåkning. En annen fisker uttrykte et ønske om å gjennomføre et samarbeidstokt, der havforskerne blir med reketrålerne og fisker. En tredje fisker foreslo at havforskerne kunne sende ut representanter til fiskebåtene som kunne være med og måle fangstene til yrkesfiskere, og mente at dette både ville bli billigere for HI og gi et bedre inntrykk av bestandene og mer data ettersom de kunne sende ut flere representanter som kan være på båtene i flere runder i løpet av sesongen. Denne fiskeren var ikke i tvil om at mange yrkesfiskere vil være med på en slik ordning.
Flere opplever også at deres forsøk på kommunikasjon med forskningen ikke bærer frukter. To fiskere nevnte uavhengig av hverandre at de hadde funnet merket torsk fra Tvedestrandsfjorden utenfor verneområdet, og levert inn merkene til havforskerne. Disse opplevde ikke bli trodd om hvor de hadde funnet fisken og uttrykte stor mistillit til forskerne etter disse hendelsene.
Et inntrykk vi sitter igjen med er at spesielt selforskningen er grunnlag for mye mistillit. Fiskere observerer ofte sel, mye sel og økte mengder med sel, og opplever at HI under-estimerer antall sel langs kysten av Agder. Et annet punkt er sel-diett. Norsk forskning på sel-diett har ifølge våre intervjuobjekter basert seg på å telle otolitter, eller ørestein, i selens avføring, og viser at selen spiser lite torsk og annen matfisk i sør. Fiskerne som fisker med garn rapporterer at når sel tar torsk som sitter i garnet spiser de ikke hodet og får dermed ikke i seg ørestein. Flere opplever at selen tar mye torsk fra garn, og at den kun spiser magen. En fisker har observert en sel spise en torsk som den hadde fanget selv og fremdeles lot hodet ligge igjen.
5.2 Tanker om ulike bevaringstiltak
Flere er positive til hummerfredningsområder. En fisker foreslo at man skal kunne fiske andre arter enn hummer i hummerfredningsområdene, og at redskapsbegrensningen slik den er i dag er for streng og gir signaler om mistillit til fiskernes redelighet. Enkelte er negative til hummerfredningsområdene og mener de er overflødige da det allerede er mange tiltak for å bevare hummerbestanden (minstemål, maksmål, råtnetråd, fluktåpning, fredning av rognhummer). Det er en bred enighet blant yrkesfiskerne om at disse tiltakene fungerer. En fisker opplever at folk flest respekterer og forstår disse tiltakene, og at de fungerer godt fordi det er lett å se at de virker. En fisker mener det kunne vært lurt å totalfrede hummeren, eller i alle fall stoppe fritidsfisket, som står for mesteparten av uttaket av hummer.
Skulle man gjort noe med krabben, burde man redusere antallet, mener de fleste som uttaler seg. En fisker sammenliknet det å sette minstemål på krabbe med å sette minstemål på mygg.
Det observeres en økende interesse for fritidsfiske etter sjøkreps. En fisker mener at for å unngå overfiske bør man være preventive i forhold til redskapsbegrensninger på fritidsfiske av sjøkreps ettersom dette er relativt nytt. En annen foreslår fredning av rognkreps på lik linje med rognhummeren.
En fisker tror fredning av torsken er en god ide, og mener det er så lite av den nå at ingen kan leve av å fiske den uansett. En annen fisker sier at torsken i praksis allerede er fredet ettersom det ikke er et aktivt fiske etter den størsteparten av året. Mange fiskere tror ikke freding av torsken vil gjøre noen forskjell fordi det ikke var overfiske, men andre miljøvariabler, som tok knekken på torsken. Dermed vil redskapsbegrensninger som sikter seg inn på å redusere fangst og bifangst av torsk hindre fangst av andre arter som piggvar, lyr og flyndre, og skape vanskeligheter for kystfiskere uten å ha den ønskede effekten på torskebestanden. Et annet argument er at fredningsområdet i Tvedestrandsfjorden ikke viste seg å være effektivt i torskens tilfelle.
Flere fiskere antyder at ålebestanden har økt fordi den ikke beskattes lengre og at dette bevaringstiltaket dermed har vært effektivt. Flere er likevel frustrert over at forvaltningen av ålen er streng i Norge, mens det er mindre strengt i andre deler av Europa.
Ellers er det bred skepsis til fiskeforbud og fredningsområder. Flere fiskere påpeker at fiskepresset vil øke i områdene som ikke er fredet, dersom fredningsområder innføres. To fiskere var derimot positive til fredningsområder. En fisker mener at et fredningsområde ikke bør være for stort. En annen er bekymret for drivstoffutgifter dersom han må reise langt for å komme utenfor et fredningsområde, og håper at det vil være noen plasser igjen hvor det fortsatt går an å fiske langs land.
Restriksjoner på tråling vil være økonomisk ødeleggende for dem som tråler, mener enkelte. Andre mener at de mest effektive trålerne burde begrenses for å unngå overhøsting av rekepopulasjonen eller for å spare bunnhabitatet. En fisker forutså at de nye rekebåtene er så dyre at de ikke kan leve av lave rekekvoter og at de da vil fiske hardere på fiskebestandene. For at båtene skal overleve er det viktig at det ikke blir større fredningsområder utaskjærs. Denne fiskeren mener derimot at flere små fredningsområder innaskjærs vil være bra og i hovedsak vil gå utover fritidsfiskere. Flere er bekymret for at omfanget av ulovlig dumping av småreker vil øke blant de største båtene (som er dyrere i drift) når rekekvotene går ned. Dette er fordi økonomien blir så presset av kvotekutt at mest mulig av fangsten levert på mottak må være kokte reker (kilopris rundt 140kr/kg) i stedet for ferskreker/småreker (kilopris rundt 14kr/kg) for at økonomien skal gå rundt.
En fisker poengterer at skal man begrense fisket må man gi fiskerne muligheten til å omstille seg ved å for eksempel tillate fiske av arter hvor bestanden har ser ut til å være stabil eller i vekst; piggvar, breiflabb, kreps osv.
En fisker mener vi bør tørre å sette inn de tiltakene som skal til for å øke bestandene av fisk. Han peker på tiltak rettet mot makrellstørja som et eksempel på at bevaringstiltak kan fungere.
5.3 Innspill og forslag til nye bevaringstiltak fra yrkesfiskerne
Forklaring: Hvert tiltak er markert med et tall. Dette tallet indikerer hvor mange av våre intervjuobjekter som foreslo eller støttet et slikt tiltak enten uten oppfordring eller da vi spurte hvilke tiltak de tenkte ville være gode tiltak. I de fleste tilfeller har disse forslagene blitt gitt helt uavhengig av andre fiskeres forslag siden vi hovedsakelig intervjuet fiskerne en og en. I noen tilfeller pratet vi med to eller tre samtidig og i disse tilfellene har vi markert flere streker dersom en person kom med et forslag som de(n) andre uttrykte støtte for.
I noen tilfeller er forslagene ganske like, og da har intervjuer tatt en vurdering på om det i praksis er det samme tiltaket eller om de er såpass ulike at de skilles fra hverandre.
Merk at siden vi ikke har spurt om fiskernes mening om forslag andre fiskere kom med, er det godt mulig flere av disse har bredere støtte eller aksept enn det tallene indikerer, så dette er et sparsomt estimat. Bakgrunn for forslagene og mer detaljerte forklaringer av dem er ofte å finne i de tidligere kapitlene i denne rapporten.