Veileder i psykisk helse - et verktøy for de som jobber med ungdom i skole eller bedrift

  1. 1 Bakgrunn for veilederen
  2. 2 Hva er psykisk helse?
  3. 3 Helsefremmende faktorer grunnleggende for psykisk helse
  4. 4 Den gode relasjonen
  5. 5 Den viktige samtalen
  6. 6 Ungdomshjernen
  7. 7 Mangfold
  8. 8 Den stille ungdommen
  9. 9 Mobbing og utestenging
  10. 10 Stress
  11. 11 Ensomhet
  12. 12 Bekymringsfullt fravær
  13. 13 Angst
  14. 14 Tristhet og depresjon
  15. 15 Selvmordstanker
  16. 16 Selvskading
  17. 17 Spiseforstyrrelser
  18. 18 Ungdom og rus
  19. 19 ADHD, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker
  20. 20 Traumer
  21. 21 Opplæring i bedrift- for faglig ledere og instruktører
  22. 22 Opplæring i skole - for foresatte og voksne som arbeider i skolen
  23. 23 Hjelpetelefoner og nettressurser
  24. 24 Oppvekstombudet i Agder
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

6 Ungdomshjernen

I ungdomstiden skjer det store endringer i hjernen. Dette gir mange muligheter, men fører også til sårbarhet. Hjernen fortsetter å utvikle seg, og det gjør at ungdommer kan lære raskt. Det foregår en effektivisering hvor nettverk som ikke er i bruk lengre fjernes, og nettverk som brukes styrkes. Ungdomshjernen motiveres av det som er nytt og spennende. Pannelappen er den delen av hjernen som utvikles sist. I pannelappen sitter “fornuftssenteret vårt” og evne til å ta avgjørelser, analysere konsekvenser, sette i gang handlinger, stå imot impulser og regulere følelser. For noen ungdommer er denne delen først ferdigstilt i en alder av 25 år.

Ungdom kan være mer følelsesstyrt og impulsive. Organisering og planlegging kan være utfordrende. Noen ungdommer har vansker med å huske beskjeder, blir lett distrahert og har vansker med å bestemme seg. Det kan også være utfordrende å se langsiktige konsekvenser. Dette kan føre til at ungdommer tar sjanser og gjør impulsive valg, eller fremstår perfeksjonistiske fordi det er vanskelig å forstå hva som er “godt nok”. Ungdom kan på bakgrunn av dette utviklingsstadiet ha et særlig behov for hjelp til å bryte store oppgaver ned i mindre deler og legge en realistisk plan for måloppnåelse. 

Tips til hva du som voksen kan gjøre:

  • Tilby vennlig veiledning ved behov, hvis ungdommen ønsker dette.
  • Husk på at ungdommen er i en selvstendiggjørende fase av livet og ofte ikke interesserer seg i løsningsforslag fra voksne. Dette gjør det ekstra viktig å spørre ungdommen hva de har behov for når de kommer med utfordringer eller problemstillinger til oss voksne. Ønsker de hjelp til løsninger eller har de først og fremst et behov for å bli lyttet til?
  • Ikke ta for gitt at ungdommen har naturlig motivasjon og evne til igangsetting eller egenledelse. Selv om motivasjonen uteblir kan ønsket om å bidra fortsatt være stort. I opplæringssituasjoner kan konkret veiledning til å sette i gang handlinger derfor være til stor hjelp. 
  • Gi ungdommen hjelp til å bryte ned store oppgaver i mindre deler. Dette er særlig viktig under opplæring, da store oppgaver kan bli for overveldende for noen. 
  • Hjelp ungdommen til å forstå hva som er “godt nok” på de ulike oppgaver hen får.  
  • Hjelp ungdommen med sortering og prioritering av hva som er mest viktig, hva som er mindre viktig og hva som kan vente eller velges bort. 
  • Vær tålmodig når ungdommen glemmer eller tar underlige valg. Husk at ungdommens fornuftssenter ikke er intakt og at distré ungdom er mer regelen enn unntaket. 
  • Still åpne reflekterende spørsmål til beslutninger ungdommen ønsker å ta. Eks.; “hva ledet deg til denne beslutningen”, “har du erfaring med å ta slike valg fra tidligere?”, “hvordan gikk det da?”.  
  • Vær en tilgjengelig voksen. Hvis ungdommen er trygg på at de kan komme til deg ved behov, er dette ofte god hjelp i seg selv. 
Forrige kapittel Neste kapittel