Fylkesdirektør for organisasjon og tannhelse, Knut Lindland og avdelingsleder for kantine og renhold, Mats Andre Løhre viser vei med datadrevet renhold.
Tuva Løvberg Jacobsen, Agderfk
På fylkeshuset i Agder foregår det daglig testing og utvikling av fremtidens renhold. Med 330 sensorer, behovsstyrte oppgaver og roboter i samspill med erfarne fagarbeidere, er bygget en av Norges mest moderne arenaer for teknologidrevet tjenesteproduksjon. Og dørene står åpne for alle som vil lære og bli inspirert.
– Dette er et godt eksempel på hvordan vi tenker innovasjon i praksis. Teknologi og data er viktige verktøy, men det er menneskene, tankesettet og tjenesteeierskapet som skaper resultatene, sier fylkesdirektør Knut Lindland.
Fra rutine til behov
Renholdet på fylkeshuset styres ikke lenger av faste rutiner, men av faktiske behov. Sensorene registrerer bevegelse, besøkstall og forbruk av papir og håndtørk, og genererer mellom 150 og 170 oppgaver i uka. Renholderne får meldingene direkte i systemet og kan prioritere der det trengs mest.
– Dette gir bedre kvalitet og mindre sløsing – både med tid, kjemikalier og krefter, forteller avdelingsleder for kantine og renhold, Mats Andre Løhre.
Gevinst for både mennesker og miljø
Satsingen gir tydelige effekter: lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø og redusert bruk av kjemikalier. Økonomisk lønner det seg også – robotene og sensorene utnyttes effektivt, og renholdsteamet har satt et mål om 90 prosent renhold av arealene.
HMS-gevinster står sentralt. 95 prosent av støvsugingen er nå overtatt av maskiner – en oppgave som tidligere førte til slitasje og sykmeldinger. Med frigjort tid kan renholderne også bidra mer til serviceoppgaver på huset, noe som gir både økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse.
Læring og videre utvikling
Prosjektet er blitt en læringsarena for hele fylkeskommunen og samarbeidspartnere i bransjen. Universitetsmiljøene har vist interesse, og en masterstudent i KI fra UiA gjorde et dypdykk i datasettene og bruksmønstre på huset for å utforske hvordan renholdet kan optimaliseres ytterligere.
I tillegg har Asplan Viak og flere kommuner kommet på besøk for å få mer innsikt i hvordan denne teknologien kan tas i bruk i både nye og eksisterende bygg. Også på renholdsmesser og i fagfora er interessen økende.
– Vi ønsker å vise hvordan teknologi og tjenesteutvikling kan gå hånd i hånd, og dele erfaringene våre med andre. Fylkeshuset er et sted der man kan komme for å se, lære og la seg inspirere, sier Lindland.
Veien videre
Det er et enormt skaleringspotensiale i alle de 25 kommunene på Agder. Erfaringene fra fylkeshuset brukes nå som grunnlag for renholdseffektivisering i hele fylkeskommunen. Ambisjonen er å skalere fra dagens 7 500 kvadratmeter til 300 000 kvadratmeter byggmasse – og vise hvordan mennesker og teknologi sammen kan bidra til smartere, tryggere og mer bærekraftige tjenester, avslutter Lindland,