Når et flertall i Stortinget stemmer for å inkorporere CRPD (FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse) i menneskerettsloven, representerer dette både et juridisk gjennombrudd og en konkret forbedring i hverdagen til mange, ved å skape større rettssikkerhet, bedre tilrettelegging og reell likestilling.

En slik endring får  flere konkrete og prinsipielle konsekvenser:

CRPD blir en del av norsk lov med forrang

Konvensjonen gjøres til en del av den norske menneskerettsloven, noe som innebærer at den gjelder som lov innenlands, med sterkere juridisk tyngde i rettslig praksis. Dersom det er motstrid mellom CRPD og annen norsk lov, vil CRPD ha forrang. 

Styrket likestilling og mangfold

CRPD understreker prinsipper som ikke-diskriminering, inkludering, tilgjengelighet og selvbestemmelse, og integrering i norsk lov betyr at disse prinsippene må gjennomsyre alle samfunnsområder – fra utdanning til helse, arbeid og samfunnsdeltakelse. 
 

Enklere rettslig klage- og håndhevelses prosess

Når CRPD er inkorporert, kan enkeltpersoner i større grad bruke konvensjonen direkte i norske domstoler – og loven har styrket forrang i vurderinger og avgjørelser. 
 

Konkrete forbedringer på flere samfunnsområder

Dette kan bety konkrete forbedringer på flere samfunnsområder, der obligatorisk tilgjengelighet, for eksempel i større grad vil kunne kreves i planlegging av skoler, arbeidsplasser, transport og offentlige bygninger. Innen utdanning vil elever og studenter med funksjonsnedsettelser få sterkere støtte og tilrettelegging – for eksempel tydelig rett til å tilpasset undervisning. 

Det forplikter beslutningstakere og offentlige myndigheter til økt inkludering, tilgjengelighet og likestilling. Funksjonshemmede får bedre juridisk vern og mulighet til å utfordre ulovlige praksiser.
Samfunnet som helhet blir mer mangfoldig, tilretteleggingsorientert, og funksjonshemmede anerkjennes som aktive borgere med fulle rettigheter.