Prosedyre for byggeprosess og anskaffelser

Prosjektet ble gjennomført i en periode med et krevende risikobilde. Til tross for dette er prosjektet levert til avtalt tid, innenfor budsjett og med avtalt kvalitet. Ved å konkurrere på eie og leie har en valgt den økonomisk mest fordelaktige kontraktsmodellen. Fylkeskommunen har lavere netto utgifter (avdrag og ned betaling av lån) i et helt nytt bygg, med eid tomt, mye nytt inventar samt helt nye digitale løsninger, enn det som ble betalt i leie i Tordenskjoldsgate 65.

Eiendomstrategi

Eiendomsstrategien er sentrert omkring målsetninger tett knyttet opp til bærekrafts-perspektivene i Regionplan Agder 2030; økonomisk, klima- og miljømessig samt sosial bærekraft. Bærekraftmålsetningene skal gjennomsyre alt arbeidet som gjøres innenfor eiendomsområdet i Agder fylkeskommune.

Modellen viser en struktur i arbeidet med en eiendomsstrategi. Økonomisk, sosial, klima- og miljømessig arbeidskraft skal sees i sammenheng med Investering og utvikling, forvaltning og leie, drift og vedlikehold. 

Eiendomsstrategien har blitt videre detaljert nedover i mer detaljert retningslinjer for bærekraft og prosjektspesifikke målsetninger for fylkeshusprosjektet. Dette har også blitt gjort i prosjektet Nytt fylkeshus, og på denne måten har en etablert både generelle og prosjektspesifikke ambisjoner og føringer for prosjektet.

Leverandørutvikling

Målsetningen i både anskaffelsen, men også i selve gjennomføringen, har vært å stimulere til innovasjon, nytenkning og pilotering. Dette for å sikre et best mulig sluttprodukt for fylkeskommunen, men også å gi næringslivet en arena for å skaffe ny kompetanse og gjennom dette fremtidig konkurransekraft.  

At en valgte å konkurrere på antall kilo CO2 som et konkurransekriterium i konkurransen, må ansees som nybråttsarbeid. Dette ble gjort ved å spille på leverandørenes kjennskap til kost- /nytteeffekten av klimavennlige tiltak, materialer og kjøretøyer. Dette har i tillegg til å utvikle både entreprenør-, maskinentreprenør og rådgiveres kompetanse også bidratt til utvikling av materialprodusenter som ønsker å satse på nyvinning og innovasjon i regionen.  

Økonomi

Konkurransen om nytt fylkeshus ble gjennomført på en måte hvor en både etterspurte tilbud på eide arealer og leide arealer fra tilbyderne. En kunne velge prismekanisme i etterkant av konkurransen. Dersom vi ser eiealternativet og tilhørende kontantstrømmer i et 30 års perspektiv, opp mot leiealternativene for tilsvarende periode (eks.mva), har vi beregnet oss frem til at leiealternativene for vinnende tilbyder er 83 % dyrere enn det tilbudte eiealternativ. Det lønner seg altså å eie fremfor å leie tilsvarende bygg.

Prosjektet er levert innenfor den økonomiske rammen. Tidlig i byggeprosjektet ble det klart at det var flere utfordringer knyttet til økonomiområdet for både leverandører og byggherren. Krigen i Ukraina, transportutfordringer av varer som en senkonsekvens av Covid samt den sterkt økte strømprisen påvirket både entreprenør og byggherre er eksempler på dette. Gjennom tett prosjektstyring, utvist fleksibilitet fra alle parter, samt løsningsorientert dialog har en klart å holde de økonomiske rammene i svært urolig økonomisk tid.

Ombruk av møbler

Ombruk av møbler har vært et premiss for prosjektet fra en tidlig fase. Gjennom systematisk arbeid og kartlegging har en klart å oppnå en gjenbruksprosent på møbler i arbeidsetasjene på mer enn 52 %. Dette i seg selv har medført en besparelse på ca 50 tonn CO2. 

Møblene i det gamle fylkeshuset og St. Gården ble derfor registrert i Loopfront allerede våren 2023. Interiørarkitektene valgte ut 660 produkter som dermed ble flyttet inn i nytt fylkeshus. Det ble også kjøpt inn 80 brukte møbler fra Oslo-markedet. Alt ble vasket og renset eller trukket om og redesignet før flytting. Vi mener derfor at de brukte møblene ikke reduserer kvalitetsopplevelsen i det nye fylkeshuset.  

Av øvrige produkter i det gamle fylkeshuset ble ca. 2400 produkter tatt i bruk på 17 ulike fylkeskommunale lokasjoner, 100 ble solgt og ca. 1000 produkter ble gitt bort til nabokommuner, bedrifter, ansatte og andre. Etter å ha formidlet og sørget for utlevering av 3400 produkter endte vi opp med 770 produkter som ble demontert og kildesortert og levert til gjenvinning. Dette var hyller, skap, skuffeseksjoner og ukurante skrivebord. Av 4200 gjenstander i det gamle fylkeshuset fant vi altså videre anvendelse for 81 prosent, og praktisk talt alt det øvrige gikk til materialgjenvinning.

Som et resultat av prosjektet er det laget «Reglement for ombruk og avhending av møbler og løsøre» og «Rutine for avhending av møbler og løsøre».  Loopfront som digitalt ombruksverktøy (intern «Finn.no») har fått 250 interne brukere, og det legges ut annonser og handles mellom disse basert på det som er overflødig rundt om på lokasjonene våre. Ombrukssatsingen knyttet til nytt fylkeshus har dermed gitt oss et springbrett for videre satsing på ombruk, også ut mot eksterne aktører.  

Vi har brukt Bølgen Bærekraftsenter både til kartlegging av produkter og salg/avhending til eksterne. Det har bidratt til å utvikle deres funksjon som OmbruksHUB Sørlandet.

Agder fylkeskommune

Reduserte klimagassutslipp

Prosjektet har levert et gjennomgående klimaprosjekt. Tydelige krav i prosjektets styringsdokument, innovative klimaevalueringer i anskaffelsesfasen, lavt klimaavtrykk og god leverandørutvikling på klimavennlige løsninger i byggeprosessen, høy grad av ombruk fra det gamle kontorbygget har medført at vi har et fylkeshus med store klimamessige gevinster.

Klimagassutslippene på materialbruken er redusert med ca. 1000 tonn sammenliknet med tilsvarende standard bygg. Bygget er utformet med sikte på lang levetid. Lang levetid og lavt energiforbruk er viktige faktorer som påvirker byggets klimafotavtrykk. 

Ved å ombruke møbler framfor å kjøpe nye spares klima og miljø. Produksjon av tilsvarende møbler som de som ble ombrukt i fylkeshuset ville medført utslipp av ca. 37 tonn CO2-ekvivalenter, og tilsvarende for alle de møblene fra det gamle fylkeshuset som ble ombrukt andre steder ville medført utslipp av ca. 76 tonn CO2-ekvivalenter.  

I byggefasen ble det lagt vekt på lavt energiforbruk, en høy andel elektriske maskiner og ingen bruk av fossile energikilder. Dette gav reduserte klimagassutslipp tilsvarende ca. 7 tonn CO2 i forhold til tradisjonell gjennomføring. Utslippsreduksjonen ble mindre enn planlagt.  

Materialbruk

Materialbruken har vært sentral for å redusere klimagassutslippene i bygget. Det er også sentrale for både visuell og oppleve kvaliteter i bygget. Det å redusere bruken av stål, og fokusere på at der det brukes så er det resirkulert,  bruke lavkarbonbetong, i utstrakt grad lavkarbonbetong extreme, samt tre både som kledning og innvendig påvirker klimagassutslippene i betydelig grad. Ift. opplevde og estetiske kvaliteter har bruken av tre, der det egner seg best, men også gips i arealer med høye krav til brann og lydkrav har vært viktig for de opplevde kvalitetene. 

Agder fylkeskommune

Energi

Nytt fylkeshus er bygd etter passivhusstandarden. Det betyr at det er meget energieffektivt. Det beregnede energibehovet i bygningen er på 53,5 kWh pr m2 pr år, noe som er under halvparten av kravene i teknisk forskrift som krever 115 kWh pr m2 pr år. Det simulerte energibehovet for bygningen er på 178 000 kWh pr år i strømforbruk. I tillegg kommer det 110 000 kWh i fjernvarmeenergi på toppen av dette. Det er simulert at det blir bli produsert minst 178 000 kWh med størm fra solcellepanelene på taket. Ergo vil det tilførte nettobehovet for energi være på 110 000 kWh.

Det legges opp til aktiv bruk av batteripakken i bygget for å utgjevne strømpeaker. Dette vil bidra til å redusere strømkostnadene. 

Arealeffektivitet

Det tidligere fylkeshuset i Tordenskjoldsgate 65 var bygd som et sykehus. Det leide arealet i TG65 var 11 584 m2 netto, med en svært høy brutto/nettofaktor. Det vil si at det er unødig mye areal som går bort til ganger, forrom, lagerplass og lignende.  

I det nye fylkeshuset har en hatt sterkt fokus på arealeffektivitet. Dette er både bra for kostnadene knyttet til oppføring av bygningsmassen, men bidrar også sterkt til reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader over tid. Nettoarealer i fylkeshuset er 5 047 m2 netto.  

Kontorlokalene i TG65 var satt opp til å dekke 300 arbeidsplasser. Pt er det 330 arbeidsplasser i nytt fylkeshus, men bygget kan tekniske sett absorbere flere titalls nye arbeidstakere. Dette som en konsekvens av fokus på arealeffektivitet i krav- og designprosessen.  

Bygningsmessig fleksibilitet

Inntoget av nye arbeidsformer, ny teknologi og nye organisasjonsformer har i stor grad påvirket hvilke krav en stiller til kontorlokaler i dag i forhold til hva som var tilfellet for 30 år siden. 

For å understøtte fremtidig bygningsmessig fleksibilitet har en hatt fokus på følgende:  

• Bæresystemet er plassert ut mot yttervegger, og lengden på hulldekkene er standardiserte. Det vil si at en har fleksibilitet til å sette opp nye lettvegger eller fjerne slike uten at det påvirker bæresystemet. 
• Standardiserte vindusmønstre. Vinduene er plassert med lik avstand og de har en størrelse som gjør at det vil gi tilstrekkelig størrelse til mini- og multirom, eller eventuelle kontorer i en fremtidig endring, uten at en må gjøre noe med vinduene.  
• Legge strøm og nettverkskabling innfelt i yttervegger. Dette gjør at en enkelt kan montere lettvegger opp mot yttervegg uten å måtte hensynta elektroinstallasjoner som står i veien.  
• Bygge skjørt mellom arbeidssoner og gangsoner i arbeidsetasjene. På denne måten har en allerede forberedt muligheten for å sette lettvegger opp mot skjørt uten å måtte snekre skjørt tilpasset til dette i etterkant.  
• Det er valgt en dekningsgrad på 60 % i arbeidsetasjene i nytt fylkeshus. For å sikre fremtidig fleksibilitet har en tilrettelagt for at belysning og ventilasjon allerede nå dekker arealer som ikke er i bruk, hvis en ønsker å gå opp til om lag 75 % dekningsgrad.  

Kompetanse på klimavennlige byggemetoder og sirkulær økonomi

Som en del av den systematiske læringen fylkeskommunen legger til grunn i sine byggeprosjekter, sammen med tilhørende leverandørutvikling, vil en kunne bygge ambisiøse prosjekter i fremtiden hvis ønskelig. Læringen fra tidligere klimabyggeprosjekter har vært viktig, særlig fra Tvedestrand videregående skole, Fagskolen i Agder og Søgne videregående skole.  

Læringen fra Fylkeshuset i Agder blir sentral i fremtidige prosjekter og løpende utvikling av eiendomsporteføljen i fylkeskommunen.

Agder fylkeskommune