Rognplante som er beitet hardt over lengre tid. Her sees både ny og gammel kvistbeiting. Morten Meland

Dette bidrar til at mange elger blir små og tynne og får færre kalver enn tidligere. Fagfolkene anbefaler å skyte nok elg slik at elgbestanden på fylkesnivå reduseres ytterligere. 

Faun Naturforvaltning AS har gjennomført en regional elgbeitetaksering i løpet av 2025. Arbeidet omfatter alle fylkets 25 kommuner. Feltpersonell har undersøkt hvordan elgen forsyner seg av sin favorittmat om vinteren. På 539 lokaliteter har det blitt kartlagt hvor mye elgen spiser av beiteplantene rogn, osp, selje, furu, bjørk og eik. Dette kalles beitetrykk.

Basert på undersøkelsen kan forskerne si noe om elgens tilgang på den beste kvalitetsmaten som gjør elgen stor og produktiv. Tilsvarende undersøkelser ble gjort i 2017 og 2021, og dette gjør at det er mulig å se utvikling over tid.

Bedre resultater enn i 2021

Resultatene viser at elgens tilgang på næringsrik mat har blitt bedre siden 2021. Mens det kun var tre kommuner med bærekraftig beitetrykk i 2021, er det nå femten kommuner hvor beitetrykket ligger under beiteplantenes kritiske tålegrense. I fire kommuner er det nå et svakt overbeite, mens resterende seks kommuner har et høyere og moderat overbeite.  

Til tross for bedring mange steder, går utviklingen i feil retning i enkelte kommuner. Det gjelder Risør, Tvedestrand, Iveland, Vennesla, Bygland og Bykle. Resultatene viser at det er høyest beitetrykk i Setesdal, Kristiansandsregionen og i Østre Agder, og et noe lavere beitetrykk i vestre deler av Agder. Det høyeste beitetrykket finner vi i kommunene Bykle, Valle, Bygland, Froland, Iveland, Vennesla og Kristiansand.  

For fylket sett under ett, ligger beitetrykket helt på den kritiske grensen for overbeite. Resultatene støtter forklaringen om at begrenset tilgang på kvalitetsmat fortsatt er en viktig årsak til at slaktevekter og kalveproduksjon fremdeles er lav hos Agder-elgen.

Anbefaler felling av mer elg 

For Agder sett under ett, er anbefalingen å skyte mer elg enn før, slik at antall elg i bestanden reduseres noe. Det samme gjelder for Aust-Agder og Vest-Agder, dersom man ser de gamle fylkene hver for seg. Formålet med dette er å tilpasse bestandsstørrelsen til elgmaten som er tilgjengelig.  

På kommunenivå er anbefalingen at elgbestanden reduseres i alle kommuner bortsett fra Birkenes, Flekkefjord, Grimstad, Hægebostad, Lindesnes, Lyngdal, Sirdal og Tvedestrand. I disse kommunene er anbefalingen å holde bestandsstørrelsen som i dag. Ingen kommuner blir anbefalt å øke elgbestanden. 

Gledelig bedring, men liten effekt foreløpig

Bård Andreas Lassen, rådgiver i viltforvaltning i Agder fylkeskommune, mener at resultatene er gledelig lesning.

– God forvaltning handler om å tilpasse antall elg til størrelsen på matfatet. Antall elg i skogen er noe av det vi mennesker påvirker gjennom jakt. Det er positivt at mange kommuner nå ser ut til å ha et lavere beitetrykk enn tidligere. Med tanke på bestandsnedgangen som har vært de siste årene, er dette også som forventet. Vi er likevel litt overrasket over den markante forbedringen som vi ser i enkelte kommuner.

Foryngelse av elgmat. Espen Åsan

Lassen peker samtidig på at bedringen i beitesituasjonen ikke ser ut til å ha gitt ønsket effekt på elgens slaktevekter og produktivitet. Han mener kommuner, viltlag og jegere må ha tålmodighet.

– Det kan ta lang tid før vi ser positive effekter av forbedret mattilgang for elgen. Beitepåvirkede matplanter trenger tid på å komme tilbake i god vekst, og nye beiteplanter må få tid til å vokse opp. Samtidig bidrar klimaendringer, sykdom og parasitter til negativ utvikling for elgen i Agder. Dette kan gjøre det vanskelig å se effekten av forbedring i beitetilgangen. Vi er også usikre på hvordan hjortens kraftige bestandsvekst påvirker elgen. Det er mange faktorer som kan påvirke elgen negativt, og da er det ekstra viktig at elgen har tilstrekkelig tilgang på kvalitetsmat.

Lassen forklarer videre hvordan effektene av begrenset mattilgang kan vare i generasjoner.

– Vi vet at små kalver ofte vokser opp til å bli små kyr som igjen får små kalver. Dette betyr at de små elgene vi ser i dag, kan gi negative utslag på slaktevekter og produktivitet i mange år fremover. Det er rett og slett en ond sirkel som kan være litt vanskelig å komme ut av. 

Anbefaler mer jakt og smartere jakt, fremfor fredning

De siste årene har flere jaktlag i fylket gått inn for å frede elgen i håp om å øke bestanden. Lassen advarer mot dette.

– I Agder har vi brukt mange år på å redusere elgbestanden til et mer fornuftig og bærekraftig nivå. Selv om mange kommuner nå har havnet i kategorien bærekraftig beitetrykk, er det fremdeles begrensninger i elgens mattilgang. Mange kommuner ligger nært grensen mot overbeite, og det er viktig at viltlagene fremdeles bidrar til god mattilgang for elgen. Vi fraråder derfor sterkt å øke elgbestanden igjen. Inntil vi ser tydelige forbedringer i slaktevekter og kalveproduksjon, så anbefaler vi snarere det motsatte – å redusere bestanden noe.  

Lassen mener også at jegerne må tenke nøye gjennom hvilke dyr som felles. Han anbefaler å prioritere felling av kalver, ungdyr og små elg, og at de største og beste produksjonsdyrene får leve videre. Han er samtidig klar over at dette kan være vanskelig.

– Med dagens tetthet av elg, kan det gå mange år mellom hver gang en jeger får skuddsjanse på en elg. Det er derfor lett å forstå at det sitter langt inne å holde igjen et skudd på en elg man har tillatelse til å felle. I tillegg kan det ofte være vanskelig å vurdere elgens alder og vekt når man står midt oppi en jaktsituasjon. Til syvende og sist er det likevel jegerne som avgjør kvaliteten på hvilke dyr som er igjen i skogen når jakta er over. Fylkeskommunens rolle er å bidra til god fagkunnskap slik at viltlagene lettere kan forvalte elgbestanden til det beste for fremtiden.

Samarbeid om elgbeitetaksering

Den regionale elgbeitetakseringen ble bestilt av fylkeskommunens hovedutvalg for næring, kultur og miljø, Alle kommunene i fylket er med i prosjektet.  Agder fylkeskommune dekker 75 prosent av kostnadene, mens kommunene bidrar med 25 prosent. 

Les rapporten fra den regionale elgbeitetakseringen her.