Agder har i mange år satset på yrkesfag i skole og sammen med arbeidslivet, skaffe nok læreplasser. Dette gir viktig kompetanse i regionen. Men først etter fag-, eller svenneprøve kan kandidaten kalle seg fagarbeider.

Avgjørende og litt usynlige

- Prøvenemndene er en viktig brikke i utdanning av fagarbeidere. Medlemmene i prøvenemndene oppnevnes etter forslag fra partene i arbeidslivet. Oppnevningen starter med en politisk sak til yrkesopplæringsnemnda og hovedutvalget for utdanning og folkehelse og fortsetter med et tett samarbeid med partene i arbeidslivet, forklarer Even Haldorsen, som har ledet dette arbeidet. Han forteller videre at det er avdeling for fag- og yrkesopplæring i Agder fylkeskommune som har ansvaret for opplæring av alle prøvenemndsmedlemmene.

Det siste halve året har 534 prøvenemndsmedlemmer gjennomført en tre trinns opplæring. De skolerer seg til å være sensorer på over 2.500 fag-, og svenneprøver de neste fire årene.

Hva er en prøvenemnd?

Medlemmene i en prøvenemnd har ansvar for å lage fag- og svenneprøver og å vurdere dem. Hver eneste fagprøve som gjennomføres har to fagpersoner fra den aktuelle prøvenemnden. Fag med mange kandidater (som helse og oppvekst og bygg og anlegg) har opp til 45 nemndmedlemmer, mens fag med få kandidater kanskje har bare tre til fire nemndmedlemmer.

 Hvem oppnevner personer til prøvenemnder?

• Forslag til prøvenemndsmedlemmer kommer fra partene i arbeidslivet. De fleste er spilt inn fra NHO og LO.
• Oppnevning av prøvenemnder følger kommune- og fylkestingsvalg, og medlemmene blir oppnevnt for fire år.
• Hvilke prøvenemnder et fylke har bestemmes gjennom politisk behandling, forslag fra Y-nemnda og hovedutvalg for utdanning og folkehelse.
• Denne perioden er det 534 prøvenemndsmedlemmer fordelt på 86 prøvenemnder. Blant disse er i denne oppnevningen rundt halvparten nye og halvparten gjenvalgte medlemmer. 

Agder fylkeskommune utbetalte opp mot 30 millioner kroner for frikjøp av nemndmedlemmer fra deres arbeidssted og godtgjørelse for arbeidet i prøvenemndene i 2024.

Mye nytt i år 

Fagfornyelsen eller Lk20 betyr at prøvenemndene får kandidater som skal vurderes etter helt nye læreplaner, i nye fag, som for eksempel flere IT-fag, dyrefaget. Noen fag er helt nye, mens noen, som Ferskvarehandlerfaget, er sammenslåtte fag fra sjømathandlerfaget og butikkslakterfaget.

Alle fag har fått nye læreplaner, og som prøvenemndene må forholde seg til. De skal vurdere fag-, svenne-, og kompetanseprøver faglig, men også vurdere kandidatenes kompetanse innenfor tverrfaglige temaer som blant annet bærekraft, medborgerskap og folkehelse.

Prøvenemndene, som i hovedsak har sin daglige jobb i arbeidslivet og ikke i skole, har for å møte disse nye læreplanene fått en tredelt opplæring. I opplæringen er det et nettbasert kurs og et samlingsbasert kurs, som legger vekt på vurderingsfaglig kompetanse. I tillegg har det vært en samling for hver nemnd der de har jobbet med hvordan enn lager eksempler på gode fagprøver og kriterier for å vurdere fagprøvene, basert på alt som er nytt etter LK20