Mind the gap - Kvalitetsmelding for videregående opplæring i Agder 2023

3.1 Årskullgjennomføring

Gjennomføring i videregående opplæring viser hvor stor andel i ett årskull som har fullført og bestått fem år etter påbegynt opplæring innenfor studieforberedende utdanningsprogram, og etter seks år for yrkesfag. I tillegg måles andel som har fullført planlagt grunnkompetanse, dvs andel elever som ikke planlegger for full kompetanse. Gjennomføring og fullført grunnkompetanse måler samlet fullføringsgrad innenfor videregående opplæring. I rapporten brukes gjennomføring og fullføring noe om hverandre. 

Andelen elever som har fullført og bestått planlagt opplæring, har økt jevnt i Agder. I årskullet som begynte i videregående opplæring i 2016 hadde 80,9 pst fullført og bestått opplæringen. I tillegg hadde 2,8 pst fullført sitt planlagte løp om grunnkompetanse, slik at samlet fullføringsgrad ble 83,7 pst. 2,8 pst var fortsatt i opplæring, 4,8 pst hadde fullført opplæringen uten å bestå, mens 8,7 pst hadde sluttet. 

Fullført og bestått på studieforberedende i Agder var 87,1 pst, noe som er blant de laveste i landet. På yrkesfag fullførte og bestod 72,7 pst, som er betydelig over landssnittet. 

Fullføring av videregående opplæring for innvandrere kan også måles.

Norskfødte med innvandrerforeldre i Agder hadde i 2021 høyere fullføringsgrad enn befolkningen utenom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Ved siste måling i 2022 var fullføringsgraden noe lavere. For førstegenerasjons innvandrere er gjennomføringsgraden i 2022 ca ni prosentpoeng under befolkningen for øvrig, men tre prosentpoeng over landssnittet. Merk at antallet elever er lavt, 1-2 elever utgjør en prosent.

3.2 Gjennomføring i videregående opplæring i dag

Gjennomføringsresultatene ligger som omtalt tilbake i tid, mange elever som fullførte videregående opplæring på normert tid var ferdig i 2019, eller 2020 for ungdom som avsluttet med fag-/ svennebrev. Hva sier resultatene om kvaliteten i dagens videregående opplæring i Agder? Følgende resultater er valgt for å vurdere dagens kvalitet: 

• Skoleårsbestått. Hvor stor andel av alle elevene som består alle fag et skoleår.
• Søkere og godkjente lærekontrakter. Hvor stor andel av søkerne til læreplass som får lærekontrakt. 
• Oppnådd fagbrev etter endt læretid. Hvor stor andel av ungdommene som begynner i lære, og som fullfører opplæring med fagbrev. 
• Overgang etter Vg2 yrkesfag. Hva elevene som begynner på Vg2 yrkesfag gjør påfølgende høst. 
• Ungdom utenfor opplæring. Hvor mange ungdommer som er i oppfølgingstjenesten. 

Merk at indikatorene sier noe om ulike ungdomsgrupper. Hvordan fylkeskommunen lykkes med den til enhver tid gjeldende ungdomsgruppe innenfor videregående opplæring er det som beskriver kvaliteten i form av resultater.

3.3 Skoleårsbestått

86,8 pst av ungdommene bestod alle fag skoleåret 2022-23. Dette er en tilbakegang på 2,9 pst fra forrige skoleår, som tilsvarer ca 300 ungdommer. Totalt var det nesten 1300 elever som ikke bestod skoleåret 2022-23. Mens yrkesfag beholdt andelen fullført og bestått fra forrige skoleår, er det en markant tilbakegang innen studieforberedende utdanningsprogram og påbygg til studiekompetanse. Underlagsmateriale viser at Agder har skoleårsbestått som er ca ett prosentpoeng under nasjonalt snitt.

3.4 Overgang fra Vg2 yrkesfag

Det største frafallet i videregående opplæring skjer etter Vg2 yrkesfag. Her måles andelen som går videre til Vg3 (inkludert opplæring i bedrift), som gjør omvalg eller som faller fra opplæringen.

81 pst av elevene på Vg2 yrkesfag hadde i 2022 progresjon til neste nivå. Dette er rekordhøyt for Agder, og betydelig høyere enn landssnittet. Samtidig var 13,1 pst av elevene ute av opplæringen påfølgende høst. Dette er for høyt. Underliggende data for 2023 tyder på redusert progresjon og økt frafall i Agder.

3.5 Søkere og godkjente lærekontrakter

93,1 pst av alle ungdomssøkere til læreplass i Agder fikk en lære- eller opplæringskontrakt i 2022. Dette var høyest andel i landet. Andelen ser ut til å holde seg stabilt høsten 2023. Ca 60 ungdommer startet på i Vg3 fagopplæring i skole.

3.6 Oppnådd fag-/svennebrev

Når søkerne har fått læreplass skal de avslutte opplæringen med fag- eller svennebrev. Oppnådd fagbrev måles tre år etter påbegynt læretid. Tabellen viser status tre år etter oppstart for lærlinger som begynte opplæring i bedrift i hhv 2018 og 2019.

Ca 85 pst av ungdommene i Agder oppnådde fagbrev innen tre år etter påbegynt læretid. Resultatet er betydelig over nasjonalt snitt. Det er likevel nesten 10 pst av ungdommene i årskullet som hadde avsluttet læretiden innen måletidspunktet. Årlig heves ca 130 lærekontrakter. 

3.7 Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Oppfølgingstjenesten (OT) skal følge opp ungdom i alderen 16 til 21 år og som er utenfor videregående opplæring. For noen ungdommer i oppfølgingstjenesten innebærer dette at de likevel kommer inn i videregående opplæring, eller er i arbeid, militærtjeneste o.l. Disse ungdommene er en del av totaltallet, men ikke i OT sin målgruppe. Av ungdom i OT sin målgruppe er det likevel ikke alle OT skal arbeide med. Dette kan være personer med omsorg for barn, ungdom i institusjon eller ungdom som har takket nei til oppfølging.

Omfanget av ungdom i OT har økt de siste tre årene. Antall i OT sin målgruppe har økt med 180 personer de to siste årene. Ungdom med oppfølgingsbehov har økt med over 70 personer fra 2022 til 2023. Foreløpige tall for høsten 2023 viser en økning på ca fem prosentpoeng både i OT sin målgruppe og i ungdom med oppfølgingsbehov.

3.8 Gjennomføring – samlet analyse og vurdering

Gjennomføringsgrad 5/6 år 

Andelen elever som har fullført planlagt opplæring i Agder har over flere år økt jevnt. Dette er resultat av målrettet og systematisk arbeid over tid. Spesielt på yrkesfag fullfører stadig flere ungdommer opplæringen. Målet i Regionplan Agder 2030 om økt gjennomføring i videregående opplæring må sies å være nådd. Fylkeskommunens mål om at alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring kun er delvis nådd. Stadig flere fullfører videregående opplæring, men det er fortsatt en betydelig andel ungdom som ikke fullfører. 

Det er grunn til å tro at gjennomføringsgraden både i Agder og resten av landet vil øke ytterligere for årskull som ble omfattet av pandemien. Lærerne tok i bruk nye undervisnings- og vurderingsformer og en høyere andel elever bestod alle fag et skoleår, blant annet som følge av at manglende fraværsgrense og at eksamen ikke ble avviklet i årene 2020 til 2022. 

Gjennomføring etter 5/6 år viser tre utfordringer. 

• Gjennomføringsgraden på studieforberedende utdanningsprogram i Agder er betydelig under landssnittet. Underlagsmateriale viser at resultatet gradvis har gått nedover de siste fem årene.
• For yrkesfag fullfører betydelig flere ungdommer enn nasjonalt snitt. Utfordringen på yrkesfag er at hver fjerde ungdom ikke består videregående opplæring i henhold til planlagt kompetanse.
• Vurderes resultatene i dag tyder mye på lavere fullføringsgrad tre til fem år frem i tid. Utfordringene er redusert skoleårsbestått, flere ungdommer i OT og at elevenes forutsetninger fra grunnskolen er gått tilbake. 

Resultater i dag 

Resultater i Agder i dag har vist god fremgang på flere områder. Skoleårsbestått har økt betydelig siste årene, og ligger på et høyere nivå enn før pandemien. Tilbakegangen våren 2023 kan forklares med gjeninnføring av eksamen etter pandemien, noe som gjelder hele landet. Videre har elevene bedre progresjon fra Vg2 yrkesfag til Vg3, søkere får læreplass, og lærlingene kommer i stor grad ut med fag- eller svennebrev ved avsluttet opplæring. 

Som beskrevet over er det imidlertid fare for at gjennomføringsgraden vil reduseres om noen år. Utfordringene som sees i dag, er i stor grad de samme som sees i 5/6- årsgjennomføringen. Skoleårsbestått ble redusert våren 2023, og da spesielt innenfor studieforberedende programområder. Reduksjonen kan i hovedsak knyttes til ikke bestått i fag (stryk). 

Yrkesfag viser stabile resultater etter pandemien. Likevel avbryter for mange ungdommer opplæringen, over 13 pst etter Vg2 yrkesfag. Flere ungdommer faller ut av opplæringen, og de har oppfølgingsbehov gjennom OT. Økningen ser ut til å fortsette høsten 2023. Agder fylkeskommune har i saken Bedre levekår, satsing på unge i Agder, fylkestingssak 41/23, beskrevet det videre arbeidet med felles tankesett og innsatsområder for at ungdom skal fullføre sin utdannelse og komme i arbeid. 

Grunnskolepoeng er den viktigste forutsetningen for gjennomføring i videregående opplæring. Da er det utfordrende at Agder har lavest grunnskolepoeng i landet, og er det eneste fylket med lavere grunnskolepoeng våren 2023 enn før pandemien.

Økt gjennomføring på yrkesfag 

Økt gjennomføring på yrkesfag har det siste halvannet årene vært en viktig satsing. Positivt her er at skoleårsbestått innenfor yrkesfag holdt seg stabilt skoleåret 2022-23 sammenliknet med før pandemien. 

Videre får de fleste søkerne læreplass. Formidlingsgraden i Agder viser at skolene har gjort mye bra med å klargjøre elevene for arbeidslivet. Og er det søkere som har behov for ekstra støtte på arbeidsplassen, så er midler stilt til disposisjon etter bestemte kriterier. Dette gir arbeidslivet trygghet til å ta inn lærlinger med behov for ekstra oppfølging. 

Til tross for positiv utvikling er skoleårsbestått på yrkesfag fortsatt lavere enn for studieforberedende utdanningsprogram. Formidlingen til læreplass forteller ikke historien om søkerne som ikke er kvalifisert til å bli lærling. Ungdom med manglende vurdering i fag eller for mange stryk er ikke kvalifisert for læreplass. Dette er ofte ungdommer med ulike typer utfordringer, men en fellesnevner er at de står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Det er her videregående skole kan utgjøre en forskjell, og klare å kvalifisere flere. Satsingen på yrkesfag, gjennom helhetlige yrkesfaglige utdanningsløp (HYFU), innebærer at elevenes sluttkompetanse skal være førende for arbeidet med ungdommene allerede fra oppstart i Vg1. Karriereveiledning og systematisk bruk av yrkesfaglig fordypning (YFF) skal bidra til at elevene følges tett opp frem til sin sluttkompetanse. Karriereveiledning skal bevisstgjøre elevene i deres interesser og motivasjon, og utprøving av fag innenfor YFF. Dette skal føre til at elevene er yrkesforberedte, og klare for neste steg i utdanningen eller arbeidsliv. 

Gjennom tildeling av midler fra Kunnskapsdepartementet og omfordeling av midler til Vg3 fagopplæring i skole er årlig ca 28 millioner kroner lagt inn i dette arbeidet. Noe av midlene går til oppfølging av elever som ikke har fått læreplass (tidligere Vg3 fagopplæring i skole), mens andre midler er gått til ungdomsveiledere, oppfølging i YFF og andre tiltak som fremmer fullføring av videregående opplæring. 

Det er også verdt å omtale at Universitetet i Agder har utarbeidet et eget etter- og videreutdanningsstudium på YFF: Yrkesfaglig fordypning for yrkesfaglærere – utvikling av struktur, innhold og vurdering i faget. Studiet er på 30 studiepoeng, og første gruppe på 17 lærere fra Agder skal opp til eksamen våren 2024. 

Fag- og yrkesopplæring har gjennomført en egen undersøkelse om fremdriften i arbeidet med helhetlige yrkesfaglige utdanningsløp (HYFU). Svarene peker på at mange tiltak er igangsatt. Systematisk bruk av elevsamtaler, kartlegging og tidlig innsats i møte med elevene er en faktor. Videre er det mer fokus på karriereveiledning og bevissthet knyttet til utplassering i bedrift. Alternative opplæringsløp, f.eks 1+3 (et år i skole og tre år i lære) og 0+4-løp, brukes også ved behov. Forsterket språkopplæring er et prioritert område for å klargjøre elever med annen språkbakgrunn til videre opplæring i bedrift. 

Tiltakene omtalt over er i hovedsak gjennomført på enkelte avdelinger ved skolene. Svarene peker imidlertid på at det er utfordrende å få hele skolen til å forstå HYFU-oppdraget og endre praksis. Tilbakemeldingene i undersøkelsen peker på at skoleeier ikke har utarbeidet en overordnet plan og tydelige forventninger til arbeidet. For å nå målene i HYFU om økt gjennomføring og bedre kvalifiserte elever på yrkesfag, er det avgjørende med en helhetlig plan, fra skoleeier og til skole, lærer og elev.