Eksamen for privatister i videregående opplæring er regulert av bestemmelser i forskrift til opplæringsloven kapittel §§ 9-25 til 9-42.
Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitte eksamener, og vil normalt delegere gjennomføringen til de enkelte skolene. Retningslinjene skal sikre en god og enhetlig gjennomføring av lokalt gitt eksamen i Agder fylkeskommune.
Disse retningslinjene gjelder gjennomføring av muntlig og muntlig-praktisk eksamen for privatister i Agder fylkeskommune. Sensorene har et felles ansvar for eksamen. På områder hvor én av sensorene har en særskilt rolle, omtales disse som henholdsvis sensor 1 og sensor 2.
Muntlig eksamen for privatister har inntil 30 minutters forberedelse, og eksaminasjonen kan vare i inntil 30 minutter per kandidat.
Muntlig-praktisk eksamen for privatister har inntil 45 minutters forberedelse, og eksaminasjonen kan vare i inntil 45 minutter per kandidat. Avvik fra dette skal være godkjent av skoleeier og nedfelt i fagspesifikke retningslinjer.
Alle privatister må vise gyldig legitimasjon med bilde før de får delta på forberedelse/eksamen. Normalt gjøres dette før forberedelsen deles ut. Hva som er gyldig legitimasjon, vil være offentliggjort på fylkeskommunens hjemmesider. Sensor 1 har ansvar for at det er riktig person som eksamineres.
Informasjon om oppmøtetid og eksamenssted finnes i Privatistportalen når eksamen er ferdig planlagt. Alle kandidater kan ha samme oppmøtetid, og kandidaten må påberegne ventetid. Kandidatene eksamineres normalt i den rekkefølgen de møter opp, men det kan forekomme avvik fra dette.
Oppmøte til eksamen skal skje i god tid. Ved for sent oppmøte, ta kontakt med eksamensstedet så raskt som mulig. Hvis du har kommet så sent at du ikke får avlegge eksamen, er du selv ansvarlig for å melde deg opp til ny eksamen og betale avgiften på nytt i neste oppmeldingsperiode.
Disse bestemmelsene gjelder alle fagkodene der det passer:
- Informasjon om utstyr og hjelpemidler som er nødvendig for å gjennomføre privatisteksamen får kandidaten ved å lese de fagspesifikke retningslinjene. Dette er kandidatens eget ansvar.
- Kandidaten må ha kunnskap om fagspesifikk programvare og teknisk utstyr.
- Kandidaten må også stille med nødvendig personlig utstyr der det er krav om det.
Når forberedelsesdelen begynner, skal kandidaten få eller trekke et tema og/eller en problemstilling. Tema og problemstilling kan gli over i hverandre.
Forberedelsen skal hjelpe kandidaten til å se sammenhengen mellom temaet/ problemstillingen og kompetansemålene i læreplanen, og vil være utgangspunktet for selve eksamen. Kandidaten kan velge å innlede med en form for presentasjon av tema/problemstilling, men det er ikke et krav.
Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsedelen, og kandidaten kan kommunisere med andre hvis dette ikke forstyrrer andre kandidater. Under selve eksamen kan kandidaten ta med seg notater, gjennomført arbeid, presentasjoner med mer, uavhengig av format, fra forberedelsesdelen. Også bilder, grafer, lovverk og annet som kandidaten har valgt ut for å vise kompetansen sin, regnes som kandidatens notater. I noen fag finnes det tilleggsopplysninger om hjelpemidler i fagspesifikke retningslinjer.
Kandidater kan ikke forlate forberedelsesrommet uten å ha gjort en avtale med eksamenstilsynet. Dersom kandidaten forlater forberedelsesrommet uten å ha gjort avtale, vil dette anses som at kandidaten ikke har gjennomført eksamen, og det vil bli ført ”Ikke møtt”. Når kandidaten kommer tilbake etter å ha forlatt forberedelsesrommet, skal hen på oppfordring vise legitimasjon på nytt. Uavhengig av avtale med eksamenstilsynet, må kandidaten være tilbake innen forberedelsestiden er utgått.
Eksamen skal gi kandidaten mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen. Eksamenskarakteren skal være et uttrykk for den kompetansen hver enkelt kandidat viser på eksamen. Det innebærer at hver enkelt kandidat vurderes og får eksamenskarakter for seg. Kandidaten skal ikke vurderes i hele læreplanen til eksamen. Omfanget vil variere ut fra eksamensform, tidsramme og hvordan kompetansemålene er formulert i læreplanen. Eksamensoppgavene består av tema og problemstilling for forberedelsen, og oppgaver til eksamensgjennomføringen.
Eksamensoppgavene skal være utformet slik at kandidaten kan få vist sin kompetanse. Kandidatene skal ha individuelle eksamensoppgaver, men oppgavene trenger ikke å være unike. Det betyr at elementer fra oppgavene kan gjenbrukes. En del av eksamen skal være uforberedt og ukjent for kandidaten.
Reell eksamenstid skal ikke overskride 30/45 minutter timer for én kandidat ved muntlig/muntlig-praktisk eksamen. Eksamen gjennomføres fortrinnsvis individuelt, men flere kandidater kan være i samme lokale samtidig.
Før eksamen starter skal kandidaten opplyse om hen har valgt å presentere noe fra forberedelsesdelen.. Hvis kandidaten har valgt å bruke presentasjon, skal eksamensgjennomføringen starte med presentasjonen. Presentasjonen bør ikke overstige 1/3 av eksamenstiden, ytterligere begrensninger kan gå frem av de fagspesifikke retningslinjene. Kandidaten skal ikke lese opp fra et ferdigskrevet manus, men framføre det hen har forberedt muntlig, Sensor 1 gir om nødvendig beskjed når presentasjonsdelen er over, og eksamineringen begynner.
Formålet med eksaminasjonen er at kandidaten skal få anledning til å vise sin kompetanse, både i forhold til den forberedte oppgaven fra forberedelsen, og relaterte og øvrige deler av læreplanen.
Hvis kandidaten har valgt å ikke bruke presentasjon, vil eksamen starte med eksaminasjon knyttet til tema/problemstilling som ble gitt til forberedelsen, og deretter fortsette til relaterte og øvrige deler av læreplanen.
I begge tilfeller skal ikke kandidaten på forhånd få vite hvilke spørsmål som vil bli gitt under eksaminasjonen, utover det som kommer frem av tildelt tema/problemstilling. Alle kompetansemål vil kunne trekkes inn under den uforberedte delen av den enkelte kandidatens eksamensgjennomføring.
I noen fag vil det være nødvendig med praktiske ferdigheter/forsøk for å vise kompetanse. Det forutsettes at kandidaten kan vise praktisk kompetanse i henhold til kompetansemålene i læreplanen, men der er ingen krav om oversikt/forsøksliste el.l.
Eksamen skal vurderes av to sensorer.
Det er kompetansen kandidaten viser under eksamensgjennomføringen som skal vurderes. Arbeid fra forberedelsestiden er ikke en del av vurderingsgrunnlaget. Karakteren settes på individuelt grunnlag. Sensorene skal lete etter den kompetansen kandidaten har, og ikke lete etter det kandidaten ikke kan.
Muntlige ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene, og hvordan denne ferdigheten er uttrykt i læreplanen for fag varierer. Noen fag/læreplaner har egne kompetansemål, kjerneelementer eller hovedområder som handler om å kunne presentere/kommunisere faglig innhold, og muntlige ferdigheter vil derfor kunne inngå som en større eller mindre del av vurderingen av elevens kompetanse i faget. Det er imidlertid kompetansemålene som er grunnlaget for vurderingen av elevens fagkompetanse, og utgangspunkt for utvikling av kriterier for vurdering av eksamen.
Kompetansemålene er grunnlaget for vurderingen av den fagkompetansen kandidaten formidler under eksamen. Ved muntlig eksamen i språkfag kan lytteforståelse vurderes på ulike måter, for eksempel gjennom interaksjon under eksamineringen, og ved bruk av ulikt lyttemateriell. Dersom sensorene velger å bruke lyttemateriell ved muntlig eksamen, skal dette være en del av forberedelsen og/eller inngå i de inntil 30 minuttene kandidaten har til rådighet. En lytteprøve skal ikke gis i tillegg til gjennomføringen av selve eksamen.
Når sensorene har diskutert seg frem til en karakter, skal kandidaten umiddelbart få vite karakteren. Dersom sensorene er uenige om karakteren, er det sensor 2 som avgjør karakteren.
Kandidaten skal få opplyst karakteren, og en begrunnelse for denne, i henhold til forskrift til opplæringsloven § 10-3. Begrunnelsen gis muntlig av sensor 2.
Kandidaten har rett til å klage på formelle feil som kan ha hatt noe å si for eksamensresultatet, jamfør Opplæringsforskrifta § 10-8. Eksamensskolen har ansvar for å veilede kandidaten ved spørsmål om klage.
Dersom kandidaten får medhold i en klage, blir eksamenskarakteren annullert. Kandidat som får karakteren annullert, kan velge å gå opp til ny eksamen, jf.Opplæringsforskifta § 9-37. Privatister som ikke har standpunktkarakter i faget, må gå opp til eksamen på nytt dersom de vil ha utstedt vitnemål.
Hvis kandidater ikke møter til eksamen, eller trekker seg i løpet av forberedelsestiden, regnes de som "ikke møtt". Kandidater som trekker seg fra eksamen av andre grunner enn sykdom, etter at eksamenstiden har begynt, regnes som deltatt, og eksamen skal vurderes til karakteren 1-en. Kandidater som blir syke under eksamen må levere legeattest som dokumenterer sykdom på eksamensdagen, senest innen 3 dager etter eksamen. Kandidaten registreres som «ikke møtt», og vil ha rett til ny eksamen i neste eksamensperiode.
De overordnede retningslinjene må sees i sammenheng med fagspesifikke retningslinjer for fag hvor dette foreligger. Fagspesifikke retningslinjer vil i noen fag gi tilleggsopplysninger om forberedelse, eksamensgjennomføring og/eller hjelpemidler. Ved eventuell uoverensstemmelse mellom overordnede retningslinjer og fagspesifikke retningslinjer, er det de de overordnede retningslinjene som gjelder.
Spørsmål til retningslinjene rettes til Eksamenskontoret i Agder: eksamen@agderfk.no