Veileder i psykisk helse - et verktøy for de som jobber med ungdom i skole eller bedrift

Tips til hva du som voksen kan gjøre: 

Bygg trygge relasjoner: 

• Skap en trygg og inkluderende klassekultur hvor elevene føler seg sett, hørt og respektert. Relasjon mellom lærer og elev er avgjørende for å oppdage tidlige tegn på psykisk uhelse. 

Være observant på endringer hos elever: 

• Vær oppmerksom på endringer i elevens atferd, som manglende deltakelse, fravær, humørsvingninger eller sosial tilbaketrekning. Dette kan være tidlige tegn på at en elev strever med trivsel.  
• Ved endringer i elevens atferd, ta en prat med eleven og vis at du bryr deg. 

Ha dialog om psykisk helse: 

• For å skape en god dialog kan man ta i bruk lek og bevegelse som en inngangsport, der aktiviteter som samarbeidsøvelser, rollespill eller korte fysiske oppgaver gir elevene et avslappet og trygt utgangspunkt for samtale. Dette kan senke terskelen for å dele tanker og bidra til en mer åpen og inkluderende dialog om psykisk helse og trivsel. 
• Snakk åpent om psykisk helse i klasserommet og normaliser temaet. Alle har en psykisk helse. Oppfordre til dialog, og vis at det er trygt å dele utfordringer og søke hjelp. Inviter skolehelsetjenesten til å sakke om psykisk helse sammen med deg. Det er viktig at du som lærer er til stede i disse samtalene da viktig informasjon kan komme fra elevene.  

Fremme positiv dialog om psykisk helse: 

I mange tilfeller vil en dialog om psykisk helse ofte omhandle utfordringer og problemer, prøv å løft opp temaer om hva som gjør at vi har det bra, hvordan kan vi hjelpe hverandre i klassen til å skape et godt mestringsklima hvor det å prøve å feile er akseptert. Dette skaper et trygt, inkluderende miljø der psykisk helse både handler om å håndtere utfordringer og å bygge styrker.  

• Utforsk trivsel: Reflekter over hva som gir glede og mestring. Hvordan kan vi skape en gøy, god og lærerik skolehverdag.  
• Skap mestringsklima: Normaliser at det å feile er en del av læring, og gi ros for innsats. Snakk om hvordan elevene konkret kan bidra til å skape et mestringsklima.  
• Støtte og samarbeid: Diskuter hvordan klassen kan være et inkluderende fellesskap. 
• Egenomsorg: Lær strategier for å ta vare på egen psykiske helse. 
• Felles initiativ: Styrk fellesskapet med trivselstiltak. Det å gjøre noe sammen skaper fellesskap. 

Ha kunnskap om psykisk helse: 

• Sørg for å ha grunnleggende kunnskap om psykiske utfordringer blant ungdom, samt kjennskap til ressurser og støtteapparatet tilgjengelig i skolen og lokalsamfunnet.  

Oppmuntre til sunne vaner: 

• Veiled elevene i viktigheten av søvn, fysisk aktivitet, gode kostholdsvaner og balanse mellom skolearbeid og fritid, som er sentrale faktorer for god psykisk helse.  

Ha tydelige grenser og struktur: 

• Gi forutsigbarhet gjennom klare forventninger, rutiner og struktur i skolehverdagen. Dette gir elevene en trygg ramme å forholde seg til. 

Samarbeid med støtteapparatet og hjemmet: 

• Vær en brobygger mellom eleven og skolens helsetjeneste, rådgivere, PP-tjenesten eller andre relevante instanser når det er behov for ekstra støtte. 
• Samarbeid med foresatte når det er nødvendig. Et nært samarbeid mellom skole og hjem kan være et viktig arbeid for å fange opp vansker før de utvikler seg til noe større. Det kan også være til hjelp for å iverksette forebyggende tiltak tidlig.  

Ta i bruk fysisk aktivitet i undervisningen: 

• Fysisk aktivitet er en viktig faktor for god psykisk helse og kan enkelt integreres i skoleundervisningen for å gi elevene flere muligheter til bevegelse i løpet av dagen. Ved å integrere fysisk aktivitet systematisk i undervisningen kan skolen bidra til både økt læringsutbytte og bedre psykisk helse, samtidig som man motvirker de negative konsekvensene av stillesittende hverdager. 
• Felles fysisk aktivitet kan styrke samholdet i klassen og bidra til et inkluderende og støttende læringsmiljø. Aktiviteter som lagspill eller samarbeidende oppgaver kan bidra til å fremme sosiale relasjoner.  

Eksempler på hvordan dette kan gjøres: 

• Ha aktive pauser: Planlegg korte, energigivende pauser i undervisningen, som enkle stretch- eller pusteøvelser, lekbetonte aktiviteter, eller raske gåturer ute. Dette kan bryte opp lange perioder med stillesitting og bidra til bedre konsentrasjon og læring. 
• Gi bevegelse i fagene: Inkluder fysisk aktivitet som en del av det faglige arbeidet. Eksempler kan være stasjonsundervisning som krever bevegelse mellom grupper, eller gruppearbeid der elevene kan diskutere mens de går en runde i skolegården. 
• Skap samarbeid med elevene: La elevene selv planlegge hvordan man kan oppnå læringsmål i de ulike fagene ved bruk av lek og aktivitet som metode.  
• Tilpass aktivitetene for alle: Sørg for at aktivitetene varieres (tempo, lokaler, individuell/gruppe). 
• Etabler samarbeid med kroppsøvingslærere: Jobb tverrfaglig for å lage undervisningsopplegg som kombinerer faglig læring og fysisk aktivitet. For eksempel kan matteoppgaver løses gjennom spill i gymsalen, eller historietimer inkludere rollespill med fysisk interaksjon.