Tilbudsstruktur og dimensjonering

Det er mange utdanningsprogram å velge mellom på våre videregående skoler, men hvordan bestemmes det hva som skal være hvor?

Hva er tilbudsstruktur og hva er dimensjonering?

Hvilke utdanningsprogram og programområder skolene har, blir fastsatt av fylkestinget hvert fjerde år med noen årlige justeringer.

Her vil vi forklare sentrale begreper som er viktige for å forstå hvilke utdanningsprogram som opprettes hvor.

4-årig tilbudsstruktur

Tilbudsstrukturen bestemmes sentralt for hele Norge. Her fastsattes inndelingen av utdanningsprogrammene for studieforberedende- og yrkesfag. Fordelingen av tilbudene i fylket henger tett sammen med skolestruktur og dimensjonering.

I Agder har vi en 4-årig tilbudsstruktur. Dette gir mer forutsigbarhet for både elever, skolene og arbeidslivet.  Tilbudsstrukturen blir årlig justert og forslag til endringer kommer ut på høring. Den nye tilbudsstrukturen blir etterfølgende avgjort i hovedutvalget for utdanning og folkehelse.

Dimensjonering

Dimensjonering er den årlige jobben fylkeskommunen gjør for å fordele elevplasser inn i den skole- og tilbudsstruktur som vi har i Agder. Det kan bety at noen skoler får flere klasser og noen skoler mister klasser. 

I tilbudsstruktursaken på høsten vedtas også dimensjonering av tilbudene, altså hvor mange klasser det opprettes. Dimensjoneringen justeres på våren når elevene har søkt, og vi har de endelige søkertallene. Det er først der vi vet om det er elever nok til å fylle klassene. 

Tilbudsstruktur og dimensjoneringen påvirkes av faktorene under.

Hva påvirker utdanningstilbudet?

Hvem bestemmer?

Det er våre politikere som endelig bestemmer hvilke utdanningstilbud det skal være på hvilke skoler i Agder.

Det er administrasjonens jobb å forberede de politiske sakene som skal til godkjenning.  Administrasjonen samarbeider med mange parter for å få til et så godt tilbud som mulig for å dekke samfunnets behov for kompetanse.

Du kan påvirke!

Stemmer du i fylkesvalget, vil du påvirke hvilke partier som får mest innflytelse. I partienes valgprogrammer finner du partienes holdning til skole, utdanning, opplæring eller kompetanse.

En annen form for medvirkning er å sende inn høringssvar i høringsrunden. Administrasjonen sender sakene ut på høring, og gruppene dette påvirker blir bedt om å uttale seg. Det kan være skoler, foreninger, interesseorganisasjoner og elevorganisasjoner. De som gir et høringssvar kan være med å påvirke saken politikerne til slutt bestemmer. 

Aktive høringer i fylkeskommunen publiseres på våre nettsider så alle kan følge med.