Landstinget 2024 ble gjennomført i Trondheim. KS.

KS avholdt møte i landstinget 13.–14. februar i Trondheim. Landstinget er KS' øverste organ og arrangeres hvert fjerde år, etter kommunestyre- og fylkestingsvalgene. Landstinget velger KS' politiske ledelse, og avgjør kommunesektorens politiske prioriteringer. 

Denne gangen vedtok landstinget uttalelser om flyktningsituasjonen, kommuneøkonomi, natur og arealforvaltning, totalberedskap, Nasjonal transportplan og inkludering av barn og unge. 

Delegater til landstinget fra Agder fylkeskommune var Arne Thomassen (H), Steinar Bergstøl Andersen (FrP), Jorunn E. Gleditsch Lossius (KrF) og Gro Bråten (Ap). Steinar Rørvik (FrP) møtte som vara for Bergstøl Andersen. 

Gro Bråten med flere til stede på landstinget. KS.

Regional samhandling 

For å nå de ambisiøse målsettingene i Regionplan Agder 2030, er det viktig for Agder at den nasjonale politikken utformes på en måte som understøtter våre prioriteringer. Det er derfor viktig for Agder at hoveddokumentet fra landstinget – «Kommunesektorens politiske prioriteringer 24–27» – har godt samsvar med regionplanen. Dette gjelder både med hensyn til å beskrive utfordringene fremover, og med hensyn til hovedprioriteringene KS nå har forpliktet seg til å arbeide for i kommende fireårsperiode. 

Det overordnede målet i regionplanen er å bedre levekårene og redusere klimagassutslippene.  

#vårtagder er et samlende begrep for alle aktiviteter som innebærer regional samhandling på tvers av sektorer og fagområder, og som bidrar til å nå målene i Regionplan Agder 2030 og styrke Agders posisjon nasjonalt. I #vårtagder-samarbeidet har både KS Agder og Agder fylkeskommune sentrale koordineringsroller. 

Samhandlingsstrukturen i #vårtagder. Agder fylkeskommune.

Bedre samferdselstilbud  

Et viktig tema i landstinget var å understreke statens ansvar for å sette fylkeskommunene i økonomisk stand til å levere gode samferdselstilbud til innbyggerne. KS skal arbeide for at Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 må ta fylkesvegene på alvor.  

De siste ti årene har vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene fordoblet seg, og risikoen for å bli drept eller hardt skadet på en fylkesveg er nå nesten 90 prosent høyere enn på en riksveg. Landstinget forventer økning i statlige midler til vedlikehold, slik at fylkeskommunene kan redusere etterslepet. 

Landstinget forventer også forutsigbare rammer for kollektivtransporten, og mener satsingen på gange, sykkel og kollektivtransport i store og mellomstore byområder må fortsette. Utslippsfri kollektivtransport må levere gode tjenester til reisende gjennom hele året.  

Felles ansvar for økt naturmangfold 

Kommunesektoren vil også ta ansvar for å nå målene i FNs naturavtale. Dette vil kreve endringer i arealpolitikken i kommuner og fylkeskommuner. Dette gjøres best gjennom langsiktig planlegging og gode lokaldemokratiske prosesser.  

Landstinget ønsker å styrke samarbeidet mellom kommuner, og med fylkeskommunene i en koordinerende rolle. Fylkeskommunene bør få et samlet ansvar for kartløsninger som viser forbrukt og planlagt arealbruk, samt ulike naturtyper. Dette vil være et viktig planleggingsverktøy, for å sikre balanse mellom utvikling og naturhensyn.   

Agder har vist veg i dette arbeidet, og Agder fylkeskommune har allerede presentert et helhetlig arealregnskap for Agder. 

Økt beredskap 

Ved ekstremvær og store, uforutsette hendelser må kommuner og fylkeskommuner ha forutsigbarhet for at staten tar det økonomiske ansvaret for merkostnadene. 

Landstinget mener at regjeringen må ta initiativ til å tilpasse beredskapssystemet vår tids utfordringer. Samfunnssikkerhet må sees i en helhetlig sammenheng. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter må samarbeide mye tettere i en moderne totalberedskap. 

Hva er KS? 

KS er kommunesektorens interesseorganisasjon, utviklingspartner og landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. KS representerer kommunene og fylkeskommunene sine interesser i forbindelse med forberedelse og iverksettelse av nasjonal politikk.  

KS arbeider for en selvstendig og nyskapende kommunesektor, og har regelmessige konsultasjonsmøter med regjeringen. 

Hvordan styres KS? 

De viktigste organene i KS er landstinget, landsstyret, hovedstyret og fylkesstyrene. 

Landsstyret i KS består av 54 representanter, og er KS’ øverste organ i fireårsperioden mellom landstingene. Landsstyret møtes minst to ganger i året, og avgir ofte formelle uttalelser om ulike temaer i forbindelse med sine møter. Fra Agder fylkeskommune ble Gro Bråten (Ap) valgt som medlem av landsstyret for perioden 2024–2028. 

Hovedstyret ivaretar den daglige, politiske ledelsen av KS og setter i verk landstingets og landsstyrets vedtak. Landstinget gjenvalgte Gunn Marit Helgesen (H) som leder av hovedstyret for perioden 2024–2028. Helgesen har tidligere vært fylkesordfører i Telemark.  

Helgesen ble gjenvalgt som leder. KS.

Første nestleder ble Odd Stangeland (Ap), mens Aud Hove (Sp) ble valgt som andre nestleder. Ordfører i Kvinesdal kommune, Per Sverre Kvinlaug (KrF), ble valgt som fast medlem av hovedstyret. Hovedstyret møtes normalt ti ganger i året. 

I tillegg til de nevnte organene har KS flere utvalg, blant annet fylkesordførerkollegiet hvor fylkesordfører Arne Thomassen (H) er medlem. 

For regionene er fylkeskontorene er koordinert gjennom åtte regionkontorer. 

Les mer om landstinget og vedtakene som ble gjort