Et velutviklet system for utvikling og bruk av regionalt kunnskapsgrunnlag er helt avgjørende for en treffsikker kompetansepolitikk. Fylkeskommunenes nettverk for regional kompetansepolitikk tok initiativ til å opprette en arbeidsgruppe for å styrke fylkenes kunnskapsgrunnlagsarbeid. Arbeidet er forankret i KS kollegiene og støttes økonomisk av Kommunal og distrikts-departementet (KDD).

Arbeidsgruppes mandat var å foreslå et sett med noen utvalgte indikatorer som alle fylkeskommunene kan anvende for å beskrive tilstanden i det enkelte fylke og som kan gi en samlet oversikt. Indikatorene skal dekke nasjonale og regionale behov. Arbeidet skal også avklare behov for koordinering mellom fylkeskommunene og sentrale myndigheter.

Arbeidsgruppen fremmet forslag om indikatorer for Fylkeskommunekollegiet i august 2022, og det ble vedtatt av kollegiet en anbefaling at alle fylkeskommunene skal anvende indikatorsettet. Det pågår et arbeid frem mot sommeren 2023 med å få på plass en interaktiv løsning for fremstilling av statistikken som er inkludert i rapporten. 

Rapport med kompetanseindikatorer (PDF, 5 MB)

Indikatorsettet er ikke tenkt som utfyllende, men som et felles utgangspunkt for fylkenes analyser av utfordringer og muligheter innen kompetansefeltet. I tillegg må det enkelte fylke utarbeide regionale indikatorer og analyser som er tilpasset det enkelte fylkes behov og regionale særtrekk.

Beskrivelse av drivere for kompetanse er førende for arbeidet. Fire forhold trekkes frem som de viktigste drivere som utløser behov for omstilling og ny kompetanse;
• digitalisering/teknologisk utvikling
• «det grønne skiftet»
• demografi
• en usikker internasjonal økonomi og konjunktur utvikling

Med utgangspunkt i de sentrale driverne og utfordringene dette gir for kompetansepolitikken peker det seg ut fem tema for å belyse status for fylkenes kompetanseutfordringer og muligheter:

• Arbeidsstyrken
• Arbeidsmarked
• Tilgang på formell kompetanse
• Behov for etter- og videreutdanning
• Svak tilknytning til arbeidslivet

NAVs bedriftsundersøkelse ser på hvilke forventninger bedriftene har i forhold til sysselsettingsutviklingen det kommende året, om bedriftene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene og om dette skyldes for få kvalifiserte søkere på stillingene. På bakgrunn av disse svarene  estimeres en mangel på arbeidskraft for landet som helhet, for ulike regioner, samt enkeltnæringer og for ulike yrker.

Bedriftsundersøkelse NAV

Bedriftsundersøkelse NAV Agder 2022

• Bedriftene melder om behov for 3 164 nye ansatte.
• 28 prosent av bedriftene forventer flere ansatte i løpet av året.
• 8 prosent av bedriftene forventer nedgang i bemanningen i løpet av året.
• 28 prosent med flere ansatte minus 8 prosent med færre ansatte gir en nettoforventning på 20 prosent av bedriftene som forventer flere ansatte om ett år.

Resultater med beskrivelser fra bedriftsundersøkelsen, Agder, 2022

Status og arbeidskraftbehov Agder NAV november 2020

I november 2020 publiserte NAV Agder en status over arbeidskraftbehov i Agder, herunder en oversikt over yrkesgrupper med høyest ledighet, permitterte fordelt på yrkesbakgrunn, antall utlyste stillinger i Agder per yrkesgruppe og hvilke yrker med størst reduksjon i antall utlyste stillinger. I rapportens del to gis en oversikt over estimert mangel på arbeidskraft i Agder pr. yrke. 

Status og arbeidskraftbehov Agder NAV november 2020 (PPTX, 2 MB)

Bedriftsundersøkelse NAV Agder 2019

I 2019 publiserte NAV for første gang en undersøkelse for Agders arbeidsliv samlet; en kartlegging av arbeidsmarkedet. Undersøkelsen baserer seg på svar fra 823 bedrifter i regionen. Rapporten konkluderte med at Agder ville ha behov for 2700 nye ansatte i løpet av 2019. Rapporten viser til at 23 % av bedriftene i regionen forventer en oppgang i egen bemanning i løpet av 2019, noe som tilsvarer 2700 nyansatte. Samtidig opplyste 3 % av de spurte bedriftene at de har vansker med å få rekruttert den arbeidskraften de ønsker. Bygg- og anleggsbransjen vil i løpet av 2019 ha behov for 825 nye ansatte, mens kategorien "eiendomsdrift og forretningsmessig og faglig tjenesteyting" trenger 625 nye medarbeidere. Videre vil "helse og sosialtjenesten" ha et bemanningsbehov på 475 medarbeidere. 

Bedriftsundersøkelse NAV Agder 2019

Rapportene presenterer resultater fra NHOs kompetansebarometer. Dette er en kartlegging av kompetansebehovene i NHOs medlemsbedrifter, og har blitt gjennomført årlig siden 2014. Rapportene viser NHO-bedriftenes kompetansebehov etter fagområder, utdanningsnivåer, typer yrkesfag, fagskoleretninger og behovet for ingeniører.

Kompetansebarometer NHO 2021 (PDF, 6 MB)

Kompetansebarometer NHO 2020

I likhet med resten av norsk arbeids- og samfunnsliv står kommunesektoren overfor gjennomgripende endringer. Sektoren må finne varige løsninger for heltidskultur og redusert sykefravær, nye måter å løse oppgavene på, og få hele organisasjonen med på digital omstilling. Arbeidsgiverpolitikken må reflektere utfordringene og mulighetene som disse utviklingstrekkene gir.

Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2021

Kompetansebehovsutvalget (KBU) består av 18 ressurspersoner og ledes av Steinar Holden, Universitetet i Oslo. Formålet er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov både nasjonalt og regionalt.

Kompetansebehovsutvalget er organisert som en del av Kompetanse Norge, som er et direktorat under Kunnskapsdepartementet.

Utvalget har til nå levert tre rapporter:

NOU 2018:2. Fremtidige kompetansebehov I - Kunnskapsgrunnlaget

NOU 2019:2. Fremtidige kompetansebehov II - Utfordringer for kompetansepolitikken

NOU 2020:2. Fremtidige kompetansebehov III - Læring og kompetanse i alle ledd

Virksomhetsbarometeret fra 2019 viser at arbeidslivets kompetansebehov handler om mer enn formell kompetanse og grunnleggende ferdigheter. Mange arbeidsgivere oppgir at ansattes sosiale og emosjonelle ferdigheter er viktige for deres virksomheter.

Virksomhetenes udekkede kompetansebehov har økt siden 2016. Økningen har skjedd i privat sektor og i de største virksomhetene.

De mest kunnskapsintensive virksomhetene arbeider mest med kompetanseutvikling. Virksomhetene med mange ansatte med høyere utdanning har størst andel som kartlegger de ansattes kompetanse, og det er flest blant de som har kjennskap til realkompetansevurdering. I tillegg klarer de i størst grad å finne relevante etter- og videreutdanningstilbud. 15 % av virksomhetene klarer i liten eller svært liten grad å finne relevante etter- og videreutdanningstilbud. 

Virksomhetsbarometer fra Kompetanse Norge 2019

Studentkonsulentbedriften Young Industrial Innovators  (Yi2) har på oppdrag fra Agder fylkeskommune og Universitetet i Agder undersøkt og utarbeidet en rapport om karrieremuligheter for studenter i Agder.

I desember 2020 arrangerte de en digital workshop med deltakere fra bl.a. Næringsalliansen, Eyde Cluster, GCE NODE, NHO, Digin og Agder fylkeskommune. En kartlegging ble gjort i nært samarbeid med deltakerne. Målet med arbeidet å beholde kompetansen fra Universitetet i Agder i regionen, og dermed sikre et kompetanseløft for næringslivet.

Karrieremuligheter for studenter i Agder 2021 (PDF, 352 kB)

Kartlegging knyttet til kompetanseutvikling i Agders distriktsnæringsliv. Hovedrapport 2021, Kompetansepilot Agder (2021-2023). Publisert 1.2.2022.

Hovedrapport (PDF, 2 MB)