Søk om midler
Offentlige videregående skoler i Agder må benytte dette skjema under:
Søk om kompetansemidler
Om lokal kompetanseheving innen yrkesfagene
Agder fylkeskommune mottar statlige midler til kompetanseheving innen yrkesfagene, også kalt dekomp-y. Målet for ordningen er å styrke den pedagogiske kompetansen hos prøvenemnder, programfaglærere, faglige ledere og instruktører for å nå vårt overordnede mål om gjennomføring, styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, og styrke lokale tilbydere av kompetanse innen fag- og yrkesopplæring.
Det er laget en plan for bruken av midlene til kompetanseutvikling innen yrkesfagene som kan leses i sin helhet i dokumentet som ligger over. Dersom du ønsker å søke midler er det viktigste kapittelet gjengitt i teksten under. Søknadsfristene for å søke er 1. mars og 1. september.
Hvordan søker du midler
Søknadene skal sendes inn via skjemaet øverst på denne nettsiden. Fristen for å søke er 1. mars og 1. september
Søknadene skal inneholde en tidsplan for gjennomføring, budsjett, målgruppe, og antall deltagere. I tillegg skal søknadene beskrive hvordan aktiviteten treffer satsingsområdene, og hvordan det gagner målgruppen. Søknader kan med fordel dekke både flere satsingsområder og flere målgrupper.
Søknader skal være signert av leder i virksomhetene som deltar i aktiviteten.
Etter søknadene er behandlet vil søker få et tilskuddsbrev med et løfte fra Agder fylkeskommune om at tilskuddet skal utbetales etter rapporten er ferdigbehandlet.
Satsingsområder for å styrke den pedagogiske kompetansen i Agder fylkeskommune
Midlene i dekomp-y ordningen skal brukes til å styrke den pedagogiske kompetansen innen fag- og yrkesopplæring i Agder fylkeskommune. Det er ni satsingsområder under paraplybegrepet «pedagogiske kompetanse». Alle disse handler om å møte elever og lærlinger. Satsingsområdene gjelder alle de tre målgruppene. Det skal begrunnes tydelig i søknadene hvorfor satsingsområdet er viktig for din målgruppe.
LK20 er det nye læreplanverket som er gjeldende, og det er enda et behov for å øke kompetansen for de nye læreplanene. Det kan søkes støtte knyttet til å øke forståelsen av læreplanene i LK20.
Agder fylkeskommune krever at det utarbeides en individuell intern plan for opplæringen av hver lærling. Planen skal brukes aktivt i opplæringen for å blant annet avdekke mangler i opplæringen. Det kan søkes støtte til aktiviteter knyttet til å utvikle gode interne planer i bedrift.
Alle lærlinger har rett på et godt arbeidsmiljø. Mobbing og psykisk helse er en utfordring som øker og som påvirker mange lærlinger og deres kontakter. Det kan søkes støtte til aktiviteter knyttet til hvordan man håndterer og får slutt på mobbing, og hvordan man kan bistå lærlingen med deres psykiske helse.
Det endelige målet for en lærlinger er å ta en fagprøve. For å bestå den må lærlingen få vurderinger i løpet av læretiden. Dette satsningsområdet tar sikte på å ikke bare øke kompetansen knyttet til fagprøven, men også underveisvurderingen til lærlingen mens de er i lære.
Personene rundt lærlingen har et ansvar for å gi god veiledning til lærlingen. Veiledningen skal bidra til motivasjon, lærelyst og opplevelse av mestring. Lærlingen skal lære å gjøre valg, begrunne valgene og eget arbeid, reflektere over og vurdere eget arbeid. Målet er at lærlingen skal bli en dyktig yrkesutøver, godt medmenneske og samfunnsborger. Veiledningskompetanse handler om tilrettelegging, medvirkning og tilpasset opplæring for lærlingen.
Yrkesfaglig fordypning (YFF) er en av de viktigste fagene innen yrkesfagene og en sterk indikator på hvorvidt en elev får en læreplass. Det kan søkes støtte til å forsterke arbeidet med YFF for å lykkes i enda større grad.
Lærlingene får viktig grunnkompetanse på skolen. Denne kompetansen bør være oppdatert med tanke på de teknikkene, verktøy og prosedyrer som brukes i næringslivet. Det er derfor et eget satsingsområde for hospitering for programfaglærere i bedrift.
Undervisningen på skolene skal være relevant og forberede elevene på kravene fra næringslivet. For å få det til trenger programfaglærerne å ha tett kontakt med næringslivet. Programfaglærere kan derfor søke midler om å styrke deres faglige kompetanse. Disse søknadene må beskrive hvordan det gagner profesjonsfelleskapet på eller på tvers av skoler.
Det er flere og flere flerspråklige lærlinger som stiller andre krav og har andre utfordringer enn lærlinger som kommer rett fra videregående skole. Opplæring til flerspråklige krever sin egen kompetanse, både med tanke på kulturell forståelse og hvordan man gir opplæring til personer med svake norskkunnskaper.
Målgruppene i Agder fylkeskommune for dekomp-y
Målgruppene til dekomp-y består av programfaglærere, prøvenemnder, og instruktører og faglige ledere. Det er disse tre målgruppene som skal gagne av aktiviteten det søkes midler til. Det er ikke lagt noen føringer på hvem som kan søke midler, så lenge en eller flere av disse gruppene får et godt tilbud om kompetanseheving innen en eller flere av satsingsområdene.
Midlene i dekomp-y har allikevel noen begrensninger. I hovedsak dekker dekomp-y utgifter til lokaler, enkel matservering og eksterne foredragsholdere. Fylkeskommunen dekker ikke studiepoenggivende kurs, lønn, lærebøker, utenlandsopphold, overnatting eller opplæring i dokumentasjonsverktøy. Denne listen er ikke uttømmende. Agder fylkeskommune foretar en helhetlig vurdering for all tildeling.
Programfaglærere gir elevene den den grunnleggende kompetansen de trenger før de går ut i lære. Programfaglærerne har også en viktige roller som veiledere og tilretteleggere. Det ligger et stort ansvar i det å gjøre elevene klare til å delta i yrkeslivet. For å sikre at lærlingene gjør bevisste og gode valg, og at de er kompetente når de står i arbeid er det mulig å søke midler for kompetanseheving av programfaglærere. Aktivitetene har få begrensninger, men må være direkte knyttet til satsingsområdene. Det oppfordres til aktiviteter som gagner hele profesjonsfelleskapet ved skolen eller på tvers av skoler. Programfaglærere er primærmålgruppe, men lærere som underviser i fellesfag på yrkesfag kan inkluderes unntaksvis. Søknadene må holde seg innen rimelige økonomiske grenser.
I tillegg oppfordres det til flere søknader om hospitering for programfaglærere. Denne ordningen gjør det mulig for programfaglærerne å øke deres kompetanse i sitt eget fag, og gi dem innsikt i andre fag enn eget programområde. Det er også et mål at hospitering skal øke og videreutvikle samarbeidet mellom skole og arbeidslivet. Hospiteringsordningen bruker samme sats som prøvenemndenes dagsats, og det kan søkes hospitering på inntil fem dager.
Prøvenemndene er ansvarlige for den endelige vurderingen av lærlingene. Det er ytterst viktig at denne gruppen kan sitt fag, forstår sin rolle som prøvenemnd og har verktøyene de trenger for å møte lærlingens behov. Prøvenemndene møter lærlinger i en stressende situasjon og skal opptre både profesjonelt og støttende. Prøvenemndene møter lærlinger på begge ender av karakterskalaen, noen med psykiske utfordringer, andre med ulike fysiske hemninger og noen med et ufortjent dårlig selvbilde. Prøvenemndene skal klare å stå i alle disse situasjonene og gi den endelige vurderingen av lærlingene.
Prøvenemndene har to ulike satser. For kompetansegivende aktivitet som er obligatorisk gjelder prøvenemndenes dagsats. For søknader som treffer målgruppen prøvenemnder hvor aktiviteten ikke er obligatorisk er det mulig å søke om opptil 1000 kroner per person som deltar i aktiviteten.
For aktiviteter som gjelder prøvenemndene vil Agder fylkeskommune bruke Prøvenemndsteamet i avdeling for fag og yrkesopplæring til å vurdere søknadene.
Instruktører og faglige ledere er de som er tettest på lærlingen i hverdagen. Denne gruppen står ovenfor en rekke ulike utfordringer, og er ikke nødvendigvis utdannet til å møte disse utfordringene. Å være en pedagogisk leder krever mer enn at man kan sitt fag, og det er derfor viktig at instruktører og faglige ledere har muligheten til å øke sin pedagogiske kompetanse.
For søknader som treffer målgruppen instruktører og faglige ledere settes det et tak på opptil 1000 kroner per person som deltar i aktiviteten
Ordningen med Yrkesfaglærer 2 går ut på at fagpersoner fra arbeidslivet blir direkte involvert i opplæringen på yrkesfag. Fagpersonen gir opplæring til elever på yrkesfag om tema innen fagpersonens fagområde, og som er relevant for elevenes utdanningsprogram. Du kan lese mer detaljert om dette her:
Yrkesfaglærer 2
Opplæringen kan finne sted på skole eller i bedrift. Ordningen skal bidra til å skape gode og nyttige relasjoner mellom skole og arbeidsliv, og styrke de yrkesfaglige aspektene ved opplæringen. Videre skal ordningen bidra til å øke elevenes læringsutbytte og motivasjon for fagene. Ordningen kan også bidra til å heve læreres kompetanse.
Midlene kan brukes til å kompensere bedrift eller fagpersonen som gir opplæring, til transport av elevene til en bedrift eller til å utarbeide undervisningsopplegg/kurs/bedriftsbesøk for elevene. For noen søkere kan det være aktuelt å gå inn med egenandel i form av kompetanse, utstyr, personell eller spleise med midler for å lage et større, varig opplegg for elevene på et utdanningsprogram. Spesifiser i så fall dette i vedlegget til søknaden.
Eksterne søker kan bruke søknadsskjemaet øverst på denne siden. Offentlige videregående skoler må bruke et eget søknadsskjema for å søke yrkesfaglærer 2-ordningen.
Rapportering av fullførte prosjekter
Midlene det søkes om utbetales ikke før rapporteringen av prosjektet er kommet inn og behandlet.
Rapporteringen skal skje via et eget skjema, som ligger øverst på denne nettsiden.
Frist til å rapportere er 1. desember samme år. Det kan innrapporteres før fristen dersom det er ønskelig med tidligere utbetaling.
Rapporter på bruk av midler i 2022