Morten Kutschera Tomas Almås

Hva har du jobbet mest med i avdeling Kulturarv, og hva tar du med deg derfra inn i bibliotekseksjonen? 
Stillingsbeskrivelsen min gikk ut på at jeg skulle jobbe 50% som feltarkeolog og de resterende 50% som populærvitenskapelig formidler. Det er noe magisk ved å kunne gå gjennom flintredskaper fra steinalderen og fravriste dem så mye informasjon som mulig. «Nerderi på et høyt nivå», som en gammel venn ville sagt. Likevel var det nok formidling som lå hjertet mitt nærmest, og som jeg også tror har størst overføringsverdi i forhold til min nye stilling. Når jeg tenker etter, så har biblioteksektoren og kulturminnevernet mye til felles; begge forvalter kunnskap og kulturarv både i form av fysiske gjenstander og arkiver, samtidig som de fungerer som formidlingsarealer og mellommenneskelige møtested. 

Hva var det som motiverte deg til å bytte til bibliotekfeltet? 
Nå er det slik at jeg skal fordele min tid 50/50 mellom fylkesbiblioteket og Den kulturelle skolesekken, der jeg skal jobbe med kulturarv-produksjoner. I DKS-bagasjen har jeg med meg over 20 års erfaring som utøver. Når det gjelder biblioteksektoren så har jeg svært mye å lære, men jeg har alltid tenkt på det som et interessant og tiltalende fagfelt.  Begge fagfeltene handler imidlertid om formidling og folkeopplysning, og det føles derfor ikke så grunnleggende annerledes eller fremmed i forhold til det jeg har jobbet med tidligere verken i fylkeskommunen eller som freelancer før det.  Den pågående omorganiseringen av fylkesadministrasjonen åpnet for nye muligheter for den som var villig til å prøve noe nytt. Som gammel freelancer og «tusenkunstner» har jeg alltid likt å gi meg i kast med nye prosjekter, og det er ikke første gang livet har tatt en ny retning og jeg har redefinert meg selv.  Sist, men ikke minst, så var kulturavdelingen kjent for et usedvanlig godt arbeidsmiljø, og jeg kjente i tillegg noen av mine nye medarbeidere fra før. 

Hva ser du mest frem til i den nye rollen? 
Jeg ser frem til å utfordre meg selv og lære noe grunnleggende nytt – og det på flere fagområder!  

Har du noen spesielle prosjekter eller områder du ønsker å bidra til hos oss?
Jeg får anledning til å jobbe med prosjekter relatert til ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter; Agder har tatt mål av seg til å bli et frifylke for forfulgte forfattere og journalister, og jeg er så heldig at jeg får være med på den reisen.  
Tidlig på 2000-tallet tok jeg et par års pause fra arkeologien og jobbet med menneskerettigheter, blant annet for Raftohuset i Bergen. Selv om jeg ble innhentet av steinalderen igjen, så har jeg bevart engasjementet, og det skal bli godt å endelig få gjøre noe i denne retningen igjen.  

Hva betyr bibliotek for deg personlig?
Som barn var jeg en skikkelig kunnskapshungrig bokorm, og jeg har gode minner både fra biblioteket og skolebiblioteket, der jeg lånte bøker om alt fra dinosaurer til Napoleon og den russiske revolusjon, i tillegg til en hel masse romaner. Før «alt» ble digitalt, tilbrakte jeg dessuten mye tid i universitetsbiblioteket. Jeg kan derfor trygt si at biblioteket har vært med på å forme meg og stake ut min kurs i livet. De siste årene har det nok gått mest i mer eller mindre smal faglitteratur og biografier, det siste gjerne i lydbokformat, men jeg kjenner at den generelle leselysten er i ferd med å vende tilbake.  

Har du et favorittbibliotek eller en bok som har inspirert deg? 
Favorittbiblioteket mitt har nok vært HF-biblioteket ved Universitetet i Bergen. Det lå strategisk til på Sydneshaugen, og fikk etter hvert en utmerket kantine – med skikkelig kaffe! - som fungerte som mingleplass for arkeologi- og museumsmiljøet jeg var en del av i voksen alder. Favorittboken min er noe så kjedelig som en dansk bok om steinalderen fra 1900, om de såkalte «kjøkkenmøddingene» fra slutten av eldre steinalder Den var banebrytende og satte på mange måter malen for all steinalderforskning i Skandinavia siden. 

Hvordan tror du bibliotekene kan utvikle seg i årene fremover? 
Her er jeg kanskje litt for fersk til å ha en kvalifisert mening, men jeg kan jo prøve å synse litt. Bøker er nok litt mer allemannseie enn de var for et par-tre generasjoner siden, men ironisk nok har leselysten likevel gått ned. Digitale medier har endret lesevanene våre, og etter hvert er det kanskje slik at flere lytter enn å lese selv.   
Jeg er glad i fysiske bøker, og synes kanskje at noe går tapt i dagens rastløshet, maniske scrolling og evige multitasking. Bibliotekene kan kanskje markedsføres som et sted for ro og refleksjon, der en kan ta pause fra jaget og alle de raske inntrykkene. «Mindfulness» er jo en ting i tiden, og det fysiske biblioteket og gode gammeldagse bøker tilbyr nettopp en slik tilstand. Jeg har allerede sett mange gode eksempler på at bibliotekene i fylket fungerer som møteplasser mellom mennesker. Jeg tror det er viktig å fokusere på nettopp denne funksjonen; altså en arena for godt gammeldags mingling og deling av kunnskap; seminar, kurs, foredrag, utstillinger, med mer.  

Hvis du kunne endre én ting for å styrke bibliotektilbudet i fylket, hva ville det vært? 
Igjen et spørsmål som jeg ikke føler meg helt kvalifisert til å svare på. Skal jeg likevel foreslå noe, så må det være markedsføring. Alle kjenner til biblioteket, men mange tar det kanskje litt som en selvfølge. De tenker ikke over hvor viktig denne institusjonen er og har vært for vårt samfunn. Vi må finne en måte å minne dem på akkurat det.