Privat

Navn
Rachel Sattolo Müller

Arbeidsted/tittel
Bibliotekmedarbeider, vikar for skoleåret 2022-2023 ved Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal.

Bakgrunn (utdannelse, tidligere arbeidssted)
Jeg kommer opprinnelig fra Frankrike og flyttet til Norge i 2010. Der studerte jeg ganske lenge. Jeg tok først bachelorgrad i filosofi, og deretter mastergrad innen byplanlegging, arealplanlegging og miljø. 
I Norge har jeg jobbet først som kjøkkenplanlegger i Kristiansand, og Flekkefjord (IKEA og Elkjøp). Det var først i 2016 at jeg fikk jobbe som vikar på folkebiblioteket i Kvinesdal.

I år har jeg vikariat både på folkebiblioteket og biblioteket i videregående skole. Samtidig er jeg selger for Ringo Kvinesdal. Det vil si at jeg treffer en stor del av lokalsamfunnet i løpet av en ukes arbeid! Det gjør det enda morsommere å være på jobb.

Hvorfor er du bibliotekar?
Jeg har vært, som de fleste, en skikkelig lesehest som barn. Jeg hadde en drøm om å bli bibliotekar helt til jeg ble ferdig med studiespesialisering. Der ble jeg frarådet å følge biblioteklinje for det var så få ledige stillinger i bransjen. Jeg har trivdes som byplanlegger, men bøkene var fortsatt viktige for meg. Det er sikkert derfor det falt naturlig for meg å gripe sjansen jeg fikk i Kvinesdal. Jeg er Solveig Stokkeland (tidligere biblioteksjef) evig takknemlig for at hun så meg og slapp meg inn.

Den viktigste årsaken til at jeg trives med å jobbe på biblioteket, er vel møtene. Hver person jeg får hjelpe, hvert barn jeg finner den rette boken til, gir meg stor glede i hverdagen. Jeg elsker dette med at på biblioteket har jeg tid til å være et medmenneske, å se mennesker, å lytte, i et samfunn der ellers alt skal bli mer og mer effektivt og anonymt.

Hva er bibliotekets viktigste rolle?
Jeg ser på biblioteks rolle som avhengige av arenaen jeg jobber i. På folkebiblioteket tenker jeg på formidling av litteratur og presentasjon av aktuelle samfunnsspørsmål som viktige. Dette å utfordre lånere til å prøve noe nytt, eller reflektere over sine meninger. 

På skolen fungerer jeg oftest mer som ufaglært miljøarbeider. Det er det med å være til stede, og alltid ha tid til en prat, og å se den enkelte elev, som er blitt det viktigste. Formidling av litteratur er i sterk konkurranse med både skoleoppgaver og et økende behov for å "bare chille". Det er ikke enkelt å få elevene til å innse at en kan få mye energi av å lese en bok. Da blir det mange utstillinger, og presentasjon av bøker hentet fra Book-tok listene, med mer eller mindre hell.

Ditt beste bibliotekminne / en god bibliotekhistorie
Jeg har alltid hatt god kontakt med innvandrergruppen. Både på skolen og på folkebiblioteket. Det skyldes nok at jeg uttaler norsk på en måte som er lett forståelig for alle de som har norsk som andrespråk. Et av de beste minnene jeg har, er to av dem som tok førerkort for buss og så etter en teoribok på arabisk. Det ble nok vanskelig å skaffe, men ved hjelp av den arabiske boka for førerkort bil og en engelsk bok for førerkort lastebil, som var nokså gammel og utdatert, fikk de bestått. I dag kjører de skolebuss begge to, og det er ingen som hilser meg med et større smil enn disse to karene. Der føler jeg at jeg har vært viktig, og jeg føler meg alltid varm når jeg treffer dem på veien.

Del en skjult perle fra det stedet der du bor/jobber
Uff, den der var ikke enkel. De skjulte perlene er nok skjulte også for meg!

Hva leser du nå?
Jeg leser tre bøker for tiden. Skyggeånden av Thomas Taylor, som jeg leser høyt for datteren min. Det er tredje bok i Illevik-mysterium-serien, og jeg innrømmer at jeg koser meg ekstremt mye med den! Kartografen av Anette Hemming, for jeg leser ikke krim til vanlig og prøver å begynne et sted med en "ikke altfor blodig historie". Og Rosens navn av Umberto Eco. Den sto på listen over bøkene jeg burde ha lest. Så den leser jeg på fransk samtidig med min bestevenn, og vi treffes hver fredag på Skype for å diskutere den.