Veileder i psykisk helse - et verktøy for de som jobber med ungdom i skole eller bedrift

  1. 1 Bakgrunn for veilederen
  2. 2 Hva er psykisk helse?
  3. 3 Helsefremmende faktorer grunnleggende for psykisk helse
  4. 4 Den gode relasjonen
  5. 5 Den viktige samtalen
  6. 6 Ungdomshjernen
  7. 7 Mangfold
  8. 8 Den stille ungdommen
  9. 9 Mobbing og utestenging
  10. 10 Stress
  11. 11 Ensomhet
  12. 12 Bekymringsfullt fravær
  13. 13 Angst
  14. 14 Tristhet og depresjon
  15. 15 Selvmordstanker
  16. 16 Selvskading
  17. 17 Spiseforstyrrelser
  18. 18 Ungdom og rus
  19. 19 ADHD, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker
  20. 20 Traumer
  21. 21 Opplæring i bedrift- for faglig ledere og instruktører
  22. 22 Opplæring i skole - for foresatte og voksne som arbeider i skolen
  23. 23 Hjelpetelefoner og nettressurser
  24. 24 Oppvekstombudet i Agder
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

21 Opplæring i bedrift- for faglig ledere og instruktører

Grafisk illustrasjon i oransje nyanser av ansiktet til en ung mann - Klikk for stort bilde Agder fylkeskommune

Ved å ansette lærling/lærekandidat får bedriftene tilført ny kunnskap og friske perspektiver, samtidig som det styrker arbeidsmiljøet og man viser et samfunnsansvar som kan forbedre bedriftens omdømme.

Veien til opplæring i bedrift og en lærekontrakt kan være ganske forskjellig i henhold til alder, skolebakgrunn og tidligere arbeidserfaring. Dette innebærer at man i bedrift må være forberedt på at hver ny lærling/lærekandidat er unik. Forventningene fra bedrift kan kollidere med forutsetningene til den som skal få sin opplæring i bedrift. “Onboarding” er et begrep som brukes i arbeidslivet for nye ansatte. Ungdommen er ikke bare nyansatt, men kanskje ansatt for første gang i sitt liv. For de som starter i bedrift vil oppstarten og innkjøringsfasen som lærling/lærekandidat kunne påvirke det videre læreløp i stor grad. Grunntanken for “Onboarding” er å skape tilhørighet fra første dag.  

For å skape trygghet i møte med ungdommene er det viktig at instruktøren har et bevisst forhold til egen relasjonskompetanse, og hvordan denne kan brukes i møte med ulike ungdommer. Det kan handle om evne til å se den enkelte ungdom på deres egne premisser og tilpasse egen atferd til ungdommen. En god relasjon mellom lærling og instruktør kan virke forebyggende og læringsfremmende. Eksempelvis vil lærlinger med negative erfaringer og utrygge relasjoner kunne være avhengig av at instruktøren jobber systematisk med trygghet for å være tilgjengelig for læring. Slikt arbeid må bedriften legge til rette for. Den første tiden bør lærlingen gå mest mulig sammen med sin instruktør. 

Tips til hva du som voksen kan gjøre:

Etabler gode rutiner i oppstartsfasen:

  • Forbered mottagelsen av en ny lærling i god tid, slik at bedriften har tid til å legge til rette for en god start. Instruktør/faglig leder kan sende en hilsen og ønske velkommen til oppstart samt informasjon om plan for oppmøte de første dagene på jobb. 
  • Hvis mulig, inviter lærlingen på besøk før oppstartsdato. Instruktør møter lærlingen første dag og viser rundt i bedriften, avdeling, kantine, pauserom, garderobe etc. 
  • Integrer lærlingen faglig og sosialt. Plan og struktur for opplæring utarbeides og gjennomgås sammen med lærlingen. Forventninger tilpasses kunnskaps- og mestringsnivå. Viktig å snakke med lærlingen om planer for arbeid de første ukene for å gi trygghet og forutsigbarhet. 
  • Forbered de ansatte i bedriften på at man får en lærling, snakk sammen om hvordan man sammen kan ivareta lærlingen og skape en god læringsarena i lærlingperioden.  
  • Bli kjent med lærlingen gjennom å innhente opplysninger om interessefelt og skoleerfaring/arbeidserfaring/erfaring fra praksisopphold. Viktig informasjon kan handle om hva som har fungert og ikke. Spør om tidligere erfaringer om hvordan de lærer best. 
  • Informer om bedriftens kultur og rammene i arbeidslivet. Beskriv også hvem som kan kontaktes dersom noe blir vanskelig (instruktør, opplæringskontor, bedriftshelsetjeneste). 
  • Sikre at bedriften har gode rutiner for overføring av informasjon fra skole til opplæringskontor/lærebedrift. Tiltaksrapport, praksisrapport fra YFF. Husk å innhente samtykke fra lærlingen til overføring av opplysninger, dersom samtykke ikke allerede foreligger. 
  • Kartlegg om foresatte eller andre har vært viktige støttespillere for lærlingen hittil i opplæringsløpet. De kan ha betydning videre
  • Avklar tilstedeværelse, arbeidsplaner, tid for arbeid med dokumentering av mål osv. 
  • Avtal allerede ved oppstart et fast møtetidspunkt for lærling og instruktør, gjerne samme dag og tid hver uke, spesielt viktig første halvår av læretiden.

Ha god struktur på arbeidsdagen:

  • Ha avklarte og faste oppgaver for lærlingen.
  • Start arbeidsdagen med en gjennomgang av hva som skal skje den aktuelle dagen. Gjerne inkluder de andre ansatte dersom det er hensiktsmessig. På de fleste arbeidsplasser kan arbeidsdagen være uforutsigbar, og uforutsette arbeidsoppgaver kan dukke opp. Forsøk likevel å være tydelig overfor lærlingen om hva målet for arbeidsdagen er, og hva som forventes av hen.
  • Marker overganger mellom ulike aktiviteter – hva som skal avsluttes og hva som skal skje etterpå. Når rutinene gjentas øker sjansen for at de vil bli automatisert hos lærlingen. Dette avhenger selvsagt av type fag.
  • Vær tydelig, vennlig og gi gode beskjeder – sikre deg at det er forstått, gjerne ved at lærlingen gjentar innholdet.
  • For mange kan bruk av visuell støtte være av stor betydning for innlæring.
  • For lærlinger med utfordringer i fagspråk og norsk vil ulike hjelpemidler som videoer og bilder med fagspråk og oversettelse til morsmål være en god hjelp.

Ta kontakt med tiltaksteamet Agder fylkeskommune hvis behov: 

Dersom det oppleves at lærling/lærekandidat har utfordringer i læreforholdet, kan bedrift/ opplæringskontor melde saken inn til tiltaksteamet gjennom rådgiver ved avdeling for opplæring i bedrift. Tiltaksteamet er et tverrfaglig samarbeidsteam mellom avdeling for opplæring i bedrift og PPT. Her behandles saker fortløpende.  

Eksempler på tiltak kan være: 

  • Konkrete råd for riktig hjelpeinstans (Nav ved funksjonsnedsettelse, spesifikke hjelpemidler e.l.)
  • Avtale besøk i bedrift med veiledning på hvordan gi opplæring utfra lærlingens lærevansker (ADHD, Dysleksi, Tourettes m.fl.).  
  • Veilede lærling og bedrift ved rus/avhengighetsproblematikk. 
  • Veilede lærling og bedrift ved psykoemosjonelle vansker. 
  • Behandle søknader om ekstra tilskudd til opplæring av lærlinger/ lærekandidater med behov for individuell tilrettelegging samt gi råd om hvordan tilrettelegge for slik oppfølging. 
  • Behandle søknader om “fritak” for inntil 2 fellesfag jfr §9-49 forskrift til opplæringslova “Særskilde reglar om dokumentasjon i yrkesfaglege utdanningsprogram for dei med store lærevanskar”.  
  • Behandle saker der det ønskes henvisning til PPT for kartlegging av vansker (NB, kun i spesielle tilfeller). 
  • Gi veiledning til videregående skole i forbindelse med tiltaksrapport og behov for ekstra støtte i formidlingsprosessen.

Hjelpe til med søknad om tilrettelegging ved fag-/ svenneprøve: 

Som lærling/lærekandidat kan man ha behov for særlig tilrettelegging ved fag-/svenne- eller kompetanseprøve slik at kandidaten får vist hva hen kan. Imidlertid skal det ikke gi kandidaten noen fordeler. Det må foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT, legeerklæring eller annen dokumentasjon.

Aktuell tilrettelegging kan være:  

  • Utvidet tid.  
  • Opplesing/forklaring av oppgavetekst.
  • Skriftlig/ muntlig dokumentasjon.
  • Bruk av spesielt tilpasset hjelpeutstyr.  
  • Døvetolk.
  • Annet.
Forrige kapittel Neste kapittel