Loshavn ligger ytterst i havgapet Bjarne Tresnes Sørensen/Agder fylkeskommune

Eikvåg er eldst av de to uthavnene og her har det vært bebyggelse siden minst 1600-tallet. Hummereksport var svært viktig for denne havnen. I Loshavn kom bebyggelsen først etter 1720 og som navnet tilsier var det mange Loser her. Begge havnene ligger lett tilgjengelig for å seile ut på storhavet og dette gjorde dem til gode havner for Loser, og ikke minst Kaprere. 

Kaperbrev utsendt 29.01.1808 for skipet Dorthea Carine, ført av Michael Olsen og eid av kjøpmann Henrik Carstensen. Statsarkivet i Kristiansand. Lisens: CC BY NC ND 4.0.

Med dunderne kanobrøl ble Danmark-Norge dratt inn i Napoleonskrigen i september 1807. Etter flåteranet på reden i København sto landet igjen uten en slagkraftig marine. Tiden var inne for kaprere! Norske handelsskip, fiskebåter og losskøyter ble utstyrt med kanoner, gevær og kaperbrev som gjorde det lovlig å borde fiendens skip og overta både skipet og varene om bord, i kongens navn. De kaprede skipene ble kjent som priser. De ble ført i havn hvor det ble holdt egne rettsaker, priserett. Ble fartøyet dømt som lovlig prise ble skip og last solgt på auksjon, og pengene ble delt mellom rederen og mannskapet.

Rekorden for flest fiendtlige fartøy tatt av et kaperfartøy innehar Veiviseren. 1808 ble denne Søllingskutteren utstyrt med noen kanoner og en besetning på 20-30 mann. De første årene var det Tønnes Jahnsen som var kaptein før hans fetter Jonas Jonassen overtok. Totalt tok Veiviseren 23 fiendtlige fartøy. 

I Loshavn var det på det meste 34 kaperskip. Flere av innbyggerne her var involvert i kaperdriften, enten på skipene eller i forbindelse med utrustningene av skipene. For noen var dette veldig innbringende. I dag kan vi fremdeles se spor etter kapervirksomheten 

Kaperhuset i Loshavn Agder fylkeskommune

Kaperhuset ble bygget i 1812 av kaperkaptein Tønnes Tønnesen, og er kjent for sin store størrelse og grønne dør. Huset står som et vitne på hvor innbringene kapertjenesten var. I dag er huset også kjent som Sundtehuset, etter familien som har eid det siden 1951 og huset ble fredet i 1970.