Løvhytte i Kvinesdal Mark Flagler, Agder fylkeskommune

Ca. 4 km fra barnevandrerstiens startpunkt ved Årlia finner vi denne lynghytten.  Det er en rekonstruksjon som viser hvordan lynghyttene så ut da barnevandringene fant sted. Barnevandrerne kom fra fattige familier. De få kronene de tjente under arbeidet var avgjørende for familiens overlevelse. Under vandringene hadde ikke barna råd ta inn på gjestgiverier eller lignende. Noen ganger sov de under åpen himmel, noen ganger i en heller, og var de riktig heldige kom de forbi en gård der de kunne søke ly. Andre ganger måtte de bygge seg hytter som denne lynghytta.  

Ifølge bygdebokforfatteren Ånen Årli var lyngløer vanlig i Kvinesdal for over 100 år siden. På bruket der Årli selv vokste opp, naturlig nok i Årlia, var det hele 8 lyngløer. Bruken av lyngløer var spesiell for Kvinesdal i forhold til de omkringliggende bygder. Årsaken til dette var at Kvinesdal var skogfattig, og det var derfor vanskelig å fremskaffe den nødvendige mengde tømmer for ei laftebygd uteløe. Ved oppsett av ei lyngløe var materialbehovet betraktelig mindre.

Les mer om etappe 1 her.  Ruten finner dere også på Ut.no. 

Brudesteinen, et hvilested på veien til bryllup. Mark Flagger, Agder fylkeskommune

Etappe to starter i ved Snartemo bautapark rett ved Snartemo togstasjon. Her ser man flere bautaer og en stor versjon av Snartemosverdet som ble funnet ikke langt herifra.

Derretter følger man den gamle Tingvegen mellom Snartemo og Ytre Øydna. I tiden før post- og rutebilnett ble godt utbygd måtte sorenskriverne rundt i distriktet for å holde Ting, slik at folk kunne få tinglyst papirer eller ivareta andre forhold som behøvde en rettslig behandling. Sorenskriveren i Lyngdal brukte denne vegen mellom de to tingstedene på Snartemo og Ytre Øydna i årene 1818-1856. Snartemo var for øvrig tingsted for både hægebostaddøler, eikdøler, grinddøler og bjelldøler fra 1755 til 1818. Fra 1818 fikk grind- og bjelldøler eget tingsted på Ytre Øydna, slik at de ble nødvendig for sorenskriveren fra Lyngdal å ta turen over heia. Fra 1856 blei Ytre Øydna underlagt sorenskriveren i Mandal, muligens til glede for sorenskriveren i Lyngdal.

Etter å ha tatt av fra Tingvegen ved Naglestad, fortsetter ruten sørøst over forbi Sundsvatn, hvor det de siste årene har blitt gjort mange funn fra steinalderen, videre forbi Hellevatnet og ned mot Konsmo.

Les mer om etappe 2 her.    Se turen på Ut.no

Barnevandringssenteret er i det gamle posthuset i Konsmo. Mark Flagler, Agder fylkeskommune

Konsmo er endepunktet for 2. og begynnelsen på 3. etappe. Konsmo er kjent for sine mange barnevandrere, og kirken her ble gjerne et samlingspunkt for disse når de skulle legge ut på turen østover på våren. Her møttes barn fra de små gårdene i Konsmo, Hægebostad, Eiken, Kvås og Kvinesdal.

I det gamle posthuset ligger Barnevandrersenteret, et bygde- og barnevandrermuseum. Barnevandrersenteret formidler historien om barnevandrerne på hele Agder. Her er det både faste og skiftende utstillinger. Posthuset var i drift frem til 1965, og postrommet er bevart som dette. I perioden 1839-1877 var huset lensmannsgård, og stortyven Ole Høiland skal på et tidspunkt ha sittet i arresten i 3. etasje. Arresten er en del av de faste utstillingene.

Barnevandrersenteret er åpent tirsdag til søndag fra midten av juni til midten av august, kl. 11.00 til kl. 16.00.

I rundkjøringen rett nord for barnevandringssenteret finner man en statue av en unge fra barnevandringene.

For åpningstider og mer detaljer om barnevandrersenteret, besøk deres nettsider. 

Ole Rasmussen, barnevandrer fra Konsmo, her på sine eldre dager. Barnevandrersenteret

På barnevandrersenteret fortelles historien til flere av barnevandrerne. En av dem var Ole Rasmussen, født på Konsmo i 1860.

Ole forteller selv at han var 9 år gammel første gang han la ut som barnevandrer. Han var fra en gård på heia vest for Konsmo, og moren fulgte han på veien til nedstigningen til Audnedalen begynte. Der måtte hun snu, og tok begge hendene hans i sine og sa:

"Vær tro i hånd og munn, så kan du vandre verden om."

Ole hadde aldri vært ute av hjembygda før, og kunne lite om veien til Birkenes der han skulle. Og Ole gikk alene. Han spurte seg fram som best han kunne, og i mørkninga den kvelden kom han til Groheia. Dette var tilholdssted for tatere og forbrytere på denne tida, og Ole visste at en onkel av han hadde blitt drept her tidligere. Så redd var han sjelden i livet som da han gikk over heia den kvelden, med onkelen sin i tankene.

Utpå kvelden kom Ole til Kristiansand. Her var alt stort, nytt og fremmed for den lille gutten. Han spurte etter losji i flere hus, men fikk nei over alt. Til slutt var det en eldre kone på Ålefjær som redde opp ei seng til han på golvet, en tjeneste han aldri senere glemte.

Et vann på etappen mellom Konsmo og Laudal. Mark Flagger, Agder fylkeskommune

Barnevandringstien mellom Konsmo og Laudal går først opp de bratte Konsmo kleivene og følger deretter langs RV 461 og Sørlandsbanen frem til Laudal.

Her går man igjennom et gammelt kulturlandskap med mange gamle gårder. Flere av dem har røtter tilbake til jernalderen. Dette ser vi på de mange gravhaugene som ligger spredt i landskapet.

Les mer om etappe 3 her.   Se turen i ut.no.