Hvem har ansvaret for hvilke veier?
- Fylkeskommunen har ansvar for å brøyte, salte og strø på fylkesveger
- Statens vegvesen og Nye Veier AS har ansvaret for europa- og riksveger
- Den enkelte kommune har ansvar for de kommunale vegene
Fylkesvegene i Agder har store variasjoner
Agder fylkeskommune er den største vegeieren i fylket. Fylkesvegandelen i Agder utgjør totalt halvparten av andelen på det offentlige vegnettet, mens kommunale veger utgjør 40 prosent og riksveger utgjør 10 prosent.
I Agder bruker fylkeskommune omlag 770 millioner kroner årlig på drift- og vedlikehold av vegnettet, investeringer, skredsikring og til vedlikehold av ferjekaier. I tillegg til fylkesveger har Agder fylkeskommune ansvar for ferjesambandene til Andabeløy og Hidra i Flekkefjord.
I Agder er det store variasjoner på fylkesvegnettet både med hensyn til vegstandard og klima. Vegstandard varierer fra smale grusveger med lav trafikkmengde til høytrafikkerte asfaltveger med over 20 000 kjøretøy i døgnet. I våre drift og- og vedlikeholdskontrakter skal vi opprettholde en fremkommelig og trafikksikker veg i både høyfjellsområder i øvre Sirdal og Setedalen, i indre Agder og langs kyst- og byområder. Ansvaret håndteres gjennom drift- og vedlikeholdskontrakter med ulike entreprenører. Se en oversikt over kontraktene våre lengre nede.
Vinterdrift: Når brøytes og strøs det?
Vår praksis er at de viktigste vegene våre blir prioritert først.
Om vinteren er det private entreprenører som brøyter og stør på fylkesvegene våre og de følger en landsdekkende standard. Fylkeskommunen kontrollerer jevnlig at arbeid blir gjort etter avtalen. Standarden for vinterdrift er beskrevet i Vegvesenets håndbok R610 - Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Denne standarden gjelder også for fylkesveger.
Tidsintervaller - og frister
Når og hvor ofte vegene våre brøytes og strøs avhenger av tidsintervall, hvor mye trafikk det er på vegen og hvilken vinterdriftsklasse som er gjeldende.
Brøyting og strøing skjer innenfor bestemte tidsintervaller og frister. Et tidsintervall vil si den tiden det tar mellom hver gang et bestemt punkt på veien blir brøytet og/eller strødd, og kan variere fra halvannen til fire timer.
I enkelte situasjoner kan entreprenørene ha vanskeligheter med å gjennomføre arbeidet. Brøytemannskapene baserer sitt arbeid på værprognoser, og når disse slår feil kan det ta lengre tid før arbeidet kommer i gang. Eksempelvis kan dette være når det er vedvarende snøfall eller etter at det har blitt glatt.
Inndeling i vinterdriftsklasser
Vegene, inkludert gang- og sykkelveger, er delt inn i vinterdriftsklasser. Vinterdriftsklassene definerer hvilken standard de ulike veiene skal ha om vinteren, og hvor ofte det skal brøytes, strøs og eventuelt saltes. Vinterdriften av riks- og fylkesveier er delt inn i fem klasser fra A-E.
Elektro og strøm
Ansvaret for elektro omfatter arbeid med drift av utstyr langs vegnettet og i tunneller. Fylkeskommunen har fått mange nye installasjoner, og utstyret står i et tøft miljø og har kort levetid. Et strengt regelverk krever også hyppig tilsyn og rask utbedring av feil. Agder fylkeskommune prioriterer vedlikehold av veglys og elektriske installasjoner.
Vedlikehold av bruene i Agder
Agder fylkeskommune har ansvar for vedlikehold og forvaltning av ca. 1200 broer med lysåpning langs fylkesvegene. Vi har også ansvar for tunellportaler hvor det går trafikk oppå samt miljøtuneller og fergekaier.
Vi utfører årlig enkeltinspeksjoner av broene, samt hovedinspeksjoner hvert 5. år.
Vi utfører fortløpende vedlikehold, oppgraderinger og forsterkninger av broer som ikke oppfyller dagens krav i samarbeid med våre kontraherte entreprenører.
Mer informasjon om fylkegvegnettet i Agder
Mer informasjon hos Statens vegvesen
Drift- og vedlikeholdskontrakter og reasfaltering
Agder fylkeskommune har i tillegg kontrakter på asfaltering, vegoppmerking, bruvedlikehold med mer.
Ordinære drift- og vedlikeholdskontrakter omfatter en rekke oppgaver som:
- Renhold: veg, vegutstyr, rasteplasser og bruer
- Drift av vegelement: Skilt, kantstolper, leskur, tunneler med mer
- Drift av grøntareal: Plenklipping, kantslått og siktrydding
- Drift av dreneringsanlegg: Rensk av kummer, rør og vannledning
- Drift av vegdekke: grusing, lapping og reparasjon av skader
- Tilsyn og beredskap: Tilgjengelige ressurser til enhver tid og bistand ved hendelser/ulykker