Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen)

  1. 1 Forord
  2. 2 Sammendrag
  3. 3 Bakgrunn og mål for planarbeidet
    1. 3.1 Internasjonalt ansvar
    2. 3.2 Nasjonale mål og føringer
      1. 3.2.1 Villrein og samfunn
      2. 3.2.2 Nasjonale villreinområder
      3. 3.2.3 Eksisterende planer
    3. 3.3 Oppdraget
    4. 3.4 Mål for Heiplanen
  4. 4 Planbeskrivelse
    1. 4.1 Regional plan
    2. 4.2 Geografisk område
    3. 4.3 Definisjoner og forklaringer
    4. 4.4 Planens virkning
    5. 4.5 Organisering
    6. 4.6 Kunnskapsgrunnlaget
      1. 4.6.1 Utrednings- og forskningsprosjekt
    7. 4.7 Generelle prinsipper for sonedeling og retningslinjer
    8. 4.8 Arealsonering
    9. 4.9 Plankartet
    10. 4.10 Felles retningslinjer for alle hensynssonene
      1. 4.10.1 Retningslinjer for Nasjonalt villreinområde
      2. 4.10.2 Hensynssone villrein
      3. 4.10.3 Hensynssone trekkområder
      4. 4.10.4 Hensynssone bygdeutvikling
    11. 4.11 Oppfølging i kommuneplanens arealdel
  5. 5 Konsekvensutredning og forholdet til naturmangfoldloven
    1. 5.1 Naturmangfoldloven
    2. 5.2 Oppsummering av konsekvensutredningen
  6. 6 Handlingsplan
  7. 7 Litteratur
  8. 8 Vedlegg
    1. 8.1 Organisering
    2. 8.2 Handlingsrommet i Heiplanen
    3. 8.3 Konsekvensutredning
      1. 8.3.1 Generell omtale, metodikk
      2. 8.3.2 Natur og miljø
        1. 8.3.2.1 Villreinen
        2. 8.3.2.2 Verneområder
        3. 8.3.2.3 Inngrepsfrie naturområder
        4. 8.3.2.4 Biologisk mangfold
        5. 8.3.2.5 Landskap
      3. 8.3.3 Samfunn
        1. 8.3.3.1 Demografi, verdiskaping og næringsstruktur
        2. 8.3.3.2 Hytter
        3. 8.3.3.3 Reiseliv
        4. 8.3.3.4 Landbruk
        5. 8.3.3.5 Motorisert ferdsel
        6. 8.3.3.6 Kulturminner og kulturmiljø
        7. 8.3.3.7 Energi
        8. 8.3.3.8 Friluftsliv
      4. 8.3.4 Mål og retningslinjer fra Fylkesdelplan Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene

5 Konsekvensutredning og forholdet til naturmangfoldloven

5.1 Naturmangfoldloven

Bilde av et tre - Klikk for stort bilde NaturInform Rune Roalkvam

I naturmangfoldloven stilles det krav til offentlig beslutningstaking:

§ 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i §§ 8 til 12)

Prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.

§8 - kunnskapsgrunnlaget

Offentlige beslutninger skal bygge på vitenskapelig kunnskap ”så langt det er rimelig”. I dette regionale planarbeidet er det lagt stor vekt på både framskaffelse av ny kunnskap og sammenstilling av eksisterende kunnskap.

Ny kunnskap som er resultat av arbeidet er kommet fram i rapporter som er brukt som grunnlagsstoff i dette arbeidet og i andre regionale planer. En oversikt over disse rapportene er å finne på s. 33.

Gjennom Naturbasen hos Direktoratet for naturforvaltning er det innhentet offentlig tilgjengelige opplysninger om sentrale natur- og miljøtema som er naturlige å omtale i en konsekvensutredning.

Vår vurdering er at kunnskapsgrunnlaget som foreligger er svært godt og relevant i forhold til planarbeidet. Med de virkemidlene plan- og bygningsloven gir, blir ikke alle utfordringer knyttet til villrein og menneskelig aktivitet løst gjennom regionalplanen. Det er viktig at innhenting av kunnskap fortsetter i sammenheng med videre oppfølging av Heiplanen.

§9 - føre-var prinsippet

”Mangel på kunnskap skal ikke brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak” - da trer føre-var prinsippet inn og skal brukes. Det er noe kunnskapsmangel omkring bruk av de ytre delene av leveområdet. I tillegg er det ikke nok kunnskapsgrunnlag til å vurdere i hvor stor grad ferdsel i disse fjellområdene har sterk negativ påvirkning på villreinen.

Gjennom planløsningen har det alt vesentlige av sentrale funksjonsområder for villrein (se kap. 6.4.2.1.) kommet inn under et planformål som sikrer villreinens interesser, også det meste av de ytre generelle leveområdene. Der det har blitt utelatt potensielt generelt leveområde og marginale områder, er det gjort etter faglige vurderinger av vilt- og planfaglig myndighet hos fylkesmannen i de respektive fylkene.

Når det gjelder ferdsel, vil Heiplanen føre til at det utvikles kommunale og interkommunale sti- og løypeplaner og motorferdselplaner, som vil ha fokus på hvordan vesentlig forstyrrelse av viktige funksjonsområder for villrein skal unngås.

§10 - samlet belastning

Heiplanen er en retningsgivende plan som legger føringer for kommende kommunal planlegging, og den trekker en grense for videre infrastrukturutvikling opp mot fjellområdene. Det er lagt stor vekt på å avklare villreinens interesser, og utenfor hensynssonene for villrein inkludert trekkområder, regnes villreininteressene som avklart.

Det er i deler av hensynssone villrein gitt mulighet, gjennom planavklaringer, for at kommunene kan legge til rette for annen næringsutvikling som ikke er tilknyttet landbruksbegrepet. Da dette i så fall først vil skje gjennom normale kommuneplanprosesser med KU-vurderinger, vil ikke dette bidra til økt belastning sett i forhold til dagens situasjon. Denne muligheten er det ikke åpnet for i nasjonalt villreinområde.

Heiplanen utgjør et sett med planmessige virkemidler som samlet sett bedrer situasjonen for belastning av villreinens interesser i området.

§11 - kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver

Planløsningen innebærer ikke løsninger og krav som fører til miljøforringelse og påfølgende målbare ekstra kostnader for kommunene eller andre.

§12 - miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

Planløsningen gir en grense for videre tyngre infrastrukturutvikling. Det innebærer at videre energi-, samferdsel-, hytte- og næringsutvikling i hele planområdet må skje innenfor de mål og retningslinjer som er satt, gjennom en planmessig utvikling som sikrer natur- og samfunnsverdiene.

5.2 Oppsummering av konsekvensutredningen

I konsekvensutredningen i kap 5. er det belyst hvordan denne regionalplanen vil påvirke sentrale tema innen natur, miljø og samfunn. Vurderingene er gjort på et overordnet, regionalt nivå, og ytterligere vurderinger må gjøres via konsekvensvurderinger på relevant plannivå. Vi gir her et kort sammendrag av de viktigste konklusjonene og konsekvensene.

Villrein

Hensynssonene nasjonalt villreinområde og villrein omfatter til sammen det vesentlige av potensielt leveområde for villrein, slik det ble lagt fram av Norsk Villreinsenter. Det er noen mindre avvik i marginale områder og deler av generelt leveområde i sør, og disse endringene er gjort av fylkesmennenes miljøvernavdelinger i samarbeid med kommunene. Alle andre viktige funksjonsområder ligger nå innenfor en av de to etablerte hensynssonene for villrein.

- Planen sikrer også utenfor verneområdene viktige trekkområder, kalvingsområder, vinterbeite, sommerbeite, generelt leveområde mm, med deriblant følgende sett av retningslinjer knyttet til hensynssonene:

  • innføring av byggeforbud for nye fritidsboliger i nasjonalt villreinområde
  • krav om konsekvensutredninger med vekt på villrein i arealplanleggingen
  • planmessig styring av ferdsel og annen aktivitet gjennom sti- og løypeplaner
  • kommunale motorferdelsplaner
  • Heiplanen gir grunnlag for en helhetlig forvaltningspraksis, og dermed reduksjon av mulighetene for en bit for bit nedbygging av heiområdene

Konsekvens: Heiplanen fører til positive konsekvenser for villreinen i forhold til dagens situasjon, og sikrer leveområdet på tilfredsstillende vis gjennom den totale planløsningen.

Verneområdene

Heiplanen sikrer større deler av leveområdet for villrein enn området vernet etter naturmangfoldloven gjør.

- nasjonalt villreinområde og hensynssone villrein vil fungere som randområde til verneområdene, spesielt Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde, og bidra til

  • en mer samordnet forvaltningspraksis og økt fokus på villrein
  • en restriktiv praksis for ny fritidsbebyggelse med forbud innen nasjonalt villreinområde
  • etablering av nye og videreutvikling av eksisterende tilbud innen friluftsliv gjennom (inter-)kommunale planer
  • rom for utvikling av naturbasert næringsutvikling, gjennom aktiv bruk av plan- og bygningsloven i kommuneplanleggingen

Konsekvens: Vedtak av Heiplanen vurderes å ha en positiv konsekvens for verneverdiene i og rundt verneområdene, samt for muligheten for oppfølging av nasjonale og regionale mål om å ta i bruk naturverdiene til næringsmessig utnytting.

Bilde av fire trehytter - Klikk for stort bilde NaturInform Rune Roalkvam

Inngrepsfrie naturområder (INON)

Det er et klart uttrykt nasjonalt mål å sikre inngrepsfrie naturområder. Heiplanen innebærer oppretting av en langsiktig grense mot ny utbygging av fritidsboliger og en rekke andre virkemidler, som totalt sett fører til et redusert utbyggingspress i området.

Konsekvens: Gjennomføring av Heiplanen fører til mindre muligheter for tap av INON-områder.

Biologisk mangfold

Det er villreinens interesser som er avklart gjennom Heiplanen. Villreinen lever i et fjellområde som også inneholder mye annet biologisk mangfold, og ved sikring av villreinens leveområde, sikres også dette økosystemet. Mer detaljerte vurderinger på lokalt nivå må utføres på relevant plannivå i aktuelle saker.

Konsekvens: Heiplanen påvirker andre verdier knyttet til biologisk mangfold i liten grad.

Landskap

Ved oppfølging av Heiplanen gjennom kommunale planvedtak, vil endringer av storformene i landskapet gjennom godkjente tiltak være minimal og i stor grad ikke-eksisterende. De store grepene er tatt gjennom kraftutbygging og veibygging, og slike større strukturelle og landskapsmessige endringer åpnes det ikke opp for i hensynssonene nasjonalt villreinområde og Villrein.

Konsekvens: Innføring av nasjonalt villreinområde og hensynssone villrein og tilhørende virkemidler vil være positivt for temaet landskap.

Samfunn

Oppretting av nasjonalt villreinområde og andre hensynssoner påvirker lokalsamfunnene bl.a. slik:

  • sikring av villreinen som ressurs og grunnlag for opplevelse og næring
  • avklaring av interesser i forhold til villrein
  • klarere rammer for lokal næringsutvikling opp mot og i fjellområdene
  • grunnlag for styring av ferdsel, også motorisert
  • grunnlag for regionalt samarbeid og regional profilering

Det innføres ikke store forvaltningsmessige endringer, men det tas planmessige grep og gis rammer for videre utvikling gjennom kommuneplansystemet. Det er opp til kommunene selv å benytte seg av mulighetene gjennom politiske vedtak. Det er ingen endringer i forhold til dagens forvaltningssituasjon.

Konsekvens: Samlet sett vurderes påvirkningen av lokalsamfunnene ved opprettelsen av nasjonalt villreinområde med randsone å være positiv.

Hytteutvikling

Det blir ikke tillatt med nye fritidsboliger i nasjonalt villreinområde, og i hensynssone villrein vil innføring av retningslinjene i kommuneplanene kunne føre til mindre spredt utbygging også i utkanten av fjellområdene. Det er likevel ikke mulig å kvantifisere denne eventuelle endringen, men den antas å være relativt liten.

Samtidig innebærer Heiplanen en forsterkning av krav til kanalisering og planlegging av løypenett i hyttenære områder, for å unngå konflikt med villrein. Dette kan oppfattes som en positiv påvirkning av bruksmulighetene knyttet til hyttene.

Konsekvens: Samlet sett vurderes virkningen Heiplanen generelt å ha liten konsekvens for hyttebygging.

Landbruk

Virkemidlene i Heiplanen påvirker landbruket på flere måter:

  • det gis retningslinjer som skal gi rom for næringsutvikling knyttet til landbruket, innen gitte rammer;
  • det gis retningslinjer for utvikling av nye næringer gjennom nye områdegrep ved bruk av §11-11 eller §12-2 i plan- og bygningsloven;
  • det legges ingen nye begrensninger på drift og utvikling innen landbruket, men en tydeliggjøring av at det skal tas hensyn til villrein i næringsrelaterte byggesaker, slik det også er krav om i dag;
  • det fremheves et behov for en mer samordnet forvaltning i og utenfor verneområdene, som vil bidra til mer forutsigbarhet for utmarksnæringene.

Konsekvens: Totalt sett vurderes virkemidlene i Heiplanen å være et positivt bidrag til videre drift og utvikling av landbruket.

Energi

Heiplanen legger opp til at det ikke skal godkjennes nye store kraftprosjekt i Nasjonalt villreinområde, og at nødvendig drift og vedlikehold skal ta hensyn til villreinens interesser. I hensynssone villrein kan det søkes om tiltak, og da spesielt innen samlebegrepet småkraftverk.

Samlet sett framhever Heiplanen betydningen av fjellområdene som leveområde for villrein, og pålegger nye kraftprosjekt å vektlegge dette temaet i sine utredninger.

Konsekvens: Energiproduksjon er etter måten lite påvirket gjennom planløsningen, og konsekvensene vurderes å være små i forhold til dagens situasjon.

Motorferdsel

Heiplanen legger opp til at det skal vurderes å utarbeide kommunale motorferdselplaner. Slike planer bør skje i et interkommunalt samarbeid og sørge for løypenett over større områder, der det bl.a. må tas hensyn til villreinens arealbruk. Det er også forventning om at kommunene legger til rette for et bedret leietilbud, og dermed en reduksjon av antall dispensasjoner til hyttekjøring.

Konsekvens: Dette vurderes å være positivt i forhold til nasjonale mål om å redusere annen bruk av motoriserte kjøretøy, samt for grunnlaget for økt inntenkt knyttet til leiekjøring.

Kulturminner og kulturmiljø

Et eget prosjekt fører til en ny og samlet oversikt over kulturminner og -miljø. Denne gir myndighetene et bedret kartgrunnlag og dermed et bedre verktøy for arealforvaltninga. Oversikten vil også gi økte muligheter til å ta i bruk noen av kulturminnene og -områdene til informasjonstiltak og næringstiltak.

Konsekvens: Denne bedringen av kunnskapsoversikten og fokuset på villreinrelaterte kulturminner blir ansett som positiv for temaet kulturminner.

Friluftsliv

Et sentralt grep i Heiplanen er å bidra til planmessig styring av ferdsel, spesielt i de ytre delene av villreinens leveområde. Her er det tatt til orde for sti- og løypeplaner og styring av motorferdsel. Disse virkemidlene vil bidra til en bedre kanalisering bort fra viktige leveområder for villrein. Innføring av Nasjonalt villreinområde og tilhørende virkemidler bidrar til å ta vare på friluftslivets sentrale plass i området, men stiller også krav til aktiv deltakelse fra friluftslivsorganisasjonene m.fl. i kommende planprosesser.

Konsekvens: Regionalplanen vurderes å være positiv for ivaretakelsen og videreutviklingen av friluftslivet.