Hva er tilbudsstruktur og hva er dimensjonering?
Hvilke utdanningsprogram og programområder skolene har, blir fastsatt av fylkestinget hvert fjerde år med noen årlige justeringer.
Her vil vi forklare sentrale begreper som er viktige for å forstå hvilke utdanningsprogram som opprettes hvor.
4-årig tilbudsstruktur
Tilbudsstrukturen bestemmes sentralt for hele Norge. Her fastsattes inndelingen av utdanningsprogrammene for studieforberedende- og yrkesfag. Fordelingen av tilbudene i fylket henger tett sammen med skolestruktur og dimensjonering.
I Agder har vi en 4-årig tilbudsstruktur. Dette gir mer forutsigbarhet for både elever, skolene og arbeidslivet. Tilbudsstrukturen blir årlig justert og forslag til endringer kommer ut på høring. Den nye tilbudsstrukturen blir etterfølgende avgjort i hovedutvalget for utdanning og folkehelse.
Dimensjonering
Dimensjonering er den årlige jobben fylkeskommunen gjør for å fordele elevplasser inn i den skole- og tilbudsstruktur som vi har i Agder. Det kan bety at noen skoler får flere klasser og noen skoler mister klasser.
I tilbudsstruktursaken på høsten vedtas også dimensjonering av tilbudene, altså hvor mange klasser det opprettes. Dimensjoneringen justeres på våren når elevene har søkt, og vi har de endelige søkertallene. Det er først der vi vet om det er elever nok til å fylle klassene.
Tilbudsstruktur og dimensjoneringen påvirkes av faktorene under.
Hva påvirker utdanningstilbudet?
Det er viktig vi vet noenlunde hvor mange elever som begynner hvert år. Grunnlaget for antall elever vi planlegger for er basert på flere ting. Dette er både antall elever fra grunnskolen, ungdom eller voksne som gjør omvalg eller begynner senere på sin utdanning. Tilflytning til fylket kan også påvirke antall søkere.
Vi har verktøyer som henter statistikker fra blant annet Statistisk sentralbyrå og Grunnskolens informasjonssystem, med dette kan vi få en ide om utviklingen mange år fram i tid.
De historiske søkertallene sier noe om hvilken utdanning elevene helst vil ta. Dette er viktig fordi:
- Elevene har krav på å få ett av tre ønsker om utdanning oppfylt.
- Elever som får sitt førsteønske oppfylt, har større sjanse for å fullføre videregående skole.
- Det kan avdekkes søkemønstre som gir kunnskap om tilbud bør opprettholdes, flyttes eller legges ned.
Vi prøver så langt det er mulig å tilpasse tilbudene på de ulike skolene ut i fra elevenes ønsker. Samtidig ønsker vi ikke at ungdommer står igjen med en kompetanse samfunnet ikke trenger, derfor må tallene balanseres i forhold til arbeidslivets behov for arbeidskraft og tilgang på læreplasser.
Arbeidsmarkedet i Agder spiller en sentral rolle i dimensjonering av yrkesfag, det vil si hvor mange skoleplasser vi skal tilby på de ulike yrkesfagene.
Sammen med antall skoleplasser, har næringslivet og kommunene et ansvar for å opprette eller tilby læreplasser innen de yrkesfagene som samfunnet trenger.
For å treffe samfunnets behov for arbeidskraft, er det et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og arbeidslivets parter i Agder. Dersom antall ungdommer som ønsker å gå på et bestemt utdanningsprogram er mye høyere enn antall læreplasser i dette faget, er det tilgangen på læreplasser som styrer hvor mange skoleplasser vi kan tilby.
Fylkeskommunen skal sikre at alle elever fra Agder får en skoleplass, men vi vet samtidig at noen elever søker seg til private skoler.
Vi tar med i betraktning hvilke utdanningsprogram de private skolene tilbyr og hvor, men det er en usikkerhet omkring hvor mange elever fra Agder som får tilbud om skoleplass i private skoler.
For å bruke fylkeskommunens penger mest mulig fornuftig er det viktig at vi planlegger godt hvilke tilbud som skal være på hvilke skoler. Det er viktig at vi planlegger så vi ikke står igjen med tomme skoleplasser. En tom skoleplass koster like mye som en elevplass.
Agder har en desentralisert skolestruktur som betyr vi har mange skoler spredt i hele fylket. Fordi noen skoler har få elever blir det vanskelig å tilby mange ulike utdanningsprogram på disse skolene. Noen utdanningsprogram krever mye utstyr og verkstedkapasitet, det er dyrt, og det må derfor vurderes hvordan disse tilbud skal fordeles mellom skolene.
Det finnes flere ulike modeller for hvordan skoleplassene fordeles. Noen fylker har et rent karakterbasert inntak, det vil si at de med de beste karakterer velger skoleplass først. Andre fylker har nærskoler eller ulike regioner.
Agder er delt inn i ulike inntaksregioner hvor søkere gis ekstra inntakspoeng, det betyr at flere elever sikres en skoleplass i nærheten av hvor de bor.
Det er viktig at inntaksmodell, skole- og tilbudsstruktur og dimensjonering ses i sammenheng da en endring av en av disse vil påvirke de andre. En endring av inntaksmodellen vil for eksempel gjøre det vanskeligere å fylle noen skoler, og det vil bli trangere andre steder. Det kan også bety at flere elever med lavere inntakspoeng får tilbud om skoleplass langt fra hvor de bor.
Hvem bestemmer?
Det er våre politikere som endelig bestemmer hvilke utdanningstilbud det skal være på hvilke skoler i Agder.
Det er administrasjonens jobb å forberede de politiske sakene som skal til godkjenning. Administrasjonen samarbeider med mange parter for å få til et så godt tilbud som mulig for å dekke samfunnets behov for kompetanse.
Du kan påvirke!
Stemmer du i fylkesvalget, vil du påvirke hvilke partier som får mest innflytelse. I partienes valgprogrammer finner du partienes holdning til skole, utdanning, opplæring eller kompetanse.
En annen form for medvirkning er å sende inn høringssvar i høringsrunden. Administrasjonen sender sakene ut på høring, og gruppene dette påvirker blir bedt om å uttale seg. Det kan være skoler, foreninger, interesseorganisasjoner og elevorganisasjoner. De som gir et høringssvar kan være med å påvirke saken politikerne til slutt bestemmer.
Aktive høringer i fylkeskommunen publiseres på våre nettsider så alle kan følge med.