For første gang ble det felt flere hjort enn elg Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS

Agder fylkeskommune har i flere år fått laget en rapport som samler data fra forrige jakt. Rapporten, laget av Faun Naturforvaltning AS, bygger på informasjon fra jegere i Agder, som rapporterer etter jaktsesongen. Den gir også råd om hvordan hjorteviltet bør forvaltes i hver kommune.

Høsten 2024 ble det satt nye rekorder i Agder både for hjort og elg. For hjorten ble det en ny historisk fellingsrekord, mens for elgen var det et nytt lavmål i antall felte dyr.

Når det gjelder elg, ser vi at jegerne tenker mer langsiktig og vurderer hvilke dyr som bør få leve videre for å sikre neste års produksjon, i stedet for å fokusere på mest mulig kjøtt på kort sikt.

Katrine Skajaa Gunnarsli, rådgiver i Agder fylkeskommune, sier at rapportene gir viktig informasjon om bestanden.

– Fellingsdataene kan si oss mer enn bare antallet dyr som felles - for eksempel kan vi se at veksten i hjortebestanden nå ser ut til å stabilisere seg, og bestandskondisjonen, altså indekser som sier noe om produksjonsevnen, fortsatt er akseptabel.  For elg derimot er bestandskondisjonen fortsatt dårlig slik den har vært over en tid nå.

Elg

I 2024 ble det felt 1136 elg av en kvote på 2240 dyr, noe som er betydelig færre enn i 2023 (1343). 

Jakttrykket, altså hvor mange som jakter over hvor mange dager, er redusert noen steder, og dette kan forklare noe av nedgangen, men dataene viser at elgbestanden fortsatt minker. Indeksene for «sett elg» og «felt elg» viser at bestandstettheten har sunket svakt siste femårsperiode.  En reduksjon i bestanden burde ført til en forbedring i bestandskondisjonen, altså elgens produksjonsevne. Bestandskondisjonen er imidlertid fortsatt dårlig. Antall elgkuer med kalv synker, og kalvene fødes små.

– Elgen trives ikke spesielt godt i Agder for tiden, sier Gunnarsli. Dette skyldes flere faktorer, inkludert klimaendringer med tilhørende utfordringer med parasitter, kan klart være medvirkende, og også hjortens inntog til landsdelen.

– Vi har ikke så høye bestander av hjort at det er direkte konkurranse om beiteressurser for elgen, men indirekte konkurranse gjennom økt smittepress, kan virke negativt for elgen, forklarer Gunnarsli videre.

Flere områder, spesielt langs kysten, har lav kalveproduksjon. Dette betyr at elgbestandene i disse områdene ikke vil vokse mye, og vi får et lavere høstingsoverskudd.

Det ser ut til å være en endring i den økologiske bæreevnen for elg i Agder, og at det trolig ikke er grunnlag for den bestandstettheten vi har hatt, sier Gunnarsli. I alle fall ikke langs kysten av Agder.

Alt er likevel ikke helt «bekmørkt»; det finnes felte individer, også i kystområdene, med gode vekter. Dette viser at det finnes individ som håndterer forholdene bedre enn andre. Selv om produksjonen er lav, bør man ikke «totalfrede» elgen. Ved å frede sparer man på «skrante» dyr som er dårlige bidragsytere inn i bestanden. Ut ifra et føre-var prinsipp bør elgbestanden ikke økes, men holdes på et bærekraftig nivå.

– Og så blir det spennende å se hva resultatet av årets elgbeitetaksering blir, fortsetter Gunnarsli. Faun skal på oppdrag fra kommunene og fylkeskommunen gjennomføre en ny elgbeitetaksering for Agder i 2025. Dette er den 4 runden med beitetaksering i Agder, og vi får dermed en tidsserie for dataene som er ganske unik i nasjonal sammenheng.  

Hjort

Hjorten er fortsatt den viktigste jaktressursen i fylket. I 2024 ble det felt 1832 hjort, omtrent samme antall som året før. Fellingstallene har mer enn tredoblet seg de siste ti årene.

– Men den tydelige bestandsveksten vi har sett siden rundt 2010, ser ut til å ha avtatt noe det siste året, sier Gunnarsli. Det må også bemerkes at det er store forskjeller innad i fylket, der noen kommune har fortsatt en bestand i vekst, mens andre har stagnert veksten eller er i tydelig nedgang.

Bestandskondisjonen hos hjort har holdt seg forholdsvis stabil, men med en liten nedgang i gjennomsnittlige slaktevekter, spesielt for kalv. Med økende tetthet i enkelte områder, kan det forventes en negativ utvikling i kondisjon. Gunnarsli mener det er viktig å stabilisere bestanden på fylkesnivå og tilpasse jaktuttaket etter hvor hjorten faktisk er, noe som vil innebære et større jaktuttak i enkelte områder, og mindre uttak i andre områder.

Forholdstallet mellom kolle og bukk sier noe om hvor stor produksjon som er mulig å ha. Et for høyt tall her, kan bety at bestandsveksten blir høyrere enn man ønsker. I fjor ble det observert 1,6 kolle per bukk, noe som må sies å være bra med tanke på målet om å ha en bærekraftig bestand.

– Slaktevektene er fortsatt akseptable sett for Agder samlet, men det er viktig at hjortebestanden ikke fortsetter å skyte i været, sier Gunnarsli. Det er i hovedsak vi, gjennom jakt, som styrer utviklingen av hjortebestanden, sier Gunnarsli. Utfordringen ligger i å kontrollere bestandsveksten og stabilisere bestanden på et bærekraftig nivå.

Dokumenter:

• Elg og hjort i Agder 2025, FAUN RAPPORT R003 | 2025
• Beiteskadekartlegging på skog fra hjort i Agder, FAUN RAPPORT R40 | 2024
• Beiteskader fra hjort i Agder, FAUN RAPPORT R21 | 2023

Dokumenter kan leses her på Faun sin hjemmeside.

Nyttige lenker:

Nasjonal database fra jakt på blant annet elg og hjort: Hjorteviltregisteret.no

Veileder for forskrift om forvaltning av hjortevilt: M478.pdf (miljodirektoratet.no)

Miljødirektoratet om jakt: jakt, felling, fangst og friluftsliv - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).

Forskrift om forvaltning av hjortevilt: https://lovdata.no/forskrift/2016-01-08-12

Forskrift om jakt- og fangsttider: https://lovdata.no/forskrift/2017-01-25-106