22 Opplæring i skole - for foresatte og voksne som arbeider i skolen
Agder fylkeskommune
Et skolemiljø som fremmer trygghet og tilhørighet er avgjørende for elevenes psykiske helse og mestring. Når elevene kjenner sine klassekamerater og opplever sosial tilknytning, blir skolen en arena hvor de kan stille spørsmål, engasjere seg i læring og føle seg verdsatt. Psykiske plager kan forverres i miljøer med lav trivsel og påvirker både læringsutbytte og deltakelse i det sosiale fellesskapet. Å fremme robuste ungdommer som har tro på egne evner til å håndtere utfordringer, krever derfor et trygt og inkluderende klassemiljø.
For å skape trygghet i møte med ungdommene er det viktig at de voksne på skolen har et bevisst forhold til egen relasjonskompetansen, og hvordan denne kan brukes i møte med ulike ungdommer. Hvis den voksne jobber med å se, møte og forstå den enkelte ungdom og dennes behov for å kunne ta del i fellesskapet, er muligheten for inkludering i klassemiljøet større. En god relasjon mellom ungdom og voksen kan virke forebyggende og læringsfremmende.
Tips til hva du som voksen kan gjøre:
Bygg trygge relasjoner:
- Skap en trygg og inkluderende klassekultur hvor elevene føler seg sett, hørt og respektert. Relasjon mellom lærer og elev er avgjørende for å oppdage tidlige tegn på psykisk uhelse.
Være observant på endringer hos elever:
- Vær oppmerksom på endringer i elevens atferd, som manglende deltakelse, fravær, humørsvingninger eller sosial tilbaketrekning. Dette kan være tidlige tegn på at en elev strever med trivsel.
- Ved endringer i elevens atferd, ta en prat med eleven og vis at du bryr deg.
Ha dialog om psykisk helse:
- For å skape en god dialog kan man ta i bruk lek og bevegelse som en inngangsport, der aktiviteter som samarbeidsøvelser, rollespill eller korte fysiske oppgaver gir elevene et avslappet og trygt utgangspunkt for samtale. Dette kan senke terskelen for å dele tanker og bidra til en mer åpen og inkluderende dialog om psykisk helse og trivsel.
- Snakk åpent om psykisk helse i klasserommet og normaliser temaet. Alle har en psykisk helse. Oppfordre til dialog, og vis at det er trygt å dele utfordringer og søke hjelp. Inviter skolehelsetjenesten til å sakke om psykisk helse sammen med deg. Det er viktig at du som lærer er til stede i disse samtalene da viktig informasjon kan komme fra elevene.
Fremme positiv dialog om psykisk helse:
I mange tilfeller vil en dialog om psykisk helse ofte omhandle utfordringer og problemer, prøv å løft opp temaer om hva som gjør at vi har det bra, hvordan kan vi hjelpe hverandre i klassen til å skape et godt mestringsklima hvor det å prøve å feile er akseptert. Dette skaper et trygt, inkluderende miljø der psykisk helse både handler om å håndtere utfordringer og å bygge styrker.
- Utforsk trivsel: Reflekter over hva som gir glede og mestring. Hvordan kan vi skape en gøy, god og lærerik skolehverdag.
- Skap mestringsklima: Normaliser at det å feile er en del av læring, og gi ros for innsats. Snakk om hvordan elevene konkret kan bidra til å skape et mestringsklima.
- Støtte og samarbeid: Diskuter hvordan klassen kan være et inkluderende fellesskap.
- Egenomsorg: Lær strategier for å ta vare på egen psykiske helse.
- Felles initiativ: Styrk fellesskapet med trivselstiltak. Det å gjøre noe sammen skaper fellesskap.
Ha kunnskap om psykisk helse:
- Sørg for å ha grunnleggende kunnskap om psykiske utfordringer blant ungdom, samt kjennskap til ressurser og støtteapparatet tilgjengelig i skolen og lokalsamfunnet.
Oppmuntre til sunne vaner:
- Veiled elevene i viktigheten av søvn, fysisk aktivitet, gode kostholdsvaner og balanse mellom skolearbeid og fritid, som er sentrale faktorer for god psykisk helse.
Ha tydelige grenser og struktur:
- Gi forutsigbarhet gjennom klare forventninger, rutiner og struktur i skolehverdagen. Dette gir elevene en trygg ramme å forholde seg til.
Samarbeid med støtteapparatet og hjemmet:
- Vær en brobygger mellom eleven og skolens helsetjeneste, rådgivere, PP-tjenesten eller andre relevante instanser når det er behov for ekstra støtte.
- Samarbeid med foresatte når det er nødvendig. Et nært samarbeid mellom skole og hjem kan være et viktig arbeid for å fange opp vansker før de utvikler seg til noe større. Det kan også være til hjelp for å iverksette forebyggende tiltak tidlig.
Ta i bruk fysisk aktivitet i undervisningen:
- Fysisk aktivitet er en viktig faktor for god psykisk helse og kan enkelt integreres i skoleundervisningen for å gi elevene flere muligheter til bevegelse i løpet av dagen. Ved å integrere fysisk aktivitet systematisk i undervisningen kan skolen bidra til både økt læringsutbytte og bedre psykisk helse, samtidig som man motvirker de negative konsekvensene av stillesittende hverdager.
- Felles fysisk aktivitet kan styrke samholdet i klassen og bidra til et inkluderende og støttende læringsmiljø. Aktiviteter som lagspill eller samarbeidende oppgaver kan bidra til å fremme sosiale relasjoner.
Eksempler på hvordan dette kan gjøres:
- Ha aktive pauser: Planlegg korte, energigivende pauser i undervisningen, som enkle stretch- eller pusteøvelser, lekbetonte aktiviteter, eller raske gåturer ute. Dette kan bryte opp lange perioder med stillesitting og bidra til bedre konsentrasjon og læring.
- Gi bevegelse i fagene: Inkluder fysisk aktivitet som en del av det faglige arbeidet. Eksempler kan være stasjonsundervisning som krever bevegelse mellom grupper, eller gruppearbeid der elevene kan diskutere mens de går en runde i skolegården.
- Skap samarbeid med elevene: La elevene selv planlegge hvordan man kan oppnå læringsmål i de ulike fagene ved bruk av lek og aktivitet som metode.
- Tilpass aktivitetene for alle: Sørg for at aktivitetene varieres (tempo, lokaler, individuell/gruppe).
- Etabler samarbeid med kroppsøvingslærere: Jobb tverrfaglig for å lage undervisningsopplegg som kombinerer faglig læring og fysisk aktivitet. For eksempel kan matteoppgaver løses gjennom spill i gymsalen, eller historietimer inkludere rollespill med fysisk interaksjon.
Informasjon til ungdom, foresatte og andre om hvordan skolen jobber for å forebygge psykisk uhelse.
Skolene jobber systematisk for å sikre et godt skolemiljø for elevene. Her er en oversikt over hvordan skolene arbeider med klasse- og skolemiljø, samt råd om hvor du kan henvende deg ved behov for støtte:
Kontaktlærerens rolle
Når elevene starter på skolen, får de en kontaktlærer som har ansvar for praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgaver. Kontaktlæreren bidrar til å skape et trygt og inkluderende miljø. Eksempler på oppgaver:
- Følge opp elevenes faglige prestasjoner og gi nødvendig tilbakemelding.
- Ha dialog med foresatte om elevenes fremgang og eventuelle utfordringer.
- Tilrettelegge for et godt klassemiljø gjennom tiltak som skolestartprogram eller VIP-makkerordning.
Samarbeid mellom skole og hjem
Et godt samarbeid mellom skole og foresatte er avgjørende for å oppdage og forebygge problemer tidlig. Hvis du som foresatt er bekymret for ungdommen, ta kontakt med skolen, for eksempel kontaktlærer eller rådgiver.
Samtaler mellom lærer og elev
Jevnlige samtaler mellom lærer og elev bidrar til å bygge en trygg relasjon. Dette gjør det lettere for læreren å oppdage tidlige tegn på psykiske utfordringer og gir eleven en mulighet til å dele vanskelige temaer.
Oppfølging av fravær
Fravær kan være et tegn på psykiske utfordringer. Skolene har tydelige rutiner for fraværsføring, noe som bidrar til tidlig oppdagelse av behov for hjelp.
Samarbeidsarenaer på skolen
Gode møtearenaer som klasselærerråd, avdelingsmøter og elevtjenestemøter sikrer informasjonsflyt og tidlig identifisering av elevenes behov. Tverrfaglige team, som rådgivere, skolehelsetjenesten og elevtjenesten, samarbeider for å støtte enkeltelever og klassemiljø.
Rett til et trygt skolemiljø
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Hvis noen opplever mobbing, utestenging, vold eller trakassering, må det meldes til skolen, enten muntlig eller skriftlig. Skriftlige meldinger går direkte til rektor, som har plikt til å følge opp.
Oppvekstombudet i Agder
Oppvekstombudet er en ressurs for alle som ønsker å sikre en trygg og inkluderende oppvekst for barn og unge. Alle kan kontakte oppvekstombudet, enten det gjelder deg selv, ditt barn, en elev eller noen du kjenner.