Flom i Songeelva i Froland Agder fylkeskommune / Jan Aabøe

Klimaprofil Agder

Kort oppsummert kan vi vente følgende klimaendringer:

Årstemperaturen beregnes å øke med ca. 3-3,5 °C; med størst økning for vinteren, og minst for sommeren. Vekstsesongen vil øke med 1-2 måneder, og mest i ytre kyststrøk.

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 10 prosent.  Økningen blir størst vintertid, mens det om sommeren ventes små endringer i totalnedbør. Episoder med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Det anbefales et klimapåslag på minst 40 prosent på dimensjonerende nedbør med kortere varighet enn 3 timer. 

Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor.

Snømengdene og antall dager med snø beregnes å bli betydelig redusert. Målinger viser at skisesongen allerede har blitt fire uker kortere i Froland.  I gjennomsnitt for fylket regnes det ytterligere to måneders kortere skisesong, men fortsatt år med betydelige snøfall selv i lavlandsområder. 

Vannføring: Det ventes 10 % økning i årsvannføringen i elvene. Det blir mer vannføring vinterstid, mindre vår og sommer og mer på høsten. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er 0 % eller 20 % for alle store elver, avhengig av flomsesong, regulering, størrelse på nedbørfeltet og avstand til kysten. For små elver og bekker anbefales minst 20 % klimapåslag. 

Tørke: Det er sannsynlig med mer tørke over store områder og tørrere forhold i bakken i sommersesongen. 

Isgang: Klimaendringene gir kortere perioder med is, og mindre isgang. Isganger kan skje høyere opp i vassdragene enn i dag, mens flere elver i lavlandet vest i fylket kan bli isfrie. 

Skredfare er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en viktig utløsningsfaktor. I bratt terreng kan klimautviklingen gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll, flom og snøfall. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred og sørpeskred. Det trengs derfor økt aktsomhet mot disse skredtypene. 

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger forårsaker skader på bebyggelse og infrastruktur også i områder hvor det i dag ikke er registrert slike skader. Direktoratet for samfunnssikkerhet gir i veilederen Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanleggingen fra juni 2024 oppdaterte råd og anbefalinger om hvordan kommunene skal ta hensyn til havnivåstigning.

Besøk gjerne Norsk klimaservicesenter for en oppdatert klimaprofil for Agder.

Klimatilpasning

Klimahjelperen veileder kommunen i hvordan de kan bruke plan- og bygningsloven for å ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i sine planer. Veilederen er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.