1. Bakgrunn
Ifølge forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 (jakttidsforskriften) er ordinær jakttid for kanadagås og stripegås 10. august – 23. desember i Agder. Forskriften åpner samtidig for at fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås i inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid og inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid.
Begge de gamle fylkeskommunene har tidligere vedtatt forskrifter som utvider jakttiden for kanadagås og stripegås i Vest-Agder og Aust-Agder i perioden 2017-2022. Som følge av fylkessammenslåingen må det imidlertid vedtas en ny forskrift for hele Agder dersom utvidet jakttid fremdeles skal gjelde frem til ny nasjonal jakttidsforskrift revideres i 2022. Dette følger av forskrift om sammenslåing av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune § 2 som sier at «Vedtekter og forskrifter som er gjeldende i Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune skal fortsatt gjelde for vedkommende områder inntil nye lokale vedtekter og forskrifter er fastsatt av fylkestinget. Frist for fastsetting av nye vedtekter og forskrifter er 1. januar 2021».
2. Gjeldende forskrifter
Gjeldende forskrifter for Vest-Agder og Aust-Agder er forholdsvis like når det gjelder innhold. Begge forskriftene åpner for jakt 15 dager i forkant og 2 måneder i etterkant av ordinær jakttid.
Eneste forskjell av betydning er at forskriften for Vest-Agder kun åpner for jakt på dyrket mark og innmarksbeite i perioden 26. juli – 10. august, og at det kun er lov å jakte i tidsrommet mellom kl. 04.00 og kl. 10.00. Tilsvarende begrensninger finnes ikke i forskriften som gjelder Aust-Agder.
Gjeldende forskrifter kan leses her:
Forskrift om utvidet jakttid for kanadagås og stripegås i perioden 2017–2022, Vest-Agder
Forskrift om utvidet jakttid for kanadagås og stripegås, Aust-Agder
3. Bestands- og forvaltningsstatus for kanadagås og stripegås
Kanadagås
Kanadagås ble innført til Norge for første gang på 1930-tallet. I tiden frem mot 1980-tallet ble det satt ut mer enn 750 individer i Sør-Norge. Formålet var å øke antall jaktbare arter. I dag er den norske hekkebestanden av kanadagås estimert til 2000- 4000 par, mens totalt antall individer før jakta starter er estimert til 30000. Arten er nå mest tallrik langs kysten fra Agder til Trøndelag, men finnes også i sørøstlige deler av Østlandet.
Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det i toppåret 1996 felt 1580 kanadagås i Agder. Siden den gang har fellingstallene gått gradvis nedover, og i 2019 ble det rapportert inn kun 190 felte individer. Det er usikkert om dette skyldes mindre bestand, mindre jakt, dårligere rapportering eller en kombinasjon av disse.
Enkelte steder i fylket har det blitt rapportert om skader som følge av kanadagåsa sin nedtramping og beiting på dyrket mark. Andre ulemper med arten kan være tilgrising av parker og badestrender, aggressiv adferd overfor andre arter, fortrengning av og hybridisering med andre arter og mulig økt smittespredning av sykdom.
Stripegås
Stripegåsa er en asiatisk art som er innført til Europa som parkfugl, hvorfra de rømmer og kan gjennomføre hekking i det fri. Ofte dukker rømte individer opp i ulike våtmarksområder – blant annet i Norge. Nyere funn i Norge tyder på at det også kommer fugl fra viltlevende bestander i Europa. Stripegås er dermed en fremmed art i Norge. Det gjøres sporadiske observasjoner av stripegås i Norge, og funnmassen har økt de siste årene. Det er likevel ikke gjort observasjoner av hekking i Norge siden 2007. I Agder er det ifølge Artsobservasjoner registrert 169 observasjoner av stripegås de siste 20 årene, og det er ikke rapportert om felte individer. På grunn av lavt antall individer i Agder så er det få ulemper knyttet til stripegåsa pr. i dag.
Fremmede arter
Både kanadagås og stripegås regnes som fremmede arter som ikke hører naturlig til i norsk natur. I Fremmedartslista 2018 er kanadagås vurdert til å ha «svært høy risiko» for å påvirke naturmangfoldet. Dette er begrunnet med at gåsa er veletablert i Norge, at invasjonspotensialet er stort og at den har stor økologisk effekt (konkurranse om mat og plass med andre arter samt fare for hybridisering). Stripegåsa er på sin side vurdert til å ha lav risiko for naturmangfoldet. Dette begrunnes med arten ser ut til å ha vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge, samt at den økologiske effekten (bl.a. faren for hybridisering) ansees å være liten.
4. Begrunnelse for forslaget
Både kanadagås og stripegås er fremmede arter som kan medføre ulemper for både landbruksnæring og naturmangfold. Naturmangfoldloven § 5 om forvaltningsmål for arter gjelder heller ikke for fremmede arter. Med bakgrunn i dette bør det legges til rette for økt jakt slik at bestanden av kanadagås kan reduseres, og at bestanden av stripegås ikke etablerer seg i Agder. Agder fylkeskommune foreslår derfor å videreføre ordningen med utvidet jakttid på disse artene. Dette innebærer at jaktstart fremskyndes 15 dager til 26. juli, og at jaktslutt forskyves 2 måneder til 23. februar.
I retningslinjene til Jakttidsforskriften sies det at «hensynet til andre arter må veie tungt i vurderingene om slik ekstraordinær jakttid skal fastsettes. Jakt i områder med særlige verdier for andre arter, for eksempel i overvintringsområder og andre viktige områder for trekkfugl, er ikke ønskelig». Dette taler for å lage begrensninger for hvor og når det kan jaktes. Spesielt i perioden 26. juli til 9. august vurderes det som viktig å ivareta hensynet til andre arter. I tillegg vil jakt i ferietiden, når det i liten grad foregår annen jakt, kunne medføre unødvendige forstyrrelser og konflikter med både lokalbefolkning og turister.
Jakt på grågås er den vanligste gåsejakta i Agder, og i 2020 ble det felt rundt 1000 grågjess. For gåsejegere vil det være en fordel om regler for jakt på de ulike
gåseartene er mest mulig harmonisert. Ordinær jakttid for grågås er 10. august – 23. desember. I enkelte kommuner (Farsund, Arendal og Grimstad) har imidlertid Fylkesmannen i Agder, som forvalter grågås, fremskyndet jaktstart til 26. juli. I tillegg er det satt begrensninger for når det kan jaktes og hvor det kan jaktes.
Begrensningene er som følger:
Farsund: «I perioden fram til ordinær jaktstart 10. august kan det kun jaktes i tidsrommet fra kl. 04.00 til kl. 10.00».
Arendal: «Det vil kun være tillatt å jakte i tidsrommet fra kl. 04.00 til kl. 10.00, og da kun på dyrket mark eller gjødslet beite eller nærmere enn 50 meter fra disse».
Grimstad: «Det vil kun være tillatt å jakte i tidsrommet fra kl. 03.30 til kl. 10.00, og da kun på dyrket mark eller gjødslet beite eller nærmere enn 50 m fra disse».
Som det fremgår av oversikten over så er det variasjoner mellom kommunene. Det vil derfor være vanskelig å lage en forskrift som sammenfaller helt med andre forskrifter om gåsejakt i fylket. Fylkeskommunen ønsker imidlertid at forskriften blir lignende de andre forskriftene.
Av hensyn til andre arter, konfliktpotensialet med andre brukergrupper samt ønske om samordning av jakttider og jaktområde for ulike arter, foreslår fylkeskommunen at det kun kan jaktes kanadagås og stripegås i tidsrommet kl. 04.00-10.00 i perioden 26. juli til 9. august. Av samme grunn foreslås det at jakta begrenses til dyrket mark og innmarksbeite hvor skadepotensialet er størst, og konfliktpotensialet med andre arter og brukergrupper er lavere. For å legge til rette for praktisk gjennomføring av jakta, foreslås det imidlertid også å tillate jakt i en 50 meter buffer omkring dyrket mark og innmarksbeite.