Forslaget er ikke en fasit. Kommunen bør tilpasse strukturen til lokale forhold, kapasitet og egne erfaringer. Del 3 "Utdypende anbefalinger på utvalgte tema" går nærmere inn i hvordan kommunen kan arbeide med konkrete tema i planprosessen. For fullstendig oversikt over krav til planarbeidet, se Planlegging og veiledere på Regjeringens nettsider

1. Innledning – hva er kommuneplanens arealdel?

      ⇒ Beskriv plantypen og planprogrammets funksjon

Forklar kort kommuneplanens arealdel funksjon og historikk, og planprogrammets funksjon i planprosessen.

2. Føringer og mål – hva styrer planarbeidet?

Her finner du oversikt over føringer, mål og rammer som styrer arbeidet med arealdelen.

 2.1. Føringer for planprosessen – kapasitet og ønsket fremdrift

     ⇒  Hvilke rammer setter kapasitet og fremdrift for planprosessen?

Ambisjonene bør stå i forhold til hvor mye tid og ressurser kommunen har.
Vurder:

• hvor stor administrativ kapasitet kommunen har
• hvor lang tid kommunen ønsker å bruke på planarbeidet
• hvordan dette påvirker omfang og prioritering

2.2. Føringer for planprosessen - prosessuelle føringer

     ⇒  Hva er de viktigste nasjonale, regionale og lokale føringer for planprosessen, og hvordan skal de følges opp?

Prosessuelle føringer handler om hvordan planarbeidet skal gjennomføres. For eksempel krav til kunnskapsgrunnlag, typer vurderinger og plantekniske endringer.
Nasjonale føringer handler blant annet om:

• bruk av arealregnskap
• revisjon av planreserve
• vurdering av fortetting og transformasjon

Beskriv i planprogrammet hvordan disse følges opp.
Når føringer fra stat, fylke og kommune overlapper, kan de med fordel samles tematisk for å gjøre oversikten enklere.

Kilder:

Nasjonale føringer for regional og lokal planlegging

Regionale planer

Kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

2.3. Mål og strategier for arealforvaltningen - substansielle føringer

     ⇒ Hva er de viktigste mål og strategier for arealbruken, og hvordan skal de følges opp i planarbeidet?

Substansielle føringer handler om hva man ønsker å oppnå med arealpolitikken – for eksempel vern av dyrka mark, næringsutvikling eller styrking av sentrum.

De substansielle føringer bør:

• Klargjøres i planprogrammet, særlig dersom tidligere vedtatte strategier er uklare eller generelle.
• Arealstrategier bør konkretiseres slik at de kan brukes direkte i planarbeidet, for eksempel ved grovsiling av nye arealinnspill.
• Tydelige substansielle føringer er viktige for å kunne vurdere arealkonfliktene i planreserven.

Beskriv i planprogrammet hvordan disse følges opp. Når føringene fra stat, fylke og kommune overlapper, kan det være mer oversiktlig å beskrive dem tematisk.

Kilder:

Nasjonale føringer for regional og lokal planlegging

Regionale planer

Kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

3. Kunnskapsgrunnlag - hva vet vi? 

Dette kapitlet viser hvordan du kan bruke kunnskap som grunnlag for planarbeidet. Det handler om å forstå utviklingstrekk, behov og konflikter i arealbruken.
 

 3.1. Sentrale utviklingstrekk for arealbruken

     ⇒ Hva er de viktigste utviklingstrekk som påvirker arealutviklingen?

Ulike utviklingstrekk har betydning for arealutviklingen i kommunen. . Velg ut de to til fire viktigste og forklar hvorfor utviklingstrekkene er relevante for arealdelen. 
For eksempel hvordan: 

•  demografiske endringer endrer boligbehov 
•  store næringsetableringer påvirker bosetningsmønstre. 
   

Kilder: 
Utfordringsbildet i regionale og kommunale planer. 

3.2. Utbyggingsbehov, planreserve og arealkonflikter (arealregnskap)

     ⇒  Hva sier nøkkeltall fra arealregnskapet om utbyggingsbehov, planreserve og arealkonflikter? 

Vurder arealregnskapet i tre trinn og del opp etter utbyggingsformål. Det gir bedre oversikt over revisjonsbehov, potensielle konflikter og avgrensning av planarbeidet.
Steg 1: Er prognose for utbyggingsbehovet realistisk?
Steg 2: Er planreserven tilstrekkelig stor og egnet for utbygging?
Steg 3: Er planreserven i konflikt med myr, dyrka mark og andre interesser?
 

Kilder:
Arealregnskap

3.3. Potensial for fortetting og transformasjon

     ⇒  Hvor mange dekar/enheter kan anslagsvis realiseres som fortetting og transformasjon i planperioden?

Kommunen bør anslå hvor mye som realistisk kan bygges gjennom fortetting og transformasjon i planperioden. Vurderingen bør gjøres for de mest relevante formålene, som bolig, næring og fritidsboliger, og begrenses til områder som er i tråd med arealstrategiene.

Vurder potensialet for:

     Fortetting: Bedre utnyttelse av allerede utbygde områder, for eksempel ved å bruke ledige tomter eller slå sammen flere tomter for ny bebyggelse.

     Transformasjon: Endring av arealbruk, for eksempel når næringsområder kan omgjøres til boliger eller blandet formål.

I noen kommuner kan det også være nyttig å vurdere antallet tomme eller ubebodde boliger som kan tas i bruk før nye områder bygges ut.

Kilder:

Egne erfaringstall eller sammenlignbare prosjekter fra andre kommuner

Tidligere fortettingsanalyser, der de finnes. 

4. Hovedtema i planarbeidet – hva vil vi ta stilling til?

Her vurderer du  hva som bør endres i planen – om planreserven skal revideres, om det trengs nye arealinnspill, og hvilke planfaglige tema som skal tas opp.

4.1.  Samlet vurdering av revisjonsbehov

     ⇒ Bør planreserven beholdes som den er eller skal den revideres?

     ⇒ Hvilke typer for fortetting og transformasjon er relevante for å dekke hele eller deler av utbyggingsbehovet?

     ⇒ Trenger kommunen nye arealinnspill? 

Når mål, strategier og kunnskapsgrunnlag er gjennomgått, kan kommunen ta stilling til hvilke deler av planen som bør endres.

Trinnvis vurdering:
    Steg 1: Er dagens planreserve i tråd med lokale mål, stor nok og uten store konflikter?
    Steg 2:  Hvis ja → trolig ikke behov for endring.   Hvis nei → vurder følgende:

• revisjon av planreserven (planvask)
• aktuelle former for fortetting og transformasjon
• behov for nye arealinnspill

4.2. Andre planfaglige tema

     ⇒ Skal andre planfaglige tema i kommuneplanen vurderes?

Vurder om kommunen skal revidere bestemmelser, hensynssoner og plankart.

Hvis kommunen mangler kunnskap for å ta stilling til dette, bør behovet omtales i planprogrammet.

5. Gjennomføring – hvordan gjennomfører vi revisjonen? 

Dette kapitlet beskriver hvordan planarbeidet skal gjennomføres i praksis – fra grovsiling av arealinnspill til revisjon av planreserve og oppfølging av fortetting.

5.1 Nye arealinnspill

     ⇒ Hvilke kriterier skal gjelde for grovsiling av arealinnspill?

I grovsilingen skal kommunen sortere bort innspill som bryter med arealmålene. Prioriter de mest relevante arealstrategiene som grunnlag.

Kriteriene bør:

• være få, enkle og tydelige
• kunne brukes uten ny kunnskapsinnhenting

Eksempler på kriterier: 

• Langsiktig byggegrense mot store naturområder.
• Mål for bevaring av dyrka mark, myr og sårbar natur. 
• Tydelig senterstruktur med prioriterte vekstområder.
• Nærhet til teknisk og sosial infrastruktur.
• prioriterte områder for fritidsboliger, næring og energiproduksjon.

Kommunens kapasitet kan også påvirke hvilke typer arealinnspill som tas imot. Sett gjerne frist for innspill allerede ved høringen av planprogrammet.

5.2 Revisjon av planreserve (planvask)

     ⇒ Hvilke kriterier skal brukes når områder skal tas ut fra planreserven?

Avgrens revisjonen til:

• Uregulerte områder satt av til utbygging
• Uregulerte deler av eldre reguleringsplaner
• Større urealiserte delområder

Videre kan revisjonen snevres inn etter:

• Utbyggingsformål
• Arealtyper (f.eks. myr, dyrka mark)
• Kommunens kapasitet

5.3 Oppfølging av fortetting og transformasjon

     ⇒ Hvordan skal relevante typer av fortetting og transformasjon følges opp?

Beskriv hvilke typer fortetting og transformasjon som er relevante for hvilke formål og i hvilke områder.

Beskriv hvordan de skal følges opp.  For eksempel:

• nye innspill
• egne analyser eller utredninger
• medvirkningstiltak

5.4 Andre utredningsbehov i planarbeidet (KU, ROS, andre)

     ⇒ Hvilke utredninger skal gjennomføres med metodikk og ansvar for gjennomføring?

Planprogrammet bør nevne tema som er aktuelle for konsekvensutredning (KU), risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og eventuelle andre utredninger.

Begrunn hvorfor temaene er relevante, og legg en samlet oversikt over metodikk i vedlegg. Ved store utbygginger bør kommunen også vurdere behov for grundigere å dokumentere samfunnsnytten.

Miljødirektoratet.no

5.5 Bruk av arealregnskap senere i planprosessen

Planprogrammet bør vise hvordan arealregnskapet skal brukes senere i prosessen – for eksempel ved grovsiling og ved endelig planforslag.

•    ⇢ Samlet utbyggingspotensial.
•    ⇢ Samlet oversikt over endring i arealformål.
•    ⇢ Samlet oversikt over arealkvaliteter (myr, dyrka mark, potensielle co2 utslipp) som bygges ned. 

5.6 Politisk involvering og medvirkning av kommunesamfunnet

     ⇒ Hvilken tidslinje gjelder for planprosessen? Og når skal politiske utvalg og andre relevante parter skal medvirke?

Vær tydelig på når og hvordan politikere, fagpersoner og lokalsamfunn skal bidra i planprosessen.

Definer følgende:

• Frister, milepæler og ansvarlige aktører
• Kommunestyrets og arbeidsgruppens roller
• Tidspunkt for grovsiling og revisjon av planreserve
• Hvordan innbyggere, næringsliv og organisasjoner skal medvirke

6. Vedlegg til planprogrammet

Bruk av vedlegg til å samle detaljer og oversikter gjør hovedteksten kortere og mer lesbar.

Vedlegg kan samle oversikter og gi mer detaljerte beskrivelse av forhold som KU-metodikk.

Eksempler på vedlegg:

• Oversikt over nasjonale og regionale føringer
• Fremdriftsplan
• KU- og ROS-metodikk