Flom i Songeelva i Froland Agder fylkeskommune / Jan Aabøe

Kort oppsummert kan vi vente følgende klimaendringer:

Årstemperaturen beregnes å øke med ca. 4,0 °C; med størst økning for vinteren, og minst for sommeren. Vekstsesongen vil øke med 1-3 måneder, og mest i ytre kyststrøk

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 10 prosent. Økningen blir størst vinter og vår, mens det sommerstid ventes små endringer i totalnedbør. Episoder med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Inntil videre foreslås det et klimapåslag på minst 40 prosent på regnskyll med kortere varighet enn tre timer. Endringene i kraftig nedbør medfører at utfordringene med overvann blir større enn i dag, og at det må tas hensyn til dette i overvannshåndtering.

Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor.

Snømengdene og antall dager med snø beregnes å bli betydelig redusert. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen. Høyereliggende fjellområder kan få økende snømengder frem mot midten av århundret; deretter minkende.

Vannføring: Det ventes små endringer i gjennomsnittlig årlig vannføring. Økt temperatur vil påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i en bestemt sesong kan derfor bli store. Det forventes flere og større regnflommer, mens snøsmelteflommene vil bli mindre mot slutten av århundret og komme stadig tidligere på året. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er 20 prosent for alle store nedbørfelt. For mindre nedbørfelt anbefales minst 20 prosent klimapåslag. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små kystnære vassdrag som reagerer raskt på regn. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier.

Tørke: Klimaendringene kan føre til lengre perioder med liten vannføring om sommeren, lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd. Dette øker sannsynligheten for skogbrann mot slutten av århundret og kan også gi et økt behov for jordbruksvanning.

Isgang: Klimaendringene gir kortere perioder med is, og mindre isgang. Isganger kan skje høyere opp i vassdrag som i dag har isgang, og også forekomme i andre vassdrag enn hittil.

Skredfare er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en viktig utløsningsfaktor. I bratt terreng kan klimautviklingen gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll, flom og snøfall. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred og sørpeskred. Det trengs derfor økt aktsomhet mot disse skredtypene. Økt erosjon på grunn av kraftig nedbør og flom kan utløse flere kvikkleireskred. Også hyppigheten av mindre steinspranghendelser kan øke. Varmere og våtere klima kan redusere faren for tørrsnøskred og øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder.

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger forårsaker skader på bebyggelse og infrastruktur også i områder hvor det i dag ikke er registrert slike skader. Basert på beregninger ved høye klimagassutslipp for perioden 2081-2100; er det, avhengig av kommune, anbefalt å bruke 66 -73 cm for Aust-Agder og 77-80 cm for Vest-Agder som tillegg for havnivåstigning med klimapåslag I tillegg må det gjøres egne vurderinger for bølge- og vindoppstuving.

Besøk gjerne Norsk klimaservicesenter for en oppdatert klimaprofil for Agder.

Klimatilpasning

Klimahjelperen veileder kommunen i hvordan de kan bruke plan- og bygningsloven for å ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i sine planer. Veilederen er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.