Kulturhistorisk sommertips: Slaget i Lyngør og Lyngør uthavnI dag er det 214 år siden slaget i Lyngør. Med Napolionskrigen som bakteppe ble Lyngør arena for et dramatisk sjøslag som ble utkjempet mellom den dansk-norske og den britiske flåte. Slaget fant sted fem år etter flåteranet hvor de britiske styrker hadde erobret størstedelen av den dansk-norske krigsflåten. Den nybygde fregatten Najaden var stasjonært i norsk farvann, sammen med briggene Lolland, Kiel og Samsøe. I 1812 ble derfor britiske styrker sendt mot Norge for å nøytralisere Najaden. Den britiske forfølgelsen av Najaden igjennom Sørlandets skjærgård endte i et dramatisk sjøslag som fant sted tett opp til bebyggelsen i Lyngørsundet.Akvarell av slaget i Lyngør Ole johnsen Sebøy, 1816. Historien endte ikke godt for Najaden og etter en halvtimes trefning var Najaden skutt til vrak. Briggen Samsøe greide å trekke seg unna, mens Lolland og Kiel ble erobret og besetningen ble tatt til fange. Tapstallene var store. Av Najadens besetning på 315 mann omkom 127. Alt i alt falt 136 mann på norsk side mens 100 ble såret. På britisk side skal det ha vært åtte drepte og 25 sårede.Med senkningen av Najaden var det definitivt slutt for den dansk-norske marine under Napoleonskrigene. Bare en håndfull små brigger og kanonbåter skulle holde det gående fram mot det endelige nederlaget i 1814.Det har vært gjort flere forsøk på å lokalisere Najaden og det har vært hentet opp både servise og en kanon som stammer fra sjøslaget. Nøyaktig posisjon for vraket til Najaden har imidlertid vært vanskelig å lokalisere, men under Norsk maritimt museums feltundersøkelse i 2017 ble det sondet ca. 40 meter ut i sundet fra Lyngør-siden, ned til det som sannsynligvis er sammenhengende trekonstruksjoner. NMM fastslår at de med stor sannsynlighet har funnet vraket etter Najaden, men det kreves ytterligere undersøkelser for å fastslå dette med 100 % sannsynlighet. Uthavnen LyngørLyngør er kjent for sin tette trehusbebyggelse. Nina Jernæs/Agder fylkeskommune Lyngør er den største og mest kjente uthavnen. I seilskutetida lå det tett i tett med skip i det lune sundet som går igjennom uthavnen. Langs sundet er det mange flotte gamle trehus som vekker minner om stedets lange historie. Trehusbebyggelsen har bidratt til Lyngør sin annerkjennelse og ble i 1991 kåret til Europas best bevarte tettsted. Da befolkningen i Lyngør nådde toppen i 1890 bodde det 559 faste beboere her. Dette gjorde at Lyngør ble Agder, og videre Norge – og tør vi si verdens – største uthavn. FyrferieLyngør fyr, en kystperle! Pål Gitmark Eriksen, Agder fylkeskommune Ytterst i Tvedestrands havgap ligger det en hvitmalt og gammel fyrstasjon, som det faktisk er mulig å overnatte på! Kystfyret ble opprettet i 1879, og på holmen finner man flere fysiske spor som vitner om et tidligere liv. Her er blant annet rester etter smie og have. I dag kan man overnatte i betjentboligen eller annekset, som totalt rommer 22 sengeplasser.Det er DNT sør som står for bookingen, og man kan booke overnatting på linken under. Booking Lyngør fyrFortøyningsfesterFortøyningsfeste i Lyngør Agder fylkeskommune Et kulturminne det finnes mange av i Lyngør er fortøyningsfester. Det er mer enn 80 fortøyningsfester og varpepåler fra seilskutetida på Lyngør, særlig fra siste halvdel av 1800-tallet. Med sine fire øyer og flerfoldige leier, var Lyngør en optimal plass for skutene å ligge fortøyd, også vinterstid. Papirer fra Tollboden, viser at det i 1860-61 lå hele 49 skuter med en samlet tonnasje på 7600 c.l. på Lyngør.Fortøyningene er av jern og var dyre å produsere. Verdien det innebar å eie en god fortøyning som kunne leies ut, kunne overstige verdien av et helt hus. Fortøyningene er i dag av varierende forfatning. Mange er forvitrede og flere er antakelig allerede tapt – Men fremdeles står et flertall godt synlig, som både vakre og viktige kulturminner fra en spennende tid.AnkomstDet finnes to muligheter for å komme til Lyngør. Enten ved AKT sin rutebåt 195 eller med Taxibåt. For mer informasjon, se under. AKT båtrute 195Taxibåt Vil du se denne videoen må du godkjenne funksjonelle informasjonskapsler. Publisert av Theodor Lothe Bruun Publisert 06.07.2026 08.00 Sist endret 22.06.2026 13.22