Immateriell kulturarv i Setesdal Geir Daasvatn

Immateriell kulturarv er kunnskap, fortellinger, sang, dans og håndverk som ikke oppbevares på museum, men lever i mennesker og handlinger. Det er tradisjoner, ferdigheter og praksiser som overføres gjennom generasjoner i bruk og deltakelse. Denne kulturarven skaper identitet, tilhørighet og fellesskap.

Levende kulturarv er limet i et samfunn. Den er bærekraftig fordi den har overlevd gjennom århundrer, takket være mennesker som har valgt å føre kunnskapen videre. En sterk kulturell forankring bidrar også til robust beredskap. Fellesskap, samhold og lokal tilhørighet styrker samfunnets evne til å stå imot ytre påkjenninger og kriser.

I Agder har vi flere tradisjoner som er innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv: folkemusikktradisjonen i Setesdal med spill, sang og dans, bygging og bruk av klinkbåter, seterkulturen samt tilvirkning og bruk av bunader.

Klinkbåttradisjonen

Klinkbygde båter i Romsvika. Kjartan Andreas Nordby Agder fylkeskommune

I 2021 ble den nordiske klinkbåttradisjonen innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Innskrivningen omfatter både byggingen av klinkbygde båter og den tradisjonelle bruken av dem.

Tidligere var disse båtene avgjørende for fiske, varetransport og dagligliv langs kysten. I dag brukes de først og fremst til fritid, rekreasjon og formidling av kulturarv. Fra Risør til Hidra videreføres kunnskapen som har preget kystsamfunnene i mer enn tusen år.

Kystlag, båtbyggere og frivillige miljøer spiller en nøkkelrolle som tradisjonsbærere og kunnskapsformidlere. Agder fylkeskommune har tatt initiativ til et nettverk og arrangerer båtbyggertreff for fylkets båtbyggere. Gjennom dette arbeidet styrkes samarbeidet mellom tradisjonsutøvere, samtidig som håndverkstradisjonen aktualiseres og synliggjøres.

I Agder finnes fortsatt flere aktive båtbyggere som bygger, vedlikeholder og reparerer klinkbygde båter. Mange kystlag utfører også dette arbeidet på frivillig basis, og flere tilbyr klinkbygde robåter til utlån slik at kunnskapen kan tas i bruk og videreføres i praksis.

Kulturarv som beredskap

Seterdrift viser hvordan vi utnytter hele landskapet for vår overlevelse. Bjørnvasstølen i Litlårdalen, Kvinesdal kommune. 1916. Ludvig Eftestø.

Immateriell kulturarv er også en del av samfunnets beredskap. Den bidrar til motstandskraft gjennom å styrke identitet, fellesskap og lokal kunnskap før, under og etter kriser.

Samtidig finnes det tradisjonskunnskap som kan ha direkte betydning for overlevelse i en krisesituasjon. Evnen til å forflytte seg uten moderne hjelpemidler, skaffe mat, holde varmen eller reparere utstyr kan bli avgjørende dersom samfunnet opplever langvarige forstyrrelser. Tradisjonshåndverk, naturkunnskap, sjømannskap, byggeskikk og kunnskap om matauk er derfor ikke bare kulturhistoriske verdier, men også ressurser som kan få ny relevans i fremtidige kriser.

UNESCO-konvensjonen understreker betydningen av å videreføre slik kunnskap mellom generasjoner. Dersom tradisjonene ikke brukes og læres bort, risikerer vi at de går tapt.

Derfor handler arbeidet med immateriell kulturarv om kunnskapsoverføring, rekruttering, levende utøvelse og å skape arenaer hvor tradisjonene fortsatt kan brukes og utvikles. I tillegg er dokumentasjon av levende kulturarv et viktig aspekt.

Ansvar for fremtiden

Immateriell kulturarv er levende kulturarv. Marit S. Kvaale

UNESCO-innskrivningene gir økt oppmerksomhet til tradisjonskunnskapen og danner et viktig grunnlag for tiltak som styrker rekruttering, forankring og videreføring. Mange av tradisjonene er sårbare, og det er avgjørende å skape interesse og engasjement blant barn og unge dersom kunnskapen skal leve videre.

Listeføringen kan også bidra til økt politisk oppmerksomhet rundt den levende kulturarven i Agder. Samtidig må forvaltningen fortsette å utvikle nye metoder for kunnskapsdeling, generasjonsoverføring og tverrfaglig samarbeid. Dette er et arbeid vi er godt i gang med.

Takk til alle i Agder som holder vår levende kulturarv i hevd, og som hver dag tar ansvar for å overføre kunnskap, ferdigheter og tradisjoner til neste generasjon.