Veileder i psykisk helse - et verktøy for de som jobber med ungdom i skole eller bedrift

  1. 1 Bakgrunn for veilederen
  2. 2 Hva er psykisk helse?
  3. 3 Helsefremmende faktorer grunnleggende for psykisk helse
  4. 4 Den gode relasjonen
  5. 5 Den viktige samtalen
  6. 6 Ungdomshjernen
  7. 7 Mangfold
  8. 8 Den stille ungdommen
  9. 9 Mobbing og utestenging
  10. 10 Stress
  11. 11 Ensomhet
  12. 12 Bekymringsfullt fravær
  13. 13 Angst
  14. 14 Tristhet og depresjon
  15. 15 Selvmordstanker
  16. 16 Selvskading
  17. 17 Spiseforstyrrelser
  18. 18 Ungdom og rus
  19. 19 ADHD, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker
  20. 20 Traumer
  21. 21 Opplæring i bedrift- for faglig ledere og instruktører
  22. 22 Opplæring i skole - for foresatte og voksne som arbeider i skolen
  23. 23 Hjelpetelefoner og nettressurser
  24. 24 Oppvekstombudet i Agder
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

15 Selvmordstanker

Grafisk illustrasjon i røde nyanser av ansiktet til en ung kvinne - Klikk for stort bilde Agder fylkeskommune

Enkelte kan gi direkte uttrykk for selvmordstanker, mens andre holder det ganske skjult. Noen ganger kan du som voksen være bekymret for at ungdommen har slike tanker og kanskje særlig i forbindelse med vonde hendelser. Ungdommen kan stå i en personlig krise (tap av nære relasjoner, traumatiske hendelser, nederlag o.l.), og kjenne på vonde tanker uten at det omhandler å ta livet sitt. 

Man skal likevel være oppmerksom på om ungdommen uttrykker følelsen av ikke å ha noen verdi, viser tegn til ensomhet, er stille, tilbaketrukken eller isolerer seg fra andre. De kan fortelle om en vanskelig hjemmesituasjon, være irritert, unngår øyekontakt, grubler mye eller de uttrykker at alt er håpløst.  

Mange kan bli redde hvis de tror eller hører om ungdom som har selvmordstanker. Kanskje vil det å snakke om det gjøre at det blir mer reelt? Det er en vanlig oppfatning at det er sånn men faktisk er det god hjelp for ungdommen å snakke med noen de stoler på om slike tanker (lærer, veileder, venn, og familie). Det å bli tatt på alvor og bli lyttet til er en god start på veien mot å få hjelp. Ofte kan selvmordstanker være et symptom eller tegn på at ungdommen er deprimert, eller at det er andre ting i livet som føles håpløst. I slike perioder kan det være naturlig og ganske forståelig å tenke at man har lyst til å gi opp livet. Dette betyr ikke nødvendigvis at ungdommen har et aktivt ønske om å ta livet sitt, men er oftere et uttrykk for opplevd håpløshet og en følelse av å stå fast.   

Tips til hva du som voksen kan gjøre:

  • Vis at du bryr deg, ønsker å lytte, forstå og være til hjelp. 
  • Hvis stor bekymring – sett av litt tid og snakk med ungdommen i en rolig setting. 
    • Du kan da for eksempel si: "Noen ganger strever ungdom med vanskelige tanker. Enkelte har også tanker om å ta sitt eget liv. Har du slike tanker nå, eller har du hatt slike tanker?”.   
    • Spør direkte om selvmord, ikke bruk andre ord som gjør det uklart.  
  • Bekrefter ungdommen at han eller hun har selvmordstanker, kan du spørre på en trygg måte: "Er det slik at du har lagt noen planer for dette?". 
  • Dersom ungdommen har konkrete planer er det viktig at man kontakter hjemmet, som igjen tar kontakt med helsevesenet. Er ungdommen over 18 år og ikke ønsker å involvere foreldre, må du sørge for at hen blir ivaretatt av helsepersonell. For lærlinger kan opplæringskontor og avdeling for opplæring i bedrift i fylkeskommunen også kontaktes. (Kontakt 113/legevakt ved stor bekymring). 
  • Lov aldri i slike situasjoner at dette forblir en hemmelighet. Forklar hvorfor du trenger å varsle foreldre/helsepersonell, og opplysningsplikten du som voksen har når det er fare for liv og helse. Det kan være vanskelig å vurdere hvor alvorlig situasjonen er. Det er derfor viktig at slike vurderinger tas videre til kvalifisert helsepersonell. 
  • Ved akutt fare, kontakt 113. Du har opplysningsplikt!
Forrige kapittel Neste kapittel