Flyfoto av Høllenbukta 1955, da både Høllen Skibsværft og Høllen Motorfabrikk var i full drift. Bildet er hentet fra Norge i bilder

Ved utløpet av Søgneelva

Historisk sett kan en si at Høllen har hatt usedvanlig gode naturlige forutsetninger for entreprenørskap og næringsvirksomhet – og derfor også for å bli et samlingssted. Den meandrerende Søgneelva bringer med seg store mengder sand og finere materiale som blir avsatt i et klassisk, vifteformet delta. I århundrer har tømmer vært fløtet ned denne sterkt vannførende elven, og Høllen har fungert som utskipningshavn for trelast – ikke minst til sjøfartsnasjonene Nederland og Storbritannia. Lenge kom oppkjøperne direkte til Høllen, men i 1641 fikk Kristiansand kongelige privilegier på den lukrative utenlandshandelen. 

Den engelske «navigasjonsakten» fikk også negative konsekvenser for det lokale næringslivet, frem til den ble opphevet i 1849. En gyllen mulighet åpnet seg likevel ved at folk i Søgne kunne søke om handelsborgerbrev i Kristiansand. Dette ble starten på slupp-farten til Danmark. De såkalte «Danmarks-sluppene» fraktet bord til Danmark, og på tilbaketuren var de gjerne lastet med landbruksprodukter. På denne tiden kom det også skip lastet med jord og takstein fra Nederland.

Industri

Usteruds dampsag i Østhavnen i Kristiansand var i drift samtidig som sagbruket innerst i Høllenbukta. Bildet er tatt ca 1890. Fotoeier: Vest-Agder museet

På grunn av stor etterspørsel etter bord og plank, ble det på 1870-tallet anlagt et dampdrevet sagbruk innerst i Høllenbukta. Det hadde to dampsager og et høvleri.  Anlegget, som produserte bord og plank, gikk imidlertid tapt i brannen i 1888 – en storbrann som også tok med seg landhandelen, gjestgiveriet og flere bolighus. Prisene på trelast hadde i mellomtiden gått ned, og det ble ikke aktuelt å gjenoppbygge sagbruket. På branntomten kom i stedet «Høllen Skibsværft». 

Høllen skibsværft, ca 1905. På trykk i Fedrelandsvennen 28. juli 2017.

Verftet var i drift frem til 1960, og her ble det blant annet bygget store skip både i tre og stål. I 1947 fikk verftet «Høllen Motorfabrikk» til nabo. Bygningen, som har blitt beskrevet som en betongkoloss, ble revet rundt 1990 og erstattet av en gjestehavn og forretningsbygg. På samme måte som moderfabrikken «O. Tjomsland Dieselmotorfabrikk» var først ute med norskproduserte dieselmotorer, ble de første håndborremaskinene av norsk fabrikat laget her – de såkalte «Høllendrillene». Blant de øvrige produktene var kjøkkenmaskinen «Waldo», som dannet utgangspunkt for senere modeller fra svenske Electrolux.

Annonse i avisen Hardanger, 1954. Skjermdump fra avisen Hardanger, 20.11.1954

Tingsted og gjestgiveri

Høllen fungerte også som tingsted fra ca. 1500 til ca. 1775. Her ble det holdt bygdeting ledet av sorenskriver og noen ganger også lagting med både fogd og amtmann. Dagens gatenavn «Tingstuveien» og «Tingvollen» gir en pekepinn om hvor tingstuen lå.

Allerede i 1699 ble det gitt bevilgning til å drive gjestgiveri i Høllen. Den første innehaveren var av tysk herkomst. Etter hvert kom også landhandel, bakeri, fotograf, mm. Til tross for brannen i 1888 og alt som har skjedd på plassen siden, er store deler av den historiske bebyggelsesstrukturen bevart.