12 Bekymringsfullt fravær
Bekymringsfullt fravær refererer til fravær fra skolen eller lærebedriften som kan ha negative konsekvenser for ungdommens sosiale og faglige utvikling. Dette kan inkludere både dokumentert og udokumentert fravær.
Årsakene til bekymringsfullt fravær er ofte komplekse og kan inkludere faktorer knyttet til ungdommen selv, hjemmet og opplæringsarenaen, enten det er skole eller lærebedrift. For eksempel kan dårlig arbeids/skolemiljø, manglende tilhørighet, frykt for å gjøre feil eller ikke være god nok, og personlige utfordringer bidra til økt fravær.
Det er viktig at skolen og lærebedriften raskt identifiserer og håndterer bekymringsfullt fravær for å forhindre langsiktige negative konsekvenser. Dette innebærer å bygge gode relasjoner, samt å jobbe med å skape et trygt og inkluderende miljø hvor det å kunne gjøre feil er en naturlig del av opplæringen.
Årsaker og risikofaktorer for utvikling av fravær:
Elever og lærlinger:
- Den som strever sosialt, er spesielt utsatt. Vanskeligheter med å etablere og opprettholde sosiale relasjoner samt følelsen av å ikke høre til, kan føre til ensomhet og fravær.
- Har man psykiske vansker eller lidelser som angst og depresjon eller nevroutviklingsforstyrrelser som autisme, ADHD og tourettes syndrom, kan ungdommen føle seg annerledes og være i risiko for å falle utenfor fellesskapet.
- Opplevelse av manglende faglig mestring.
Skole- og arbeidsmiljø:
- Mobbing og utestenging: Negative opplevelser kan føre til at elever og lærlinger opplever miljøet som utrygt og dermed unngår skolen eller arbeidsplassen. Et uforutsigbart eller utrygt miljø kan skape angst og ubehag.
- Overganger: Overganger, som fra ungdomsskole til videregående, fra videregående og ut til opplæring i bedrift, kan være utfordrende og øke fraværet.
Hjemmeforhold:
- Familieproblemer: Konflikter eller økonomiske vanskeligheter hjemme kan påvirke elevens eller lærlingens evne til å delta.
- Ungdom som bor/har bodd i barnevernsinstitusjon kan ha opplevd traumer og ustabilitet.
Helseproblemer, omsorgsansvar eller personlige utfordringer kan også påvirke et begynnende fravær. Fraværet kan øke over tid hvis de underliggende årsakene ikke blir adressert.
Tips til hva du som voksen kan gjøre:
- Snakk med ungdommen om hvordan hen har det - Vær åpen, undrende, støttende og empatisk. Tenk at fraværet er et uttrykk for noe som kan være vanskelig for ungdommen å sette ord på. Noen ganger vet ikke ungdommen selv hva de prøver å unngå med fraværet.
- Ta tidlig kontakt med ungdommens foresatte eventuelt med samtykke, ved mistanke om utvikling av bekymringsfullt fravær. Dette kan bidra til å identifisere og adressere underliggende årsaker før fraværet blir omfattende.
- Kartlegg opprettholdende faktorer og sett inn tiltak så tidlig som mulig. Dette kan inkludere samtaler med eleven eller lærlingen, observasjon av fraværsmønstre og samarbeid med andre relevante parter.
- Se etter mønster i fraværet, som mye fravær i enkelte fag, arbeidsoppgaver eller spesielle tidspunkt. Dette kan gi innsikt i hvilke situasjoner som utløser fraværet og hjelpe med å utvikle målrettede tiltak.
- Utelukk at mobbing og/eller utestenging er underliggende for fraværet. Vær oppmerksom på at dette kan være vanskelig å oppdage, spesielt hvis det skjer på nett. Regelmessige samtaler med ungdommen kan bidra til å avdekke slike problemer.
- Gi støtte til ungdommen ved å skape et trygt og inkluderende miljø. Dette kan inkludere tiltak som anti-mobbing programmer, sosiale aktiviteter og veiledning i sosialt samspill.
- Signaliser tilhørighet: Signaliser at ungdommen er ønsket på skolen eller arbeidsplassen gjennom regelmessig kontakt via SMS, telefon og arbeids/ ukeplaner. Dette kan bidra til å gi en følelse av tilhørighet og inkludering.
- Ha regelmessige samtaler om dagen eller uka som har gått, og gjennomgang av neste dag/uke. Dette kan hjelpe ungdommen med å føle seg mer forberedt og mindre engstelig.
- Forbered overganger ved å la ungdommen møte nye lærere, instruktører og kollegaer før oppstart. Dette kan bidra til å redusere angst og usikkerhet knyttet til nye situasjoner.
- Avtal et "trygt sted" hvor ungdommen kan trekke seg tilbake ved behov. Dette kan være et hvilerom eller pauserom som gir en mulighet til å ta en pause uten å måtte dra hjem.
- Hjelp ungdommen med å inngå og holde liv i gode vennerelasjoner på skolen eller arbeidsplassen. Noen kan ha behov for veiledning i sosialt samspill eller sosial ferdighetstrening.
- Organiser sosiale aktiviteter som kan bidra til å styrke relasjoner og inkludering. Dette kan være alt fra gruppeturer til felles lunsjer.
Ved gradvis tilbakeføring etter lengre tids fravær kan noen tips være:
- Forsiktig tilnærming ved gradvis opptrapping av aktivitet og øke på etter hvert som ungdommen opplever mestring.
- Samarbeid med ungdommen for å utvikle en plan for gradvis tilbakeføring. Dette kan inkludere å sette realistiske mål og gi støtte underveis.
- Kontakt støttefunksjoner, som PPT eller fastlege, eller opplæringskontor og rådgiver ved seksjon for formidling og oppfølging i fylkeskommunen dersom tiltakene ikke fungerer. Dette kan bidra til å få tilgang til ytterligere ressurser og ekspertise.
- Følg opp tiltakene regelmessig og juster dem etter behov. Dette kan bidra til å sikre at tiltakene er effektive og tilpasset ungdommens behov.
Det er viktig å være oppmerksom på de individuelle behovene til hver ungdom og tilpasse tiltakene deretter. Samarbeid med foresatte, lærere, instruktører og andre relevante parter er avgjørende for å lykkes med å redusere fraværet og fremme trivsel og mestring.