Innspillsrapport: Yrkesfisket i og rundt Raet nasjonalpark

3.1 Fisk

Nesten samtlige yrkesfiskere vi har snakket med opplever at det generelt er mindre fisk nå enn da de startet sitt fiske. Spesielt torsken nevnes, men også kolje/hyse, hvitting, lyr, sei, makrell og sild/brisling blir nevnt. Beskrivelser av et rikt og produktivt fiske langs kysten får vi fra flere pensjonerte kystfiskere som har holdt på lenge. En fisker observerer at det er mindre fisk når det er mindre reker. En fisker observerer at når det gjelder lokale stammer av fisk som torsk og sild, så er det vanskelig å få dem tilbake når de først er fisket ut.

3.1.1 Torsk

Fanges av yrkesfiskere i garn, ruser, og som bifangst i reketrål. Utsagn som "torsken har forsvunnet" og "det finnes ikke torsk lengre" går igjen. En fisker fortalte at torsken forsvant nokså plutselig, og at endringen skjedde i løpet av en to-års-periode. Flere mener det går en grense ved Grimstad, hvor torsken er forsvunnet øst for Grimstad, men fortsatt er å finne vest for Grimstad. Noen observerer at det er noe mer torsk i 2023 enn tidligere år.

De fleste observerer en del småtorsk, men lite eller nesten ingen stor torsk. Dette er mange bekymret for. Fire fiskere sier torsken er borte oppunder land, men at den er å finne lengre ut og på dypere vann. Yrkesfiskerne som ble intervjuet hadde ulike teorier på hvorfor torsken forsvinner før den blir stor:

• De fleste yrkesfiskerne mener at sel, skarv, eller begge deler, tar mye fisk, inkludert torsk. Torsken rekker ifølge denne forklaringen ikke vokse opp fordi den blir spist av sel og skarv mens den er liten. Mer om dette i kapittel 3.4 Sel og skarv.
• Flere yrkesfiskere mener matmangel er en viktig årsak til at torsken ikke vokser opp og kobler dette til forurensning, avrenning fra land, og økte havtemperaturer. Her peker flere på forurensing fra Oslofjorden som kommer med strømmen til Agder. Mer om dette i kapittel 3.5 Vannkvalitet.
• Mange opplever at det tas mye torsk i fritidsfisket. Mer om dette i kapittel 4.3 Fritidsfiske.

To fiskere fortalte uavhengig av hverandre at det er mindre nedgang i torskebestanden enn forskningen antyder, fordi bifangst ikke alltid rapporteres og dermed ikke blir del av statistikken. Flere har foreslått å innføre krav om mer selektiv redskap for å unngå bifangst av blant annet torsk i fiskerier etter andre arter.

3.1.2 Breiflabb, piggvar og flatfisk

Breiflabb, piggvar og flatfisk fanges med garn. Alle som uttaler seg om dette sier det er godt piggvarfiske og godt breiflabbfiske. Det er også greit med flere flatfisk, får vi høre.

3.2 Skalldyr

Generelt opplever fiskerne at det er godt med skalldyr langs kysten. Flere setter vekst i skalldyrbestander i sammenheng med nedgang i antall store fisk i økosystemet, ettersom for eksempel torsk, stor berggylt, steinbit og hyse/kolje spiser skalldyr. Hummer og reker som er blitt fisket på i større grad enn krabbe, og sjøkreps er det mer sprikende meninger om.

3.2.1 Krabbe

Fiskes med krabbeteiner. Det er enighet om at det er veldig mye krabbe. En fisker med erfaring fra andre deler av landet forteller at krabbene er større i Skagerrak fordi den ikke blir fisket på her i noen særlig grad. Krabbe har ikke vært lønnsomt å fiske ettersom det ikke ble tatt imot på fiskemottakene. Mange rapporterer også at de fleste krabbene har lite mat i seg. Noen fiskere ser på krabbene som en plage som går i hummerteinene og setter seg i garn. Andre ser på krabbefiske som en lovende ressurs i fremtiden. Arendal fiskemottak har nylig etablert en avtale med HitraMat for levering av krabbe, så dette skal bli enklere fremover.

3.2.2 Hummer

En hummer gjemmer seg blant steinene. Geir Eliassen

Hummer fiskes med teiner. Hummerfisket går godt nå og bestanden øker, ifølge flere. Rekrutteringen er god, men fiskepresset er så høyt pga. fritidsfisket at få individer blir større enn minstemålet, mener noen. Hummerfisket er best de første ukene fordi fjorårets undermålshummer fiskes opp i løpet av den tiden, observerer en fisker. De fleste fiskerne som fisker etter hummer mener at fritidsfisket burde begrenses mer og overvåkes bedre (se kapitlene 4.3 Fritidsfiske og 4.5 Oppsyn og kontrollering). To fiskere er bekymret for at merking av hummer i hummervernområder skader hummeren og minsker effekten av hummervernområdene.

3.2.3 Reker

Reker fiskes med reketrål. Er også mulig å fiske med teiner, men dette er ikke brukt målrettet i Raet Nasjonalpark. To fiskere vi har pratet med var interessert i å prøve reketeiner. Reker tråles lengre inn mot land når de gyter om vinteren, og lengre ute på dypere vann om sommeren. Det er et godt reke-år (2023) ifølge de fleste som fisker reker og uttaler seg om dette. Det settes spørsmålstegn ved halvering av kvoten basert på nye beregningsmodeller. En reketråler opplever at vinterfisket var bedre før, men at sommerfisket er bedre nå enn før. Noen forteller at fisket var mye bedre og rekene var større da generasjonen før dem fisket reker.

Minst fire fiskere uttalte seg uavhengig om at rekene som selges som store reker nå er mindre enn de som ble solgt før. En reketråler forteller at kokerekene er mindre enn de var før og enkelte småreker har rogn, noe man aldri så før. 

3.2.4 Sjøkreps

Sjøkreps fiskes med krepseteiner eller med krepsetrål. Sjøkreps er det mye av, ifølge de som fisker det. Det er foreløpig ikke mange yrkesfiskere som fisker etter sjøkreps, men noen tenker det kan bli mer av det i fremtiden. En fisker opplever at fangstene av sjøkreps er mangedoblet på et par år. Flere observerer en voksende interesse for sjøkreps blant fritidsfiskere. En fisker øst i fylket mener det begynner å bli mindre kreps inni fjordene nå i forhold til utaskjærs og setter dette i sammenheng med økt fiskepress.

3.3 Bløtdyr, plankton og alger

Det observeres endringer i algesammensetningen. Flere ser mye lurv og færre av våre vanlige tang-arter som blæretang, grisetang osv. Noen observerer mindre oppblomstringer av raudåte enn før i tiden. Noen observerer at det er mindre blåskjell. Flere er bekymret for at det skal bli mer stillehavsøsters. Et par fiskere foreslo at man kunne begynne å høste disse og levere på mottak. Ingen yrkesfiskere vi har pratet med driver per dags dato med østersplukking innenfor Raet Nasjonalpark. 

3.4 Sel og skarv

Majoriteten av de vi pratet med uttrykte sterk bekymring for økte populasjoner av sel og skarv som begge er predatorer av fisk. De fleste rapporterer at de har sett en økning i antall sel og skarv de siste årene.

Flere fiskere mener at predasjon fra skarv og sel er en årsak til at det er mye småtorsk og få store torsk. En fisker mener selen tar ut mye fisk, og legger ved at det er bedre fiskefangster på dyp der selen ikke kommer til. En annen fisker mener det er kombinasjonen av predasjon fra sel og hardt fiske på torsken som har gjort bestanden lav, men at det nå er selen som holder bestanden nede. En tredje fisker mener at selen nok har en innvirkning, men at man ikke kan skylde helt og holdent på den. Mange ønsker å innføre bestandskontroll på sel for å få opp populasjonen av torsk. Enkelte mener det burde være fri avskyting av sel, mens andre mener det burde være større uttak enn slik det er nå.

En fisker observerte at det var mye torsk etter at en selpest tok livet av mange av selene i området. En annen fisker observerte at torsken forsvant da selen kom, og at da selen forsvant kom torsken tilbake. En fisker fortalte at fisk har kveis og makk som følge av spredning via selens avføring.

Flere rapporterer at selen spiser fisk, spesielt torsk, som står i garn. En fisker mener at den ikke rører steinbit i garn. En annen fisker sa man ikke kan la et garn stå over natten fordi da henger bare hodene igjen. Det er også et problem at både sel og skarv tidvis setter seg fast i garn og annen redskap. Vinterfisket er ifølge en fisker forsvunnet som følge av mindre torsk, sei, hyse/kolje, og fordi dette tradisjonelt er et garn- og linefiske for små båter langs kysten, og selen angivelig ødelegger mye fangst som fanges på denne måten.

En fisker er bekymret over å ha observert at skarv har fortrengt flere måkekolonier. Han kunne fortelle at Flatskjæra nå kun hadde hekkende skarv, og at det var bekymringsfullt at disse var midt i torskens gyteområder. En annen fisker fortalte at han hadde observert at skarven jaktet i flokk på en sånn måte at de skremte stimende fisk til overflaten slik at også måkene kunne fange fisk.

Det virker å være lite tillit til forskningen når det kommer til telling av både skarv og sel, og estimering av hvor mye fisk og hvilke arter selen spiser. Les mer utfyllende i delkapittel 5.1 Tillit og kommunikasjon mellom yrkesfiskere, forvaltning og forskning.

3.5 Vannkvalitet

Mange observerer at vannkvaliteten er endret, særlig fra Arendal og østover. Flere mener at vannkvaliteten er dårligere grunnet avrenning fra landbruk, industri og forurensing fra Oslofjorden. En fisker tidfestet derimot endringen i vannkvaliteten til da renseanleggene kom.