Når krig truer kulturarven

Hva gjør vi når krig truer kulturarven vår? Dette er et spørsmål Vasyl Rozhko måtte spørre seg da krigen kom til Ukraina. 

En mann sitter foran en mettalflate. Sitter i en slitt og falleferdig b ygning hvor det vokser planter langs veggene. Fotografi - Klikk for stort bildeVasyl Rozhko, grunnlegger av HeMo og leder for Tustan NGO Iryna Sereda

Kulturarven er en av grunnstammene for hvem vi er. Når kulturarven trues, trues også vår identitet og selvfølelse. Derfor er det viktig å dokumentere, sikre og formidle den før det er for sent. Med Russlands invasjon av Ukraina ble kulturarven et krigsmål. Dette kommer av at i Putins ideologi finnes det ikke noe separat ukrainsk identitet og kulturarv. Det er derfor blitt et mål å ødelegge kulturminner som strider mot denne ideologien. Da er det viktig å huske at ødeleggelse og målrettede angrep på kulturminner er en krigsforbrytelse. Vasyl Rozhko, leder for «Lviv Regional Tustan NGO», kunne ikke tillate at dette skjedde. Kort tid etter invasjonen ble HeMo, Ukrainian Heritage Monitoring Lab, stiftet. Målet er å umiddelbart dokumentere krigens destruksjon av kulturarv, digital dokumentasjon av kulturarven som står i fare for ødeleggelse, samt opplæring av museumsansatte i digitalisering av egne samlinger, med mer. Prosjektet skjer i samarbeid med Crisis Inventory and Leap to Digitization of Museum Registers, finansiert av EU.

Et trefort bygd inn blant berg. Illustrasjon - Klikk for stort bildeM. Rozhko, V. Rozhko, and V. Mishchenko. M. Rozhko, V. Rozhko, and V. Mishchenko.

Mye av inspirasjonen for dokumentasjon av kulturarven har Vasyl Rozhko hentet fra arbeidet med Tustan, en klippefestning i den ukrainske delen av Karpatene. Festningen var i bruk fra 800 til 1500-tallet. Her utviklet teamet til Vasyl teknikker og rutiner for dokumentasjon og arbeid med å dokumentere kulturarven. Dette arbeidet ble utgangspunktet for HeMo. I tillegg bygger mye av dokumentasjonsarbeidet på erfaringer gjort i felten i Sør-Ukraina i 2014-2016 etter Russlands annektering av Krym. Noe som ble klart under dette feltarbeidet var hvor mye kunnskap som ikke var samlet inn. Et eksempel ser vi fra Odessa: Da Vasyl kom dit hadde han med en liste over 21 kjente museer, og dro derifra med dokumentasjon fra 39, nesten dobbelt så mange. Det var klart at det var et stort gap i kjent og faktisk kunnskap. Det er derfor det er så viktig å samle inn og dokumentere i fredstid, så det faktisk er mulig å vite hva som er i fare og går tapt, og lage planer for hva vi kan og skal prioritere å redde ved en krisesituasjon. I krig og krisesituasjoner er det for sent. 

En viktig bit av arbeidet er å gjøre det innsamlede materialet tilgjengelig. Dette har HeMo gjort i samarbeid med Penn Museum i USA. Sammen har de bidratt til at kulturarven i Ukraina sikres digitalt, dokumenteres til et bredt publikum og dermed er gjort tilgjengelig. Dette arbeidet gjør at flere kan ta del i fortellingen og kulturarven blir dermed demokratisert.

Fire menn og fire kvinner står i en trapp og smiler. To av dem holder opp bøker. Fotografi - Klikk for stort bildeSøndag før ICOM-ICR konferansen hadde Vasyl Rozhko (HeMo) og Deborah Ziska (Penn Museum) middag med Arne Thomassen, Kristin Tofte Andresen og andre representanter fra Agder fylkeskommune og ICOM. Agder fylkeskommune

I forbindelse med ICOMs konferanse for regionale museer var Vasyl Rozhko invitert til Agder som keynote speaker. Her delte han sine erfaringer med kollegaer fra hele verden. Vi er beæret over å ha fått besøk fra Vasyl Rozhko og ha vært vertskap for ICOMs konferanse for regionale museer. 

Agder fylkeskommunes kulturarvberedskapsteam forteller:

Erfaringene fra krigen i Ukraina viser at kulturarv bør inngå i samfunnets beredskapsarbeid før en krise oppstår. Ødeleggelsene av kulturminner har ført til anbefalinger fra EU-kommisjonen om å inkludere kulturminner i risikoanalyser og beredskapsstrategier på alle nivåer. Dette er like relevant for Norge som for Ukraina. Gjennom Haag-konvensjonen er Norge forpliktet til å beskytte kulturarven i fredstid, noe som understreker behovet for å integrere kulturarv i nasjonalt og lokalt beredskapsarbeid.