Del 1: Teoretisk ramme og tre grunnleggende prinsipper

2 Relevante teorier for utvikling verktøyer for å implementere samskapende modeller

Ifølge Jøsendal og Plathe (2022) har kommunene i dag gode verktøyer for å arbeide etter timeglassmodellen, men de mangler verktøyer for å kunne implementere mer samskapende modeller i forvaltningen.

For å utvikle disse verktøyene mener jeg det er særlig relevant å hente inspirasjon fra prosessteori, pedagogisk teori og designdreven innovasjon.

Prosessteori: prosessens tre faser

En utbredt modell i prosessteori er at prosesser kan deles inn i tre faser (Kaner, S. & Lind, L: 1996; Lent: 2024):

• Åpning: samle ideer og informasjon uten å begrense seg.
• Sortering: organisere og strukturere informasjonen som er samlet inn.
• Prioritering: velge ut det viktigste og ta beslutninger.

Prosessens tre faser

Pedagogisk teori: læring gjennom dialog

Ideen om samskapende metoder i strategisk planlegging legger vekt på at politiske arbeidsverksteder skal gi retning for det videre planarbeid. Jeg mener imidlertid at den pedagogiske verdien av arbeidsverksteder er like viktig.

Dialog og samtale skaper en læringsprosess. Deltakerne bygger en felles forståelse ved å utveksle ideer, tolke informasjon sammen og bli enige om vurderinger (Nasjonal digital læringsarena 2020).

Læringsverdien for deltakerne kan oppsummeres i tre punkter:

1. Forståelse for hverandres synspunkter: Deltakerne forholder seg aktivt til hverandres utsagn.
2. Bedre kunnskapsgrunnlag: Samarbeid om å tolke informasjon styrker felles forståelse.
3. Forståelse av plantype: Oppgavene gir innsikt i de viktigste delkomponentene i plantypen.

Dette fremstår særlig relevant når temaet er komplekse samfunnsutfordringer, hvor det er behov for en felles forståelse av årsaker og konsekvenser, mål og midler. Dette er en forståelse deltakerne ikke på egen hånd kan analysere seg frem til og sette to streker under, men som deltakerne nettopp må komme frem til gjennom dialog.

Designdreven innovasjon: deltakerens forutsetninger for å delta

Designdrevet innovasjon handler om å utvikle tjenester eller produkter med utgangspunkt i brukerens behov (Design og arkitektur Norge 2024). Jeg mener denne tilnærmingen kan overføres til kommunal planlegging.

Behovet for samskapende metode gjelder alle kommunene i Norge, noe som følger av generalistkommunesystemet. Dette systemet forutsetter at alle kommunene skal kunne løse samme oppgaver (NOU 2023). Likevel peker NoUen Generalistkommunesystemet (NOU 2023:9) at mange små og usentrale kommuner har særlige utfordringer med strategisk samfunnsutvikling.

Min erfaring er at ofte jobber planleggeren i disse kommunene i en stilling som er kombinert med andre oppgaver. Typen av oppgaver spenner veldig bredt, og arbeidspresset generelt er stort. Samtidig er få i kommunestyret frikjøpt fra sin ordinære jobb med unntak av ordføreren. De utfører sine politiske verv i tillegg sin ordinære jobber.

Jeg mener på bakgrunn av dette at det er særlig to faktorer som vi skal ta hensyn til når vi planlegger arbeidsverksteder:

1. Gode generalister, men begrenset dybdekunnskap: Deltakerne har god innsikt på enkelte fagområde, men er generalister på flere av de komplekse problemstillinger som skal diskuteres.
2. Tidsbegrensninger: Administrasjonen har en travel hverdag, og kommunestyrene behandler lange sakslister. Det er derfor urealistisk å forvente at deltakerne kan fordype seg i et omfattende kunnskapsgrunnlag i forkant av et arbeidsverksted.