Retningslinjene er vedtatt av fylkesutvalget i Agder fylkeskommune 06.10.2020
1. Virkeområde
Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å realisere fiskerihavnetiltak som kommunene anser som samfunnsøkonomisk viktige, men som er så kapitalkrevende at de vanskelig lar seg gjennomføre uten regional støtte.
Tilskuddsmidlene skal bidra til å oppnå nasjonale mål for maritim næringsutvikling, målene i Regionplan Agder 2030 og kommunenes prioriteringer i tråd med tilskuddsordningens formål.
Kommunene på Agder med kommunale fiskerihavner er søknadsberettigete.
2. Formål
Formålet med støtteordningen er å stimulere kystkommuner til utbygging og utbedring av infrastruktur i fiskerihavner. De kommunale fiskerihavnetiltakene er viktige bidrag i prosessen med å bedre rammebetingelsene for fiskeri- og oppdrettsnæringen i kommunene.
Tilskuddsordningen skal være med på å trygge eksisterende næringsaktivitet i kystkommunene og bidra til å skape ny næringsaktivitet.
3. Prinsipper for virkemiddelbruken
Det er en forutsetning at anlegg som bygges med tilskudd fra denne ordningen skal være i kommunalt eie og være offentlig tilgjengelig i tråd med formålet for den aktuelle utbyggingen. Prosjektene som støttes skal ikke gi enkeltbrukere eksklusive rettigheter.
Det må kunne sannsynliggjøres at prosjektet som får økonomisk støtte har en åpenbar positiv samfunnsøkonomisk virkning, og at det fører til økt samlet verdiskaping i kommunene.
Kriteriene for at fylkeskommunen skal gå inn i et prosjekt vil først og fremst være knyttet til hvilken virkning prosjektet vil ha for fiskerinæringen. Det vil si i hvilken grad prosjektet vil skape ny næringsaktivitet i kommunen og/eller om utbyggingen er en forutsetning for å trygge eksisterende næringsaktivitet.
Det kan ikke påregnes tilskudd til prosjekter som kan selvfinansieres gjennom et markedsbasert avgiftsnivå.
Det kan ytes tilskudd til fellesprosjekter hvor både fritidsbåter og fiskebåter drar nytte av tiltaket, men kun for den andelen som er direkte fiskerirelatert.
Tilsagn som gis til ett byggetrinn i et tiltak, binder ikke fylkeskommunen til å yte tilskudd til senere byggetrinn.
Søknader kan avvises dersom de ikke er i tråd med formål og tildelingskriterier.
4. Tiltak som støttes
Kaianlegg
Begrepet kaianlegg er en fellesbetegnelse på de forskjellige kaiene som støttes under dette kapittel. Tyngre flyteanlegg kan ha flere funksjoner, både som bølgedemper og som kai. Fiskerikaibegrepet deles opp i forhold til bruksområdene, slik som:
- Liggekaier (faste liggekaier / flytende liggekaier)
- Utrustnings -/ servicekaier
- Losse-/ lastekaier
Ofte har en kai to eller flere funksjoner, og kaien betegnes dermed som flerbrukskai. De fleste fiskerikaier er flerbrukskaier. Når det gjelder kaiene under pkt. b) og c) bygges de fleste som faste kaier, men det vil også være mulig å få støtte til flytende kaier til dette formålet hvis det ut i fra en helhetsvurdering kan dokumenteres som den beste løsningen.
Flytende bølgedemper/molo
Det kan gis tilskudd til alle typer moloer, flytende og faste. Slike anlegg kan også være en kombinasjon av fortøyningsanlegg for båter og bølgedemper.
Utdypning
Det kan gis tilskudd til alle typer utdypning for å bedre forholdene i fiskerihavner. Slike utdypningsprosjekter skal som regel begrunnes i allmenn fremkommelighet og sikkerhet.
5. Kostnader det kan gis tilskudd til
- Rene utbyggingskostnader (kaianlegg, bølgedemper, utdyping).
- Plastring av skråning under kai og nødvendig utfylling relatert til kaikonstruksjonen.
- Kai- og redningsutstyr på kaier, i henhold til gjeldende forskrifter og regelverk.
- Vann- og strøminstallasjoner som inngår i selve konstruksjonen (kai/flytebrygge).
- Kostnader knyttet til bygging av landstrømanlegg på enten 220 eller 400 volt.
- Ekstern konsulentbistand og planleggingskostnader. Må bare omfatte den del av utbyggingen som det gis tilskudd til. Beløpet vurderes ut ifra hva som kan anses som rimelig. Skal maksimalt utgjøre 10% av kostnaden.
- I de tilfeller hvor det bare foreligger kostnadsoverslag vil en kunne akseptere en uforutsett post. Skal maksimalt utgjøre 15% av kostnadene.
6. Kostnader det ikke kan gis tilskudd til
- Fremføring av veg, vann, kloakk og strøm
- Bygninger
- Innvinning av landareal
- Vedlikehold
- Refinansiering
- Utgifter til grunnerverv/erstatninger
- Planlegging i egen kommunal regi og kommunale administrasjonskostnader
- Kapitalkostnader
7. Støttesatser
Det kan ytes tilskudd opptil 50 % av tilskuddsgrunnlaget. Med tilskuddsgrunnlag menes den delen av kostnadene for prosjektet som er tilskuddsberettiget i henhold til pkt 5.
Med de støttesatser som er nevnt over menes total statlig støtte til prosjektet. Dette betyr at eventuelle andre statlige tilskudd blir vurdert sammen med støtten fra Agder fylkeskommune ved utmåling av tilskudd.
8. Krav til søknaden
Kommunen skal benytte elektronisk søknadsskjema på www.agderfk.no/tilskudd.
Grunnlagsdata
Kommunen må beskrive og dokumentere behovet og nytten av utbyggingen i fiskerisammenheng. Det må gis en spesifisert orientering om eksisterende forhold; slik som offentlige kaier, fiskemottak, fiskebåtanlegg, fiskebåtbelegg og båtstørrelser samt øvrige havneforhold. Videre må stedets utvikling over de siste tre år og forventet videre utvikling presenteres.
Kostnadsoverslag
Søknaden må inneholde spesifisert kostnadsoverslag basert på kostnader det gis tilskudd til jfr. pkt.5. Det må opplyses om kostnadsoverslaget bygger på kalkulerte kostnader eller anbud. Knytter det seg stor usikkerhet til det framlagte kostnadsoverslaget, kan fylkeskommunen kreve at det blir innhentet anbud før søknaden behandles.
Tekniske planer
Oversiktskart.
Kartet skal vise det omsøkte tiltaket. Kartet skal også vise traseer for planlagte og eksisterende veier, vann og avløpsledninger. Evt. tidligere utførte byggetrinn hvor det er gitt statstilskudd skal også avmerkes på kartet.
Tegninger. Ved søknad om tilskudd til kaier og moloer skal det legges ved plan- og snitt tegninger som angir dimensjoner og konstruksjonsløsninger. Ved valg av konstruksjonsløsninger skal både funksjonelle og økonomiske forhold vektlegges.
Ved søknad om utdyping skal det aktuelle arealet merkes av og målsettes på dybdekart i riktig målestokk.
Gjeldende regelverk og norske standarder må legges til grunn for prosjekteringen.
Opplysninger om tiltaket i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer
Det skal opplyses om utbyggingens forhold til kommunale arealplaner. Utbyggingstiltaket må samsvare med formålene i gjeldende kommune- og/eller reguleringsplan.
Ved innvilgelse av tilskudd skal det normalt bli avkrevd reguleringsplan som sikrer bruk av infrastruktur i samsvar med anvendelse av de målrettede virkemidler. Arealformålene skal ha hensiktsmessige bestemmelser knyttet til fiskerivirksomhet.
Opplysninger om eiendomsforhold og adkomst
Det skal gis en orientering om eiendomsforholdene og behov for ev. grunnerverv. Eiendomsforholdet skal fremgå av kartmaterialet. Utbyggingstiltaket det søkes tilskudd til må enten ligge på kommunalt eiet grunn eller det må foreligge en langsiktig kommunal leieavtale for grunnen som står i forhold til tiltakets levetid. I tilfeller med festeavtaler for areal, skal kommunen legge ved kopier av festeavtalen og gjøre rede for årsaken til denne formen for avtale om grunn. Håndgivelsesavtaler anses som midlertidig avtale om kjøp/leie av grunn. Det kan i spesielle tilfeller godtas slik avtale inntil kjøp er gjennomført, for et tidsrom av høyst ett år. Det vil i slike tilfeller bli lagt vekt på at avtalen sikrer en fast tomtepris. Håndgivelsesavtalen skal være tinglyst.
Finansieringsplan
Finansieringsplanen skal vise hvor stor del av investeringen som skal finansieres med henholdsvis avgifter, vederlag, kommunale tilskudd, m.v. Bidrag fra brukere eller private foretak kan inngå i den kommunale finansieringsdelen. Det skal i finansieringsplanen opplyses om andre statlige organer er med på å finansiere prosjektet. Det er anledning til å bruke midler fra fylkeskommunen til samfinansiering med andre aktører, både offentlige, statlige og private, under forutsetning av at det er i samsvar med gjeldende regelverk.