En daglig gå- eller sykkeltur på en halvtimes tid gir en rekke helsegevinster. Hverdagsaktivitet demper stress, gir bedre søvn, bedre humør, bedre psykisk helse og fysisk helse.
Hvis flere korte bilturer byttes ut med gange eller sykkel, bidrar det til mindre støy, luftforurensning, klimautslipp og kø. Det gir også mindre press på areal til parkering, i tillegg til bedre folkehelse.
Det er i hverdagsaktiviteten vi forbrenner flest kalorier. Med hverdagsaktivitet menes daglig fysisk aktivitet som ikke er sitting eller ligging. Målt per minutt kan hverdagsaktivitet ikke sammenlignes med løping og intensiv trening, men den vinner likevel fordi den har stort omfang.
Enkle tips som kan gi store gevinster:
- Sykle eller gå til jobben.
- Gå av bussen et par stoppesteder før jobb, og gå den siste strekningen.
- Parker bilen ved en innfartsparkering, og gå eller sykle den siste strekningen.
- Hvis du må ta bilen til jobb, så legg likevel inn en daglig gå- eller sykkeltur.
Fylkeskommunen skal bidra til mer gåing og sykling
I Regionplan Agder 2030 er et av målene at flere reiser skal tas til fots eller med sykkel. Agder fylkeskommune har et ansvar for regional utvikling, og skal bidra til ønsket samfunnsutvikling. Vi jobber derfor med å legge til rette for å gjøre det mer attraktivt å sykle eller gå, blant annet gjennom samarbeid om konkrete prosjekt, i uttalelser til kommunale planer og i rollen som veileder overfor kommunene. Kommunene og fylkeskommunen samarbeider om ansvaret for å bygge og vedlikeholde gang- og sykkelanlegg langs fylkesvegene.
Prioritering av tiltak skjer gjennom Handlingsprogram for mobilitetsplanen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner hvor utbyggingsmønstre og transportsystem skal bidra til å fremme bærekraftige byer og tettsteder. Mer kompakt arealbruk vil gjøre det enklere å gå og sykle i hverdagen, og er det beste alternativet til miljøvennlig transport.
Kristiansandsregionen er blant de ni største byene i Norge. Høsten 2024 ble det inngått byvekstavtale for regionen, som består av kommunene Kristiansand, Iveland, Vennesla, Lillesand og Birkenes. Her gjelder nullvekstmålet, som sier at personbiltrafikken ikke skal øke.
De viktigste grepene for å få befolkningen til å velge grønne reiser er et godt kollektivtilbud og sammenhengende gang- og sykkeltraseer. I Kristiansand er det vesentlig å fullføre utbyggingen av sykkelekspressvegen. Der befolkningsgrunnlaget er mindre, må løsninger for gående og syklende tilpasses behovet.
De mellomstore byområdene og mindre stedene kan ikke konkurrere om byvekstavtaler. I disse områdene gjelder heller ikke nullvekstmålet.
Disse områdene har ofte høye bil-andeler og en spredt arealstruktur, som gjør det utfordrende å utvikle et konkurransedyktig kollektivtilbud. En stor del av befolkningen bor likevel i sykkelavstand til sentrum. Bruk av elsykkel bidrar til at enda flere kan sykle til mange daglige gjøremål.
Forskning viser at det er stor helsegevinst også ved å bruke elsykkel.
Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt viser at folk som kjøper elsykkel sykler oftere og lengre turer en før. Motorkraften brukes helst i oppoverbakkene. Funnene er tydelige.
Omfanget av mosjon øker som følge av økt sykkelbruk. I tillegg har aktiviteten vist en smitte-effekt, ved at flere også blir motiveret til annen trening (TØI 2015).
Elsykler gir flere muligheter for å la bilen stå, ved at man kan velge sykkelen blant annet for å gjennomføre handleturer. Transportsykler utvider mulighetene enda mer, og kan ofte overta mange funksjoner der man ellers har vært avhengig av bil, på turer i nærområdet.
Fra 2025 har alle kommunene tilbud om å delta i fagnettverket Sykkelregion Agder. Nettverket skal gi faglig bistand for å øke andelen som går og sykler, i tillegg til å arbeide med Vita Velo og tursykling i fylket.
Agder har lang erfaring med trepartsavtaler mellom kommuner, fylkeskommune og Statens vegvesen om sykkelbyer. I avtalene forplikter kommuner og fylkeskommunen seg til å prioritere satsing på gåing og sykling i planer og budsjett. Vegvesenet bidrar med faglig kompetanse, i kraft av sitt sektoransvar for gåing og sykling.
For perioden 2025-2028 har Agder fylkeskommune sykkelbyavtaler med Arendal og Grimstad kommuner. Sykkelbyarbeidet i disse byene ses i sammenheng med ATP-arbeidet for arendalsregionen.
I tillegg er Kristiansand definert som sykkelby uten å ha en egen avtale. Der ivaretas sykkelsatsingen gjennom byvekstavtalen for kristiansandsregionen.
Hver dag blir mange barn kjørt til og fra skolen. Flere steder skaper dette unødig trafikk, stress og farlige situasjoner. I Nasjonal transportplan (2018-2029) er det et mål om at 8 av 10 barn skal sykle eller gå til skolen.
Hjertesone er en felles dugnad mellom foreldre, barn og skolene for å skape sikrere skoleveger, bedre helse og styrke miljøet i bygd og by. Hjertesoner er markerte områder rundt skolene, hvor det ikke skal være biler verken før, under og etter skoletid. Utenfor hjertesonen lages det trygge stoppesteder for barn som må ha transport. Hensikten er å få flest mulig elever til å sykle eller gå trygt til skolen.
Konseptet med hjertesone er opprinnelig en idé fra Vanse skole i Farsund, som nå er tatt videre av Trygg trafikk og spredt ut over hele Norge. Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Helsedirektoratet, foreldreutvalget for grunnopplæringen, Miljøagentene, Syklistens Landsforening og politiet støtter tiltaket. Nullvisjonen Agder driver med forebyggende trafikksikkerhetsarbeid på vegne av Agder fylkeskommune, og fungerer også som rådgivere for utvikling av løsninger for hjertesoner rundt skolene i fylket.
Et godt eksempel på en enkel, men god nok tilrettelegging for gående og syklende langs Bankeveien i Mandal.
Agder fylkeskommune / Lasse Moen Sørensen