Usynlig men viktig
Hun fortsetter: – Kvinnehelsen er usynlig på jobb, men den er der likevel. Det overrasker meg at dette ikke har fått fokus før. Gjennom de siste årene har kvinnehelse og sykefravær fått mye fokus i samfunnsdebatten. Kunnskap om både kvinners helse og arbeidsmiljøet i de typiske kvinneyrkene er viktig for å forstå mer om kvinners arbeidsdeltakelse. Det forteller Marianne Gjellestad, som planlegger disputas/ forsvar for sin doktorgradavhandling fredag 13. desember på UiA.
Hva er det du har gjennomført?
- En offentlig sektor-phd, altså en doktorgrad i offentlig sektor i et samarbeid mellom arbeidsgiver, universitetet og forskningsrådet. Prosjektperiode 2021-2024. Tittel på avhandlingen: «Kvinnehelse og arbeid i et folkehelseperspektiv: Hva betyr kvinners helse for deltakelse i arbeidslivet?»
Kjønnsnøytralitet = mann som norm
Hvorfor ville du forske på nettopp dette?
- Vi har manglet en bit i kunnskapen om kvinners arbeidshelse – vi har vært opptatt av kvinners høye sykefravær, men ikke av kvinners helse i denne sammenhengen (!). Som tidligere jordmor så jeg et gap her da jeg begynte som rådgiver i HR-avdelingen i fylkeskommunen og jobbet med sykefraværsoppfølging på systemnivå. Kvinner og menn har ulik kropp, mens HMS-arbeidet er «kjønnsnøytralt» - dvs at det har mannen som norm, og kvinners helse og livsfaser er i liten grad inkludert eller tatt hensyn til.
Individuelle løsninger er feil fokus
Hva i forskningen din har overrasket deg?
- At dette ikke har fått fokus før. Gjennom de siste årene har temaet fått mye fokus i samfunnsdebatten, og kunnskap om både kvinners helse og arbeidsmiljøet i de typiske kvinneyrkene er viktig for å forstå mer om kvinners arbeidsdeltakelse. Den manglende anerkjennelsen av kvinners helse i arbeidslivet er gjennomgående i våre funn – kvinnehelsen er usynlig på jobb, men den er der likevel. Og både kvinnelige ansatte og deres arbeidsgivere bruker mye energi på å finne individuelle løsninger på det som burde bli behandlet som kollektive anliggender, med strukturelle tiltak.
- Derfor ønsker jeg å sette kvinnehelse og arbeid på agendaen: Denne forskningen er kun en start på et felt hvor det trengs mye mer kunnskap, og jeg håper at jeg kan være med på å tydeliggjøre dette behovet. Den offentlige utredningen på kvinners helse som kom i fjor ( NOU 2023:5 Den store forskjellen – lenke under artikkelen, siste knapp) peker også på hvordan kvinners helse har blitt nedprioritert- og kvinnehelse og arbeidsliv ble her løftet fram som et av områdene som skulle prioriteres.
Forskningen har allerede fått oppmerksomhet
Hva skjer nå videre?
- Jeg har blitt invitert i veldig mange fora, både i offentlig og privat sektor, i Agder og andre steder i Norge, og jeg opplever at det er stor interesse for temaet. Vi fortsetter å samarbeide med universitetet framover, og blant annet arrangeres det i januar Norges første studie i kvinnehelse. Ellers er det mye foredragsvirksomhet eksternt, og internt i fylkeskommunen samarbeider jeg på tvers i organisasjonen innen temaene. Men først blir det disputas/ forsvar for doktorgraden, avslutter en spent Marianne Gjellestad, som avslutter med å sende en takk til alle informanter som stilte opp i forbindelse med forskningsarbeidet.
UiA om disputasen (når og hvor)
Phd-avhandlingen
NOU 23:5 Den store forskjell