Veileder i psykisk helse - et verktøy for de som jobber med ungdom i skole eller bedrift

  1. 1 Bakgrunn for veilederen
  2. 2 Hva er psykisk helse?
  3. 3 Helsefremmende faktorer grunnleggende for psykisk helse
  4. 4 Den gode relasjonen
  5. 5 Den viktige samtalen
  6. 6 Ungdomshjernen
  7. 7 Mangfold
  8. 8 Den stille ungdommen
  9. 9 Mobbing og utestenging
  10. 10 Stress
  11. 11 Ensomhet
  12. 12 Bekymringsfullt fravær
  13. 13 Angst
  14. 14 Tristhet og depresjon
  15. 15 Selvmordstanker
  16. 16 Selvskading
  17. 17 Spiseforstyrrelser
  18. 18 Ungdom og rus
  19. 19 ADHD, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker
  20. 20 Traumer
  21. 21 Opplæring i bedrift- for faglig ledere og instruktører
  22. 22 Opplæring i skole - for foresatte og voksne som arbeider i skolen
  23. 23 Hjelpetelefoner og nettressurser
  24. 24 Oppvekstombudet i Agder
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

17 Spiseforstyrrelser

Grafisk illustrasjon i lilla nyanser av ansiktet til en ung kvinne - Klikk for stort bilde Agder fylkeskommune

Mange ungdommer er opptatt av utseende, kosthold og trening. Dette trenger ikke være galt, men når tanker, følelser og handlinger knyttet til hvordan man ser ut, hva man spiser, og aktivitet går ut over hverdagsfungering og livskvalitet, snakker vi om en spiseforstyrrelse.

Det finnes ulike typer: Anoreksi kjennetegnes av lavt matinntak, ofte overdreven bevegelse og trening, samt stort vekttap. Kjennetegn på bulimi er overspising og at en gjør noe for å hindre vektøkning, for eksempel brekke seg og kaste opp. Overspisingslidelse handler om ukontrollert spising. Det kan være at en spiser mye på en gang eller at en småspiser hele tiden, uten oppkast. En annen form for spiseforstyrrelse handler om overopptatthet av sunnhet og ren mat. Bulimi og anoreksi utvikles ofte i ungdomstiden. Av spiseforstyrrelsene er bulimi og overspising vanligere enn anoreksi.

Spiseforstyrrelser er ikke så synlig som mange tror: mange som strever med en spiseforstyrrelse har normal vekt og går på skole eller jobb hver dag. De som velger å fortelle om problemene til noen, venter gjerne i flere år. Da er det viktigste man kan gjøre å vise forståelse og at man vil hjelpe. Mange med spiseforstyrrelser har lavt selvbilde og negative tanker om seg selv. Spiseforstyrrelsen kan bli en måte å håndtere følelsene på, og kan føre til kontroll og mestring. Spiseforstyrrelser krever behandling og det er viktig å oppmuntre til å søke hjelp. Å bli frisk fra en spiseforstyrrelse på egenhånd er svært vanskelig.

Det er fint å bry seg. Som voksen kan man undre seg over vaner og holdninger ungdommer har. Ungdom anbefales ikke å slanke seg, men spise regelmessige måltider, drikke nok vann og begrense usunn mat. Vær bevisst hvordan du snakker om mat, kosthold og trening. Du kan være en sunn rollemodell.  

Spiseforstyrrelser kan komme til uttrykk ved at ungdommen snakker mye om mat, vekt, kropp og trening, bruker app for telling av kalorier, spiser store mengder pastiller og tyggis, lar være å spise og kommer med grunner for å ikke spise, hyppige toalettbesøk, fryser lett, svimmelhet, beveger seg unaturlig mye, velger å stå heller enn å sitte, er trøtt, trist, sint, likegyldig, rigide rutiner og har gått ned eller opp i vekt. 

Tips til hva du som voksen kan gjøre:

  • Hvis du observerer eller får vite om at flere av tegnene nevnt over opptrer samtidig, og er bekymret, bør du snakke med ungdommen og eventuelt foresatte. 
  • Vis at du bryr deg og inviter til samtale. Fortell hva du har sett, at det gjør deg bekymret og at du ønsker å hjelpe.
  • Vis omsorg. Å være streng hjelper ikke.
  • Spør hva du kan gjøre for å hjelpe. Det kan for eksempel handle om å skape forutsigbarhet knyttet til spising. 
  • Formidle håp og vis at du har tro på behandling.
  • Oppfordre ungdommen til å søke hjelp. 
  • Søk råd hos helsepersonell. Det kan gjøres anonymt. 
Forrige kapittel Neste kapittel