Endringer i drosjetjenesten fra 1. november 2020

På denne siden har vi samlet informasjon om endringene som skjer 1. november 2020. Frem til 1. november 2020 gjelder dagens ordning. 

Dersom du ønsker å søke drosjeløyve etter de nye reglene vil dette kunne gjøres på våre hjemmesider. Når denne løsningen er tilgjengelig vil vi oppdatere disse sidene med mer informasjon. Du kan ikke søke etter de nye reglene enda. 

Bakgrunn
Drosjereformen skal sikre bedre konkurranse og bedre tilbud til de reisende. Med drosjereformen følger nytt drosjeregelverk som medfører endringer. Endringene skulle opprinnelig ha trådt i kraft fra 1. juli 2020, men er i all hovedsak utsatt til 1. november 2020. Les mer på regjeringens hjemmesider. 

Hvem kan eie drosje fra 1.11.2020?
Også etter 1. november 2020 er det krav om løyve for alle som vil drive persontransport mot vederlag utenfor rute med motorvogn registrert for inntil ni personer. Det gjelder også de som tilbyr drosjetjenester via digitale plattformer. Det er fortsatt fylkeskommunen som er løyvemyndighet etter 1.11.2020.

Fra 1. november er det ingen behovsprøving av løyvene. Det vil si at hver løyvehaver kan søke om så mange løyver de vil.  For hvert løyve må løyvehaver betale 3400 kr, og løyvet kan bare brukes i drosjebiler. 

Løyvet varer ikke lenger til fylte 75 år, men må fornyes hvert tiende år. De som har drosjeløyve når de nye reglene trer i kraft må altså fornye løyvet sitt innen 1. november 2030.

Hva skjer med kravet til bankgaranti?
Kravet til bankgaranti blir borte fra 1. juli 2020 for ordinære drosjeløyver og selskapsvognløyver. Opphevingen av garantikravet er ikke utsatt. Løyvemyndigheten stiller derfor ikke lenger krav til garanti etter 1. juli 2020. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke gjelder såkalt utvidede drosjeløyver som «maxi-taxi», og løyver for transport av funksjonshemmede registrert over 8 personer + fører. Disse løyvene skal det fortsatt stilles økonomisk garanti for.

Garantien kan ikke sies opp før 1. juli, og krav som oppstod før 1. juli kan fortsatt meldes inn i inntil et halvt år etter oppsigelsen. Det er løyvehaverne eller banken som sier opp garantien, ikke fylkeskommunen.

Løyvehavere som vil være tilknyttet sentral eller kjøre på andre kontrakter, må sjekke om de man kjører for stiller krav om bankgaranti.

Driveplikten forsvinner fra 1. november 2020
Fra 1. november 2020 er det ikke lenger krav til å holde løyvet i drift til visse tider eller på visse steder. Løyvehaverne kan selv velge når de vil drive løyvet. Drosjesentraler og andre kontrakter kan stille egne krav om når løyvet skal være i drift.

Det er ikke lengre krav til å være tilknyttet drosjesentral fra 1. november 2020
Fra 1. november 2020 kan ikke fylkeskommunen (som løyvemyndighet) pålegge noen å være tilknyttet drosjesentral, eller kreve endringer i sentralens reglement eller kjørelister. Det betyr at drosjeeiere som vil være tilknyttet drosjesentral må ha en avtale med sentralen.

Så lenge løyvehaver og sentral er enige, kan hvilken som helst løyvehaver kjøre for hvilken som helst sentral. Det betyr også at både løyvehaveren og sentralen kan si opp avtalen. Det er tillatt å ikke ha tilknytning til sentral.

Hvilke krav stilles til drosjebiler fra 1. november 2020?

  • Bilen må være registrert som drosje. Det er fortsatt krav om at bilen er registrert i motorvognregisteret som drosje. Drosjer må til EU- kontroll (periodisk kjøretøykontroll) hvert år.
     
  • Det er fortsatt krav om taksameter, og alle turer må logges. Kravet til taksameter er som før. Kontakt Justervesenet for mer informasjon om krav til taksameter. Se også forskrift om krav til taksametre på Lovdata.no. I tillegg innføres det krav om loggføring av den geografiske posisjonen til drosjen, som markerer start- og sluttpunkt for hver tur. Opplysningene skal lagres i 60 dager.

Hvordan skal drosjen merkes?
Drosjer skal være merket på sidedøren med fylkesbokstav og løyvenummer. Om løyvenummeret begynner med en eller flere nuller er det ikke nødvendig å ta med disse. Merkingen skal være minst 10 cm høy og i en farge som står i kontrast til fargen på bilen. Det er frivillig å ha taklampe, men de som vil ha taklampe må følge kravene i kjøretøyforskriften § 28-4 nr. 12. Det er krav om taklampe for å kunne kjøre i kollektivfelt på veien. Taklampe skal merkes «TAXI» i tillegg til fylkesbokstav og løyvenummer.

De som har drosjeløyver før endringen fra 1. november 2020 beholder løyvenummeret med fylkesnummeret og fylkesbokstaven de hadde. 10/K for Vest-Agder og 09/I for Aust-Agder.  Det er ikke nødvendig å skifte ut løyvedokumentet eller taklampa, men sidedøren på bilen må merkes med løyvenummeret. Ett eksempel er 09 03 0070 i Aust-Agder er merket I 70 på taklampa. Samme merking skal etter 1. november stå på sidedøren.

Nye drosjeløyver etter 1. november vil få fylkesnummer 42 og fylkesbokstav AG for Agder. Ett eksempel: Drosjeløyve 42 03 000050 skal merkes «AG 50».

Hvem kan være sjåfør og hvilke krav stilles?
Sjåføren i bilen må fortsatt ha kjøreseddel i tillegg til førerkort. Kravene til helse og vandel er de samme som før. Et nytt krav for å få kjøreseddel er at sjåføren må bevise faglig kompetanse, slik som løyvehaverne måtte før. Sjåføren må også ha hatt førerkort uten avbrudd i minst to år. Kravet om kjentmannsprøve forsvinner, slik at kjøreseddelen er gyldig i hele landet.

Sjåfører som allerede har kjøreseddel trenger ikke ta sjåføreksamen med en gang, hvis de fornyer kjøreseddelen innen ett år. Etter ett år må alle som fornyer kjøreseddelen legge ved bevis for fagkompetanse. Kontakt Statens vegvesen for nærmere informasjon om sjåføreksamen.

Hvilke endringer gjelder for reserveløyver, selskapsvognløyver, maxitaxier og handikapløyver?
Fra 1. november 2020 er det ikke lenger noen forskjell på hovedløyver og reserveløyver, siden det ikke er noen plikt til å holde løyvet i drift. Alle reserveløyver blir da drosjeløyver på lik linje med hovedløyver.

For selskapsvognløyver og handikapløyver med liten bil vil det være en overgangsordning fra til 1. november 2022. Etter denne datoen må selskapsvognløyver og løyver for transport for funksjonshemmede tilknyttet bil med inntil ni sitteplasser (inkludert fører) ha drosjeløyve for å fortsette virksomheten.

Drosjeløyver tilknyttet bil med 10–17 sitteplasser (inkludert fører), såkalte maxitaxier og løyver for transport for funksjonshemmede tilknyttet bil med 10–17 sitteplasser (inkludert fører), såkalte handikapløyver, gjelder en overgangsordning frem til 1. november 2025. Etter det må de ha turvognløyve for å fortsette virksomheten.

Hvilke endringer gjelder for bestyrerordninger, oppsigelse av løyver og tilbakekalling av løyver?
Bestyrerordningen opphører ettersom det ikke lenger er krav om å holde drosjeløyvet i kontinuerlig drift. Det vil ikke være mulig å bortbestyre løyver etter 1. november 2020, og løyvehaverne må i stedet ta stilling til om de vil si opp løyvet, skaffe sjåfør eller la løyvet være ute av drift i en periode.

Ønsker du å si opp ditt drosjeløyve, må oppsigelse fremdeles sendes skriftlig til fylkeskommunen (som løyvemyndighet). Deretter må løyvehaver også levere tilbake løyvedokumentet. Det er ikke lenger nødvendig å melde fra til fylkeskommunen tre måneder i forveien, men det kan være at avtaler mellom løyvehaveren og sentralen stiller slike krav.

Fylkeskommunen (som løyvemyndighet) kan fortsatt tilbakekalle løyver dersom løyvehaveren ikke fyller krav og vilkår til å ha løyve, eller ikke retter seg etter forskrifter og vilkår for å drive løyvet.

Ved dødsfall eller konkurs kan løyvemyndigheten kalle tilbake løyvet uten varsel. Dersom etterlatte vil fortsette virksomheten kan løyvet kalles tilbake etter seks måneder, ikke tre år som tidligere.

Løyvedistriktene opphører fra 1. november 2020, men fylkeskommunen kan innføre eneretter
Løyvedistriktene gjelder ikke lenger fra 1. november 2020. Det vil si at i utgangspunktet kan drosjene nå kjøre hvor de vil i hele Norge. Det finnes ikke lenger løyvedistrikter eller stasjoneringssteder, men det vil likevel kunne være noen unntak.

Fylkeskommunen kan tildele eneretter i enkelte kommuner eller områder. Enerettene fungerer omtrent som de gamle løyvedistriktene, og beskytter de som har eneretter mot konkurranse. Når det er innført enerett et sted kan ikke andre enn den som har eneretten utføre drosjetransport i form av praiing, oppstilling på holdeplass, eller bestilling av enkeltturer i det området eneretten gjelder for.

Eneretter påvirker ikke kontraktmarkedet, som for eksempel skoleskyss eller pasienttransport.

Fylkeskommunen bestemmer hvilke områder som skal være enerettsområder i forskrift. Enerettene lyses ut på anbud.

Miljøkrav til drosjenæringen
Fylkeskommunen, som løyvemyndighet, kan fastsette forskrift om øvre grense for miljøskadelig utslipp for drosjekjøring. Den øvre grensen kan variere fra kommune til kommune. 

Hva skjer med maksimalprisforskriften?
Det er varslet endringer i maksimalprisforskriften som gjør at flere kommuner vil være omfattet av maksimalpris

Kontakt Konkurransetilsynet for mer informasjon om maksimalprisforskriften og når endringene trer i kraft. Se www.konkurransetilsynet.no/drosje.

Til toppen