5 Den viktige samtalen
Agder fylkeskommune
Det hender at vi blir bekymret for ungdommer som er under opplæring, enten det er i skole eller i bedrift. Kanskje har de mye fravær, virker slitne eller triste, eller endrer atferd. Når du er bekymret, er det viktig å ta initiativ til en samtale, uttrykke bekymringen din på en tydelig og omsorgsfull måte, og vise at du ønsker å støtte dem.
Husk på at ungdom er i utvikling. Det å møte dem med forståelse, tålmodighet og tydelighet kan gjøre en stor forskjell både i skole/arbeidshverdag og livet deres for øvrig.
Tips til hvordan du som voksen kan gjennomføre samtalen:
Forberedelse:
- Samle informasjon: Snakk med kollegaer eller andre som kjenner ungdommen. Deler de din bekymring?
- Tydeliggjør hensikten: Hva ønsker du å finne ut av? Hvordan kan du spørre på en god måte?
- Forbered deg på ulike reaksjoner: Hvordan vil du møte stillhet, avvisning eller sterke følelser?
- Sett av god tid til å gjennomføre samtalen: Dersom ungdommen ønsker å dele/prate er det godt å vite at man har tid til å lytte ferdig.
Gjennomføring:
- Inviter til samtale på en rolig og uformell måte, eks.: "Jeg ønsker å snakke litt med deg i en egen samtale, slik vi pleier med alle. Det hadde vært fint å høre hvordan du har det for tiden, både her på skolen, jobben og ellers".
- Forklar hvorfor du er bekymret, og vær konkret, eks.: "Vi har lagt merke til at du har hatt en del fravær i det siste uten å gi beskjed. Vi lurer på hvordan du har det, og om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe."
- Gi rom for refleksjon.: Unngå ja/nei-spørsmål og bruk åpne formuleringer, eks: "Hvordan opplever du arbeidsdagen?" eller "Er det noe spesielt som gjør det vanskelig å møte opp?"
- Tål litt stillhet, gi ungdommen mulighet og rom til å tenke og svare.
- Bruk speiling for å vise forståelse, eks.: "Jeg ser at dette er vanskelig å snakke om…" eller "Hvis jeg forstår deg riktig, så opplever du at du ikke mestrer arbeidsoppgavene dine?"
Hvis ungdommen avviser bekymringen:
- Respekter svaret, men uttrykk at du fortsatt er bekymret hvis det er tilfelle.
- Avslutt med å holde døren åpen: “Jeg forstår, men hvis du noen gang ønsker å snakke, er jeg her.”
- Følg opp på et senere tidspunkt hvis bekymringen vedvarer.
Hvis ungdommen bekrefter bekymringen:
- Vis støtte og empati: La ungdommen dele i sitt tempo.
- Avklar veien videre sammen: Hva ønsker ungdommen at du skal gjøre med informasjonen?
- Sett realistiske tiltak: Små justeringer kan utgjøre en stor forskjell i trivsel og mestring.
- Husk at du har et ansvar: Dersom det er fare for liv og helse, må du handle. Drøft gjerne anonymt med PPT eller andre hjelpeinstanser hvis du er usikker.
Etter samtalen:
- Kjenn til rutiner på arbeidsplassen: Hvem kan du kontakte for støtte?
- Søk råd og veiledning: Du står ikke alene – involver aktuelle kollegaer på, eller i forlengelse av, din arbeidsplass, PPT, NAV eller andre relevante instanser ved behov.
- Tilpass oppfølgingen: Noen ungdommer trenger hyppigere støtte, mens andre ønsker mer selvstendighet.